Gyldendals nye serie Sukkerspinn er ”Feelgood-bøker for jenter som tør og vil og kan!”. Nå er det jo ikke noe nytt med bøker som har klar adresse til det ene eller andre kjønn, men det er vel ikke siden GGP-bøkene (Gyldendals gode pikebøker) det sies såpass utvetydig. (Den tilsvarende serien for gutter het GGG)
Skal man tolke serietittelen bokstavelig er serien altså ikke for jenter som IKKE ”tør, vil og kan”. For ikke å snakke om de GUTTENE som ikke har noe imot å lese andre bøker en tøffe forossguttamedmuskleroghårpåbrøstetbøker. (Hvis de nå MÅ åpne ei bok.) HVA disse jentene skal ”tørre” ”ville” eller ”kunne” er litt uklart for meg men nå begynner jeg kanskje å bli i overkant kverulant. Etter å ha lest dem kan jeg heller ikke helt skjønne hva det er med akkurat disse bøkene som krever slike spesielle egenskaper hos leseren.
Bindi-Babes; Sarisøstrene 1 av den engelsk indiske forfatteren Narinder Dhami er en helt grei historie om 3 tøffe søstre med indisk opprinnelse, som bor i England, mor er død, jentene savner moren og har ikke fått bearbeidet sorgen, faren har mye å gjøre, jentene har stor frihet og får alt de peker på, og må vise for all verden at de fikser alt. De har alt, er likt av alle, både lærere og medelever. Så flytter en tante inn, søstrene føler at friheten blir truet, og resten kan dere kanskje tenke dere. Fortellingen har en klar moral, men – her er også humor og varme. Dessuten skal forlaget ha kred for å utgi bøker om barn/ ungdom (hovedpersonen er 12) med ikke europeisk bakgrunn.
Den neste ”sukkerspinn-boka” jeg har lest heter Bryllupsplanleggerens datter. Hovedpersonen er 12 år gamle Willa, hvis mor lever av å planlegge spektakulære brylluper. Willas prosjekt er å gifte bort moren, som etter å ha blitt enke svært tidlig har et noe hmmm... avkjølt forhold til menn. Willa har en helt spesiell mann i sikte og det ender ***SPOILER*** som man kan forvente seg. Forfatteren har også til hensikt å bedrive litteraturformidling. Blandt Willas favorittliste, finner vi Alice i Eventyrland, Anne fra Bjørkely, Store forventninger av Charles Dickens og flere gidder jeg ikke å ramse opp. Jo for resten : den vakre og poetiske barneboka En mor til sommeren av Patricia MacLachlan. Hvor ble den forfatteren av?
Litt tilbake til Bryllupsplanleggerens datter. Man KUNNE selvfølgelig gjøre et visst poeng av at et av bokas hovedtemaer er mangel på en mann, akkurat som det ikke skulle gå an å leve et fullverdig liv uten. Men gidder jeg? Dessuten er det vel heller savn etter en far det dreier seg om. Og rotløshet.
Den siste boka i serien er Sassy: jeg må redde verden av Maggi Gibson . Hun er i samme alder som hovedpersonene i den andre bøkene. Her er det Sassys sterke miljø-engasjement som er i fokus, og boka er ganske morsom om kanskje ikke helt troverdig.
I motsetning til Søte små løgnere som jeg nettopp har blogget om er dette bøker med humor, livsmot og varme. Og dessuten : som forlaget sier : ”kjemisk frie for fantasy, magi, feer og vampyrer”.
Bøkene har felles fargevalg på omslaget, i hovedfargene rosa, grønt, gult og lilla. Typiske jentefarger (!?) altså. Jeg har sjekket litt rundt på Amazon og det ser ut som at denne serietittelen er en Gyldendaloppfinnelse. Selv om det er litt ”kjæresterier” og forelskelse i alle bøkene får jeg det ikke helt til å passe inn under etiketten ”sukkerspinn”. Men forlaget har vel kommersielle forventninger. Så da er det bare å vente å se hvor stort gjennomslag denne serien får! Sugar, ooh honey honey...
for én dag siden
2 kommentarer:
Grattis med en Sonitus! Flotte - og rettferdige greier det.
Er jeg blind, eller er det riktig at du ikke er kvitrende av deg?
Nei du er ikke blind. Jeg må prioritere hva jeg skal bruke tid til på nettet. Ikke er jeg på facebook heller. Takk, men jeg driter i hele Sonitus.
Legg inn en kommentar