Påskekrim

Påsken er i anmarsj og påskeharen er allerede på plass!
Dessverre setter ikke alle like stor pris på denne spretne karen!
Hvem skjøt påskeharen?
Vi må nok sette inspektør Snusen på saken!
I mellomtida lar vi et ekte kyllingorkester muntre oss opp!
Og med disse eggende (innrøm at det var et bra ordspill!) rytmer ønsker jeg alle mine lesere en heftig påske!

Moro for unga?

Og nå snakker jeg om denne noe kaotiske boka. Gørr, blod, spy og merksnodige monstre. Men heldigvis med en del humor. Det skal forfatteren ha! Men han burde nok ha disiplinert seg litt. Boka slutter temmelig brått og her er det duka for fortsettelser. Jaja, vi får nå se da!

Og så er forfatteren altså sønn av denne mer kjente musikeren. Presentasjon unødvendig. Og for å si det som det er : en bedre musiker enn sønnen er forfatter, men det vil vel gjelde de fleste barn av gode musikere! På samme måte som det slettes ikke er sikkert at fedrene til alle gode forfattere er gode musikere. Antakelig er det ingen sammenheng i det hele tatt. Eller er dette tvert imot en idé till en hovedoppgave? Du får den gratis!

Boka er planlagt filmet. Ser bare for meg hvordan den filmen kommer til å bli.

Illustrasjonene er også litt pussige, blanding av tegninger og manipulerte fotografier. Forfatteren selv figurerer som barnas far og jammen er det ikke et bilde av gamle Zappa selv også!

Men nå er det påske så nå tar jeg en lang pause fra barnebøkene. Jeg satser på sol hele påska og kommer til å være grønnsak på verandaen. Gulrot? Tomat? Eller kålhue?

Tre forfattere som forstår seg på barn

Endelig noen forfattere som veit hva unga vil ha!
Og ikke bare skriver ”de bøkene vi tror at barna ønsker”!
Endelig noen forfattere som tar ”barnas ønsker på alvor”!
Slutt på at unge lesere blir ”undervurdert i dette landet”!
Nå skal ”unger lese fordi de har glede av det”!
Og lesinga har fått ”en verdi i seg selv”!
Den satt den folkens!

Og dessuten er det bare disse tre forfatterne som skal få skrive Marg&Bein-bøkene! Betryggende! De neste tre bøkene i serien kommer i oktober til Halloween. Vi kan nesten ikke vente!

PS: Damm: Pass på at ikke dette firmaet saksøker dere for navnetjuveri! For en liten bestikkelse skal jeg love å ikke sladre!

PS 2 : Dagsavisen: det er for tida ikke mulig å få fram printerversjonen av artiklene deres! Det blir bare tull!

Ett år som blogger!

Egentlig begynte det med et eksperiment, jeg skulle sjekke ut bloggmediet. Og så viste deg seg at jeg ikke klarte å holde meg unna. Og da fant jeg ut at hvis jeg skulle fortsette så måtte jeg skrive om noe ordentlig. Og det eneste jeg egentlig har noe særlig greie på er jo barne- og ungdomslitteratur. Så da åpna jeg Elis lesebabbel. Det kan jo hende at jeg kan virke litt fagidiot når jeg på min fritid skriver om det samme som jeg jobber med, men etter hvert så ble det jo mange sidesprang. Både om fotball og andre ting som jeg egentlig ikke veit noe særlig om

I starten fikk jeg jo litt anfektelser, hva faen var det jeg drev med, liksom. Var det ikke nok søppel på webben fra før, og vurderte til og med å legge inn stavefeil for å unngå treff på søkemotorene! Men besinnet meg fort.

Men familien ble jo litt bekymra noen ganger, både for å bli for mye involvert og for min mentale helse. Rørende! (Ikke behersker'n html-språket heller....)

Noen ganger ble det faktisk litt debatt. Denne bloggposten om Bokklubbens barnebokkanon fikk flere bloggere til å skrive sine egne lister. Og andre diskusjoner var håp eller ikke i ungdomsboka og hottentottproblematikken.

Og så oppdaget jeg jo wav-filene! Da var jeg jo ikke til å stoppe! Men gjorde jo noen kjedelige oppdagelser...

