lørdag, november 07, 2009

Oss bokbloggere imellom

Jeg har ærlig talt ikke tall på hvor mange bokblogger eller litteraturblogger - av varierende kvalitet, det skal sies, men også mange gode, det skal også sies - jeg har vært borti men det er neimen ikke få. Sammenliknet med bokanmelderne i avisene KAN bloggeren være friskere i tonen fordi bloggeren er uavhengig av avisenes redaksjonelle linje. Noen bloggere er sikkert også vel så gode skribenter.

ANONYM ELLER IKKE ANONYM
Mens avisanmeldelsene er signerte (det skulle bare mangle !) er mange blogger anonyme. KANSKJE det kan ha sine fordeler. Norge er et lite land, ”alle” som jobber med litteratur kjenner hverandre mer eller mindre, og da KAN det være vanskelig å kritisere boka til noen som du har hatt en koseprat med over rødvinsglasset på Aschehougs hagefest. ( Eller under bordet eller oppi sofaen men det var liksom ikke det som var poenget nå! ). Dessuten veit jo alle hvor følsomme forfattere – og forlagsredaktør - kan være. En anonym skribent (blogger) kan altså føle seg friere til å skrive hva de mener.

For min del er jeg jo alt annet enn anonym, det kan kanskje ha noe med min generasjon å gjøre (vi som tonte flagg og viste ansikt), kanskje det er min natur eller kanskje jeg rett og slett har ekshibisjonistiske trekk. For meg er det også naturlig å si litt om min bakgrunn slik at folk har en viss idé om hva de kan forvente seg av bloggen min. (Se punktet KVALITATIV SYNSING?)

Av samme grunn synes jeg at det kan være greit å vite litt om andre bloggeres bakgrunn, kompetanse etc. Men det er kanskje ikke så viktig når man tenker seg om; da jeg jobbet på Deichman deltok jeg på jevnlige barnebokmøter, og etter hvert lærte jeg hvilke av bibliotekarene som hadde noe å fare med, uavhengig av vedkommendes formelle kompetanse. Vi kjente også hverandres svakheter, for eksempel var R på Furuset særdeles svak for katter så hvis dette dyret forekom i boka måtte man – selv om R ellers var en habil ”bokvurderer” – være litt obs. Slik kan det også være med bloggere; etter å ha fulgt en blogg en stund finner du ut om bloggen ”passer for deg”. Noen bloggere lager dessuten ”lest i år-lister” eller en liste over bøker de liker spesielt godt. Dette gir også en viss pekepinn på hvorvidt bloggen er interessant for den enkelte leser.

VÅR TIDS LITTERÆRE SALONGER?
Bokbloggosfæren har kanskje til en viss grad erstattet lesesirkler? I hvert fall er den en slags litterær salong i cyberspace, noe selvfølgelig kommentarfeltet i høy grad muliggjør. Dessuten slipper vertinnen ( i som kjent langt sjeldnere grad verten) å tenke på servering. Til gjengjeld forsvinner den personlige kontakten. Men da slipper du i hvert fall å sitte og irritere deg over
  • lange handlingsreferater,
  • folk som blir fornærma hvis du sier noe negativt om vedkommendes litterære favoritter,
  • folk som heller vil snakke om gårdagens realityserie på TV,
  • om sine ektemenn og svigermødre,
  • ungene sine og bikkja si etc etc.
  • Eller som har dårlig smak. Altså i motsetning til deg.
LITTERATURBLOGGER SOM MARKEDSFØRING
Én (av flere) forfattere som har fått stor oppmerksomhet i bloggverdenen er Kristine Tofte, som forøvrig også blogger selv. Hos henne ser man også en liste over hvor boka hennes er anmeldt og det kommer jo tydelig fram at den har fått flere ”anmeldelser” i blogger enn i avisene. Derfor er det ikke rart at forlagene nå etter hvert retter sin oppmerksomhet mot bloggene.

