Homoeventyr

Jeg regner med at alle lesere av denne bloggen nå har fått med seg alt rabalderet rundt en gammel tweet kreert av vår nye likestillingsminister (!) Solveig Horne i 2010. Og når en likestillingsminister

«Lurer på om det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?»

kan det jo være grunn til bekymring. Kan jo også legge ut linken til Bjarte Hjelmelands og Eskild Pedersens humørfylte ”homoeventyr”, som de skrev som en kommentar til fr. Hornes utspill. Kanskje ikke helt stø på eventyrsjangeren, men riktig så artig!

Selv ble jeg jo litt bekymra over min egen barnelitteraturkompetanse. Hva FANDEN mente likestillingsministeren egentlig med ”homoeventyr”? Hvilke bøker siktet hun til? Etter litt frenetisk søking i Deichmans base kom jeg fram til følgende tre billedbøker:

• Malins mamma gifter seg med Lisa av Anette Lundborg og Mimmi Tollerup-Grkovic Ublu Tuba Forlag 2003
• Lille-Zlatan og kule onkel Tommy av Pija Lindenbaum. Damm 2007.
• Drømmeprinsen av Justyna Nyka (Mangschou 2010)

Dette fikk jeg like etterpå bekreftet da Majorstuen filial la ut et bilde av sin lille utstilling på facebook.

Jeg skred til verket, bestilte alle ”homoeventyrene” og hentet dem på Majorstua filial.

Og benyttet selvfølgelig anledningen til å fotografere den sagnomsuste utstillingen, med den fargerike plakaten: 

NYSGJERRIG PÅ HOMOEVENTYRENE ALLE SNAKKER OM? 

HER ER DE!

På 70 – tallet kom jeg over en dansk barnebok med fotografier i sort hvitt. Jeg husker verken forfatter eller tittel, og til min uendelige irritasjon har jeg ikke klart å finne bibliografiske opplysninger på nettet heller. Boka gikk rett inn i en trend på denne tida, oppfordret av barnehagenes behov produserte danske forlag den ene temaboka etter den andre av typen "Rikkes mor er smed", om "skraldemænd" og andre hederlige yrker, om ulike funksjonshemminger, om å gå til tannlegen etc etc. Den ene boka mer pedagogisk enn den andre.

Boka handler om ei jente, rundt 5 år, som bor sammen med sin biologiske far og dennes mann. Vi følger dem gjennom dagliglivet, og vi møter også den biologiske mor etc etc. Så skjer det altså: en dag har den lille familien vært i vaskeriet, fedrene holder rundt hverandre og drar i tralla med klesvaksen. Det kommer en sterk reaksjon fra en forbipasserende ( selvfølgelig eldre) dame, jentungen begynner å gråte, og gutta må trøste og forklare.

Ikke tvil om at hensikten er den beste, men hvorfor er det nødvendig å presentere homofobiske holdninger for små barn, som etter mine erfaringer er åpne og fordomsfrie? 

Malins mamma gifter seg med Lisa av Anette Lundborg og Mimmi Tollerup-Grkovic kom ut første gang på svensk i 1999, altså for 14 år siden. Mon om ikke tida har gått litt fra den også?

Boka gjør greit rede for lesbisk samliv og vielsen, Malin har også god kontakt med sin biologiske far, vi får vite hvordan lesbiske (kan) få(r) barn ( her kunstig befruktning) vi ser en illustrasjon av et syltetøyglass med ”Malin-Frø”, eller ”spesielle små babyfrø som finnes hos pappaen”, Lisa er også blitt gravid med Malins pappas kjæreste, og Malin skal altså bli storesøster, noe hun gleder seg til.

Bilde av Malin-Frø i et glass

 Ikke noe mesterverk dette heller, verken litterært eller illustrasjonsmessige, men en helt grei temabok med en viss varme.

• Er dette boka å ty til hvis noen av ungene i barnehagen har to ”likekjønnede” foreldre?

• Eller : er lesbiske/ homofile foreldre virkelig noe så spesielt at det er nødvendig å lage en temabok om det? Hvis en velmenende voksen setter seg ned og leser en bok som bare handler om det å bo sammen med to mødre ( eller fedre), kan ikke da dette gi ungene inntrykk av at lesbisk (eller homofilt) samliv er noe helt bemerkelsesverdig i motsetning til heterofilt? Hvilke signaler gir det til ungene?

Drømmeprinsen med særdeles vakre illustrasjoner og tekst av Justyna Nyka er den boka på lista som kommer nærmest opp til ”eventyr”, her er et klassisk tema vi ofte finner der; faren vil at prinsessen skal gifte seg, men ingen frier finner nåde for hennes blikk. Kongen blir fra seg, sender bort prinsessen og nekter henne å komme tilbake før hun har funnet drømmeprinsen. Når hun endelig kommer hjem er det drømmeprinsessen hun har tatt med seg.

Og kongen? Får han en homofobisk raptus og kaster prinsessa og hennes utkårede i ormegården? Nei, tvert imot sier han at

”Vi leter etter noen og finner en annen, og det er kanskje like bra! Lenge leve prinsessen vår og hennes drømmeprinsesse! ”

Og dermed kan festen begynne.

På neste gatehjørne delte en polkagris ut kjærlighet på pinne. - Bare fortsett denne veien, ropte den til prinsessen.

Dette er ingen temabok om homofilt samliv, men om kjærlighet. Samtidig viser boka at det finnes andre alternativer, heterofili er ikke det eneste.

Er det da gæernt å skrive bøker med homofili som TEMA for små barn, slik som i Malins mamma? Nei, men med tanke på å forebygge homofobiske holdninger har jeg mer tro på synliggjøring, altså å la homofile opptre i barnelitteraturen UTEN å problematisere eller å lage noe tema av det. Et eksempel på dette er  Lille-Zlatan og kule onkel Tommy med tekst og illustrasjoner av Pija Lindenbaum. Den handler om ei lita jente, kalt Lille-Zlatan fordi hun er fotballgal. Jenta blir sjalu på onkelens kjæreste, som altså er en mann. Men onkelen, Tommy, insisterer på at Steve skal være med, og det løser seg på beste vis. Det er ikke homofili som er bokas tema, men sjalusi og det å forholde seg til nye personer.

Til venstre i sofaen kule onkel Tommy, til høyre Steve. I midten Lille-Zlatan.

Så tilbake til Solveig Hornes spørsmål. Parolen må bli: flere homoer i barnelitteraturen!

PS: nevnes kan kanskje også Janosch bøker om Den vesle tigeren og den vesle bjørnen. De lever jo i et lykkelig samliv, da bortsett fra i boka God dag, vesle gris (Samlaget 1987) hvor altså en selvsentrert gris truer idyllen, før våre venner igjen er lykkelig gjenforente.

Den vesle bjørnen og den vesle tigeren hånd i hånd i plysjsofaen.