Den 19 november var en stor dag! Da switscha jeg bloggen. Det ga litt flere muligheter, blant annet etiketter eller labels som det het før jeg oppdaget at jeg kunne fornorske bloggen ganske betraktelig.

Nei denne bloggen er jo ikke av de kuleste akkurat, og den har jo fremdeles ingen bilder. Og ikke veit jeg hvor lenge jeg gidder å holde på heller for jeg hadde helt rett i den aller første bloggposten. Blogging er tidstyveri!

Men det første året er i alle fall unnagjort og i den forbindelse spanderer jeg en is på alle bloggens lesere i anledning våren. Velg deg akkurat den isen du vil ha fra isdisken, og send kvitteringa til meg så skal jeg refundere beløpet!

PS: Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor Google har laget denne gratistjenesten!

Vart du skræmt no?

Og nå er det serien Marg & Bein jeg snakker om. Tre forfattere tropper opp på Damm forlag med et konsept hvor de selv vil ha all styringa, til og med bestemme hvilke andre forfattere som skal få delta i serien. En forfatterstyrt serie altså. En stat i staten nei unnskyld i forlaget. Under motto : ”Det å lese grøss er en fase barn må igjennom.”

Jeg innrømmer det med en gang, jeg har lest både denne boka og denne og må melde pass. Men nå er det jo ikke jeg som er i målgruppa. Og har jo lest noen bøker i sjangeren før. Noe jeg også kommer litt inn på her.

Bøkene er korte, (rundt 100 sider) du kommer inn i handlingen med en gang, i de to bøkene jeg har lest er hovedpersonene vanlige gutter leseren kan identifisere seg med og det dreier seg om skumle hus, hvor det altså skjer skumle ting. Og Lydbokforlaget har i alle fall produsert den ene.

HJELP! Hvis noen av denne bloggens lesere blir fanga av disse bøkene, eller veit om noen andre – barn eller voksne – så la meg få vite det!

PS: Husker da denne serien kom ut. Vi kjøpte 10 ex av hver bok og hadde laaaange ventelister. Men så ble plutselig unga lei.... ikke mye utlånt nå heller, nei... bare sjekk sjæl!

PS 2 : Når jeg ser på fotografiet av de tre forfatterne konstaterer jeg at det har oppstått en ny mote blant menn : flintis og fippskjegg, den såkalte FF-moten.

Festen er over for i år!

Prisvinnerne her.
Er vi riktig heldige blir talen til Trond Giskes tale lagt ut på nettet. Inntil videre får du trøste deg med litt eldre taler holdt ved tidligere kåringer. (Derav tre taler av Valgerd Svarstad Haugland! Det er snadder det, tenker jeg!)

Høydepunkter fra Giskes tale her :
• Bøker beveger mennesker
• Man må ta barn og unge på alvor
• Norske barne- og ungdomsbokforfattere gjør en uvurderlig innsats
• Boka har fortrinn foran dataspill
Og det var det jeg fikk notert før jeg slapp pennen i gulvet. Og jeg kunne jo ikke gi meg til å krabbe innimellom stolrekkene!

Giske! Et tips! Neste gang du leser opp prisvinner- og nominasjonslista : kanskje du skal ta deg tid til å lese gjennom lista på forhånd? Arnt Birkedal heter altså Arnt til fornavn og ikke Arne! Ja, illustratøren Malgorzata Piotrowska er et vanskelig navn å uttale, men du hadde nok greid det hvis du hadde du øvd litt på forhånd! Det høres litt dumt ut med en såpass snøvlende uttale under en slik høytidelighet!

Men kaka tok nå Lars Roar Langslet det året Siri Ness fikk oversetterprisen for Agnes Cecilia av Maria Gripe i 1983. Og uttalte forfatternavnet på engelsk!

Og ellers? For en gangs skyld ble det nok hvitvin men den kunne kanskje ha vært litt mer avkjølt? Kanapeene var helt OK men småkakene tok nå kaka! Eller Petit Fours som de kalles blant (oss?) dannede! (Kanskje jeg forsynte meg litt i overmål men de var altså sinnssykt gode!)