For ikke lenge siden fikk jeg en mail fra CappelenDamm hvor jeg ble invitert til å melde meg på en bloggestafett på facebook, hvor altså flere bloggere skriver om den samme ungdomsboka etter tur. De som deltar på facebook har sikkert fått med seg at to – så vidt jeg husker – bøker allerede har blitt omtalt på dette sosiale nettstedet. (Jeg er ikke på facebook selv, men jobben er.) Og at nå også Aschehoug inviterer ”seriøse bloggere” (hva pokker de mener med det) til å motta bøker for anmeldelse er interessant. Dette er et tegn på at ”bok- bloggosfæren” er et forum forlagene tar alvorlig og hvor de ser et markedsføringspotensial.

Dette er ikke uproblematisk. Mens avisene mottar haugevis av bøker fra allverdens forlag er kulturredaktørene ”konge på haugen”. Det er DE som suverent bestemmer hvilke bøker som skal anmeldes og hvilke bøker de kan ignorere. (Og la ende opp som julegaver til slekt og venner). Forlagene kan bare håpe på det beste og bli så sure de bare vil. Men når Aschehoug nå ”søker etter seriøse bloggere som er interessert i å motta bøker for anmeldelse” KAN det være en fare for at BLOGGEREN vil føle visse følelsemessig forpliktelser overfor forlaget. ”Hei xxx, her kommer den siste boka til Endre Lund Eriksen. Håper du liker boka! Hilsen ZZZ.” Og det samme gjelder selvfølgelig også CappelenDamm. Selv om bloggerne skal ha fått beskjed om at de står HEEELT fritt til å skrive HVAAA de vil om bøkene de får tilsendt – og noen kanskje gjør det – er dette ingen garanti for leserne. Det er ikke usannsynlig at noen bloggere vil føle at forlaget kikker dem over skulderen, og neppe har alle guts til å overse dette ubehagelige faktum. Kan vi risikere at bloggosfæren, et til nå fritt og uavhengig forum blir omfavnet av forlagenes klamme grep?

I tilfelle noen lurer I:
Jeg svarte IKKE på henvendelsen fra CappelenDamm. Og kommer heller ikke til å melde meg til tjeneste hos Aschehoug. Og jeg har ingen ambisjoner om å være en ”seriøs blogger”. Tvert i mot vil jeg fortsette i samme rølpete stil! Dessuten ANMELDER jeg ikke bøkene, jeg BLOGGER om dem, subjektivt, usakelig og humøravhengig.

I tilfelle noen lurer II
Jeg prøver - etter fattig evne - å oppføre meg pent!

I tilfelle noen lurer III
på hvorfor jeg skriver "bokblogger" og "litteraturblogger" om hverandre og om hva som er forskjellen så er jeg jammen ikke sikker. På om det er noen forskjell.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Eli.

Som bibliotekar er du sikkert klar over at svært mange litterære perler blir lest av så altfor få. Det skal ikke stikkes under en stol at forlaget ønsker å selge flere bøker og at det er hovedårsaken til at vi ønsker å få bøker skrevet om på nettet. Men vi ønsker også å gjøre noe ekstra for de titlene som aldri kommer til å havne på noen bestselgerliste, men som vi i forlaget synes fortjener det.

Når vi søker etter ”seriøse bloggere” mener vi aktive bloggere. Vi ønsker absolutt at det som skrives om bøkene skal være subjektivt og gjerne rølpete, men kanskje ikke usakelige. Vi vil på ingen måte favorisere de som skriver positivt om bøkene. Rett og slett fordi vi tror det etter hvert vil være gjennomskuelig.

Vi fikk veldig god respons på utlysningen, og en av bøkene utvalgte skal lese og blogge om er ”Tålmodighetens stein” av Atiq Rahimi. Har du lyst, er det lov til å endre mening.

Thomas Bertram Nilsen (digital konsulent), Aschehoug forlag

Kirsten M sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Kirsten M sa...

Synes innlegget til Elin var bra for tenker at det er bra med forskjellige synsvinkler på dette. Jeg har en nokså nyopprettet blogg hvor jeg vil bl.a omtale og anmelde bøker. Jeg har ingen journalistisk eller litterær bakgrunn, men ser på bloggen som et sted hvor jeg får holde på med hva jeg liker aller best. Håpet er selvfølgelig på å bli skikkelig god på å omtale og anmelde. Aschehoug gir meg nå mulighet til å få tilgang på bøker som jeg nå skal anmelde. En glimrende utfordring for meg.

elis lesebabbel sa...

