lørdag, juli 31, 2010

Charles Dickens vinkjeller med mer

I dette huset bodde Charles Dickens i en kort periode av sitt liv og her fullførte han flere av sine viktigste verker.

Nå har huset blitt et trivelig museum, et must for alle fans. For eksempel meg. (Underlig nok var det mest damer på museet da jeg var der, eller underlig og underlig ... jeg ble vel ikke akkurat forbausa!) Huset er i bydelen Bloomsbury og Dickens tilhørte selvfølgelig den berømte Bloomsbury-kretsen. (Ha ha, bare tulla nå altså, Dickens døde jo flere år jo før denne gruppa blei oppretta og dessuten spørs det om han ikke hadde vært litt for folkelig for dette selskapet! Eller hva tror du, Wirginia?)

Her har vi inngangsdøra! Endelig framme, med Store forventninger!

Her er den store forfatterens skrivebord,

og i denne monteren denne lille apen sammen med en del andre småting Dickens yndet å ha på skrivebordet sitt. (I følge dette utmerkede museet er det ganske vanlig at forfattere har slike maskoter, men kan ikke tenke meg at mange har så stilige ting som Dickens hadde!)

Og her er bordplata hvor Charles Dickens skrev sine siste ord.

Her kan vi se hagen ovenifra. (Denne er ikke opprinnelig, men er blitt opparbeidet i seinere år. Der kan man for eksempel sitte på benken og tenke over denne forfatterens storhet og kanskje føle forfatterens ånd sveve over stedet! )

Her et nærbilde av en figur som var støpt inn over døra i et annet av Dickens hjem. Nå brukt som hagepryd.

Hvis du nå absolutt MÅ ha med unga

er de "free to look at the books" in the Children's Area under forutsetning at de ikke fjerner dem! Plass til to - rolige - barn om gangen.

Her er vinkjelleren, litt slunken i dag, men regner med at den har vært mer velutstyrt på Dickens tid.

Pubben The Blue Lion i nabolaget ble oppretta i 1627 og det ville forbause meg om ikke Dickens har besøkt denne!

I Doughty Mews skal det i følge min reiseguide være en stall hvor Dickens hadde hesten(e) sin(e). Dessverre fant jeg ingen spor etter stallen, men ellers ser det ikke ut som at gata har forandret seg noe særlig siden Dickens dager.


Her beundrer mitt reisefølge fontenen i The Temple

som blir omtalt i boka Martin Chuzzlewit, en bok jeg til min store irritasjon må innrømme jeg ikke har lest. Men - aldri for seint.

Så kan det vel i det vide og det breie diskuteres om jeg burde ha tatt med andre bilder fra museet, men anbefaler heller å ta en tur selv! Jeg kan også anbefale alle å lese bøkene hans, hvis dere ikke har gjort det allerede, og hvis dere ikke vil kan dere bare ha det så godt!

Så noen PS-er igjen som har SVÆRT lite med forfatteren å gjøre:
PS 1 : Hvis vi nå MÅ ha litt tonefølge kan vi jo høre på noe med Uriah Heep, oppkalt etter en av Dickens utallige herlige burleske skikkelser, og siden jeg besøkte museet en (kanskje ikke så altfor tidlig) morgen i juli velger vi denne sangen! Som forøvrig har svært lite med Dickens å gjøre!

PS 2 : Ellers har Terje Rypdal leget en LP som het Bleak House men akkurat tittelmelodien er ikke lagt ut på Youtube.

PS 2: En fantastisk ting jeg opplevde nå – og dette har ingenting med Dickens å gjøre, er at jeg påbegynte dette blogginlegget tidligere i dag, men siden jeg har hatt ørten forskjellige gjøremål har jeg gjort litt om gangen. For å få et riktigere klokkeslett på innlegget – akkurat som om det har NOE å si - klikket jeg på ”rediger html” – ikonet, kopierte hele greia med bildene OG alt, og limte hele sulamitten inn i et nytt blogginlegg, selvfølgelig med html-koden på. Muligens det bare er jeg som er imponert!

2 kommentarer:

tussistanketank sa...

Sukk, dit må jeg dra... Har pløyd igjennom endel Dickens i det siste. Takk for tipset!

elis lesebabbel sa...

På alle måter et anbefalelsesverdig besøk!