Et forslag til dramaturgi for seinere utdelinger. Jeg ble jo litt skuffa da Aftenposten kunne avsløre hvem som hadde fått prisen allerede i morgennummeret! Hva med litt mer som Spellemannsprisen neste gang? Eller Brageprisen?

Ellers var alle der! Og så vidt jeg kunne observere: ingen skandaler. Men nå gikk jeg jo før det var over! (Håper ikke at jeg gikk glipp av noe!)

PS: Det er nå pensjonerte bibliotekar Mette Helfjord som har kjempet for at også vi fotfolket kan gasse oss litt med godsaker etter disse prisutdelingene. Æres den som æres bør!

PS 2 : Forøvrig mener jeg jo fremdeles at det snart må være denne forfatterens tur til å få litteraturprisen. Henmo! Kanskje på tide å fikse litt på hjemmesida di?

PS 3: Labelen "Giske kommer - kommer du" er jo litt misvisende nå men skal jeg samle alt om denne begivenheten er det ikke til å unngå. Til gjengjeld lover jeg at det er siste gang jeg nevner denne årevisse prisutdelingen på denne siden av jul! Nok er nok!

Spennende helg i vente

Blir det Arnt eller blir det Geir eller blir det Marit? Og blir det Adam eller Anders? Og blir det vår snart?

Ser hodet mitt stort ut med denne?

Og nå er det denne boka som gjelder. Mer om forfatteren her. I motsetning til hovedpersonen bruker ikke forfatterinnen selv hijab – som det kommer fram på fotografiet på omslaget. Hun er advokat og er aktiv i det ”fellesreligiøse samfunnet”. Hun deltar også i palestinske menneskerettskampanjer og det australsk-arabiske råd.

Handlingen er fra Australia men er overførbar til norske forhold. Amal, en 16 år gammel jente kommer fra en muslimsk familie og bestemmer seg, mot foreldrenes råd, for å begynne å bruke hijab. Noe som krever en god del sosialt mot. Og vår heltinne er en trygg og tøff jente som tar igjen med rasistiske klassevenninner. (Jo da, litt vel svart – hvitt blir det nok til tider).

Det er få ungdomsbøker om religiøs ungdom, her er altså en. Som troende muslim må hun også være jomfru før ekteskapet, noe både hovedpersonen og forfatteren aksepterer. Som Dagsavisen er inne på, boka preges en del av forfatterens trang til å misjonere og å drive folkeopplysning. Som kontrast mot Amal, som bortsett fra litt obligatorisk krangling lever i harmoni med foreldrene møter vi venninnen som har en mor hvis eneste mål er å få datteren gift og som ikke har noen forståelse for hennes ønske om å skaffe seg utdannelse. Og hvis bror har alle rettigheter. Og med dette vil vel forfatteren si at det er forskjell på muslimer også. Norske 16-åringer vil nok grøsse over at vår heltinne må være hjemme til kl 23 når hun er på fest.

For noen muslimske ungdommer vil nok boka gi selvbekreftelse, mens andre vil slenge den i veggen! Jeg synes boka fortjener sin plass i ethvert velassortert bibliotek. En av Amals venninner lider av komplekser for at hun ikke er tynn nok, dette vies også stor plass. Forfatteren har i det hele tatt mye på hjertet.

Alle husker vel da Pakkis kom ut i 80-åra, den avslørte hvilket krysspress mange pakistanske ungdommer i Norge lever under.

Hovedpersonen i den norske boka Izzat sliter også. Denne boka finnes i alt i 28 eksemplarer (to utgaver!) på Deichman, og selv om boka er over 10 år gammel er det bare fire eksemplarer inne.

Boka minner også litt om Født forvirra selv om hovedpersonen her ikke er muslim, men med indisk opprinnelse. En del mindre prektig enn ”Hijabboka” men morsom!

PS: ”Har dere den Hijabboka?" Se ikke bort fra dette spørsmålet alle som jobber bak en bibliotekskranke. For hvem greier vel å huske en slik tittel? For ikke å si forfatternavnet. ”Hijjabboka” finnes i 24 eksemplarer på Deichman og her er jammen ikke mange inne!

PS : Forfatteren og eksilirakeren Walid al-Kubaisi skriver denne kronikken om dette omdiskuterte klesplagget. Ellers var egentlig ikke planen å legge opp til noe hijjabdebatt på denne bloggen

PS 2: Deichman! Hvem er det som har funnet på det der emneordet ”identitet” og hvem tror dere vil søke på det?

