Promp og prakt i litteraturens tjeneste

Og bak denne noe uærbødige headingen skjønner vel alle at det nå skal handle om Brageprisutdelinga, litteraturprisen over alle litteraturpriser her til lands. Skjønt akkurat det er det jo litt ulike meninger om, men i hvert fall den prisen som gir mest penger til vinnerne. Jeg var altså en av de heldige på jobben som fikk en billett til den nette pris av ... ja husker jeg det da? Uansett- betalt av skattebetalernes penger for å sitere et politisk (u)dyr som vi dessverre aldri blir kvitt.

Evenementet fant sted i Gamle Lorsens overdådige lokaler.

Her et bilde av den vakkert pyntede scenen. Glorete? Å holdtåtapådeg! (Foto: gjett hvem)

Konferansier var Lise Fjeldstad som rutinert og pludrende geleidet oss gjennom programmet. Og demonstrerte en imponerende og suveren forakt for alt som kalles forberedelser. Og muligens synes noen det var interessant å høre om hennes bestrebelser på å komme inn på Teaterskolen. Husker jeg ikke feil klarte hun det ved tredje forsøk. Det er vel heller ikke mange som så virtuost klarer å servere språkblomster på løpende bånd uten å rødme. Men en ting skal du ha fr Fjeldstad, da oppleseren Øysten Røger (betydelig mindre rocka antrukket enn han pleier om dagen) leste fra feil bok rettet du opp fadesen på strak arm!

Her en strålende opplagt Lise Fjeldstad. (Foto: gjett hvem)

Kulturministeren delte ut priser (ja herreguddahvemellersliksom!) og kunne fortelle forsamlingen at Brageprisen – hadde hatt ”avgjørende” betydning for mange forfatterskap.

Alle som vant ble glade og Thomas Espedal oppfordret alle som vil bli forfattere å flytte til Bergen. Bare da kunne de bli like gode som ham. (Det siste noe fritt fra hukommelsen!)

Her Agnes Ravatn. Kanskje ikke så lett å se det heller men jeg synes ærlig talt ikke at jeg bare kunne løpe fram for å ta nærbilde. Det hadde jo tatt seg ut! Dessuten veit da alle hvordan hun ser ut! Hun fikk ingen pris men holdt en hylende morsomme prolog om Brageprisen og alt den er blitt kritisert for gjennom tidene.

Etter hvert ble det mye rulling av vinglass, så kanskje en idé til neste gang å forby gjestene å ta med seg glassene inn i salen. Eller for alt jeg veit hører det kanskje med.

Da jeg satt i den vakkert pyntede salen og den ene øredøvende applausen med påfølgende jubelbrus fulgte den andre, ble jeg plutselig grepet av en utsigelse utmattelse. Hva fankern gjorde jeg her? Kunne jeg ikke heller holdt meg hjemme under pleddet med en god bok? (For et utakknemlig beist jeg er! Skamme meg skulle jeg!)

Men etterpå var det utforing og mingling, og da våkna jeg jo litt igjen.

Som dere ser her; en strålende fornøyd bibliotekar som viser den ene av sine to bonger! Gi en bibliotekar gratis rødvin og hun gliser fra øre til øre! Det skal ikke mere til! (Foto: min gode kollega I. )

Alle var der. Bortsett fra Vidar Kvalshaug da, som satt hjemme og nok en gang skrev om Brageprisen. Noe vi som er på twitter allerede hadde fått med oss. Fosnes Hansen sneik seg ganske ufint i matkøen men han klaget i hvert fall ikke på maten denne gangen. Ellers gratulerer jeg min kjære kollega K som greide å tråkke Espedal skikkelig på foten i trengselen. (Nei, hun er ikke spesielt voldelig. Det var et uhell. Dessuten var det ikke verre enn at han var i stand til å gå.) Selv gjorde jeg ikke en katt fortred, ei heller noen forfattere eller litterater og tuslet etter hvert ut i duskregnet.

Hvem som vant? Jammenherregudda? HAR du ikke fått med deg det? Åjoda, DET har du nok nå!

Og alle var enige om at det hadde vært en strålende fest!

PS: Etter at min gode kollega K hadde mottatt sine to bonger måtte hun på do... nei hva ER det jeg sier, det er jo Gamle Lorsen for pokker ... i et nødvendig ærend, og da hun kom tilbake ble hun nok en gang tilbudt bonger, men ærlig og prektig som hun er (TYPISK bibliotekarer asså!!!) takket hun nei. Et tips til neste gang hint hint....