Thomas Bertram Nilsen : Lykke til!

Kirsten M : Stå på!

Anonym sa...

Gørbra bloggpost, Eli! Bloggingens frihet er jo akkurat dette å skrive uten hensyn til noe oppdrag. Lyst-prinsippet i høysetet og deretter skrive det som ramler inn i hodet.

elis lesebabbel sa...

bentebing: Nemlig! Det som var det litt spesielle med for eksempel Kristine Toftes bok var jo akkurat at BLOGGERNE inspirerte hverandre ( og sine lesere) til å lese og blogge om boka. Dessuten kan en litteraturblogg også omhandle eldre bøker – en ny bok er som kjent en bok du ikke har lest. (Ekstra understreket i dårlige bokbudsjett-tider kanskje ha ha .. ) Det er ikke så veldig all right hvis nå forlagene skal begynne å sette dagsorden for hvilke bøker som skal dominere i bloggverdenen! Og hvorfor skal ørten bloggere blogge om den samme boka? Frie og uavhengige bloggere, unite unite!

Avil sa...

Når bloggarar utgir bok trur eg bloggefolket opplever det annleis enn når forlaget sender gratis bok.

Eg og Eskil Aasmul fekk begge to ganske mykje bloggomtale, men hey! Det er jo vårt eige folk, våre venner, våre bekjente, me er nettfolk! Klart me har litt interesse for kva venner og bekjente har laga av litteratur!

Akkurat når ein får tilsendt dei første gratis bøkene frå forlag føler ein (eller EG i alle fall, greit :-) ) at ein bør lese bøkene og omtale dei.
Men så fekk eg tilsendt fleire bøker frå forlag som eg ikkje hadde lyst til å lese, og noker eg las likevel fordi eg hadde jo fått dei, og så var eg ikkje så begeistra.

Burde eg ha omtalt dei? Vore kritisk?

Næsj. Finnes ingen burdeburde på blogg. Bloggen min slaktar glatt kjønnsdiskriminering, men bokslakt driv eg ikkje med.

Forlaga må tåle at gratiseksemplar til bloggarar ikkje vil vere gratisreklame uansett, og bloggarar får vere opne på kva produkt og bøker dei omtaler som er gratis tilsendt.

Og så trur eg tilliten vil vere fint på plass, eigentleg.
For ein blogg utan tillit hos lesarane er kjapt ein blogg utan lesarar, og det veit bloggfolket betre enn forlaga.

elis lesebabbel sa...

Mulig det er en liten misforståelse ute og går, kanskje ikke. Men jeg er fremdeles imot at bloggene skal være forlagsstyrte - noe jeg mener de i hvert fall delvis blir når forlagene sender bøkene til bloggere. Slik som for eksempel CappelenDamm driver med på facebook.

Da er forlagene med på å sette dagsorden og mindre bloggerne selv.

Derimot ser jeg ingen betenkeligheter i at din bok er blitt omtalt på flere blogger - altså hvis det da ikke er forlaget som har sendt ut boka til de respektive bloggere. Noe jeg har skjønt at forlaget ikke har men kanskje jeg tar feil.

Avil sa...

Hehe, boka mi blei sendt til fore blogger, og samtlege fire trur eg eigentleg hadde lese boka uansett (to av dei kjefta på meg og sa at dersom eg skulle gi vekk bøker til dei som uansett ville kjøpe, kom eg jo aldri til å selge noko).


Eg ser problemet med tilsendte bøker. Eg har sett at det same med sminkeprodukter på motebloggane.
Dersom ein blogg omtaler kultur eller sminke eller syklar eller reisemål utfrå bloggaren sin eigen entusiasme og interesse, er bloggen annleis enn om det er ein reint "kommersiell" blogg.

Og sidan bloggarar i Noreg stort sett kan drite i å bli rike på bloggen, bør dei satse på å vere ærlege.

Og det er nettopp det eg satsar på at dei vil vere. Fordi det blir for dumt å vere gratis idiot for forlaga.