Hjelp, jeg er blitt tagga!

Nemlig her! Og det betyr at jeg skal svare på noen spørsmål og sende videre til noen (3?) andre i bloggverdenen. Minner om de gode gamle kjedebrevene ☺ Mon hvilke straffer som vil ramme meg hvis jeg ikke svarer! Nei, det tør jeg ikke tenke på en gang! Jeg hopper uti det:

Spørsmål 1:
Hvor mange bøker eier du?
Da jeg jobbet på Deichman var slike spørsmål helt uinteressante! Bøker i private hjem da, gitt! Og overså elegant at den gangen trengte jeg ikke å tenke verken på lånetider, gebyrer og annet tull. Men noen bøker er det helt OK å ha tilgjengelig også i fritida. Mens andre bøker egner seg til videre spredning. Jeg teller bøkene på én Ivar-hylle og multipliserer og tipper et antall på 398. Men nå skal jeg til Sverige en tur igjen og da passerer jeg nok 400.

Spørsmål 2:
Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Altså, her vil nå jeg legge til : eller du sist lånte? Formoder at det er til meg selv det menes? Kjøpte en bråte (billig)bøker til gubben til jul, for å lese dem selv, gjelds det? Nei, ikke det, nei. Jo, nå husker jeg det! Det var jo denne boka! Anbefales sterkt! Ellers har jeg kjøpt denne boka et par ganger men fikk aldri lest den før jeg ga den bort. Får prøve igjen.

Spørsmål 3:
Hvilken bok var den siste du leste?
Som kjent(?) har jeg jo all den der pliktlesningen, men den siste boka jeg leste ”frivillig” var jo denne.

Spørsmål 4:
Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
(Ærlig talt da, jenter!) Men nettopp omtalte bok er nå en.
Sent i november av samme forfatter. (Bør leses i november) Og selvfølgelig flere andre Mummibøker.
Kristin Lavransdatter har jeg lest tre ganger og - nå holder det! Drit lei historiske romaner!
Derimot burde jeg snart lese Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf igjen. Simply the best!
Balladen om Reading fengsel er også en bok å komme tilbake til.

Og så skulle jeg liksom utfordre, nei unnskyld tagge, noen andre bloggere. Nå må det vel være guttas tur da. Nei, forresten, jeg er så DRIT lei av alt det derre maset om gutter og menn som ikke leser og vi damer som står i veien for gutters lesning for det gjør vi jo bare i kraft av vår feminisering av hele bokbransjen skamme oss skulle vi!!!! Så bare lavvær å les, da!!!
Nei, jeg utfordrer alle! Absolutt alle (som føler seg kallet). Slik at ingen skal føle seg tilsidesatt og bli sure fordi de blir forbigått! Gjerne bloggeløse også! Stiller kommentarfeldtet til disposisjon!

PS : Jeg synes nå egentlig at spørsmål nr 4 er det beste spørsmålet. De bøkene som virkelig betyr noe for deg. Og hvorfor.

Kultbok?

"Jeg tror at denne stilsikre debutboka vil bli en høyt verdsatt kultbok for små og store mennesker som ønsker å bringe poetisk innlevelse, en magisk fornemmelse og bohemsk nestekjærlighet inn i sine liv og lesning"

sier Adresseavisa.
Og nå snakker jeg altså om denne boka, som er en av de nominerte til debutantprisen i denne sikkert etter hvert til kjedsommelige omtalte kåringa.
De som er med:
Anemone, fattig men sjenerøs restaurantansatt. Alenemor.
Josefine, datter (forhåpentlig under skolealder siden hun ikke går på skole). De bor i et litt bortgjemt hus i Amsterdam, hvor forfatterinnen selv også har bodd,
Li Po, kinesisk dikter født 701, glad i vin, dukker plutselig en dag opp på verandaen.
Noe husokkupanter.
Og kolleger til Anemone.
En fugl
og noen til.
Hva skjer? Ikke så mye men vi blir blant annet med på noen padleturer på Amsterdams kanaler og litt tagging.

”Får man med seg en tålmodig besteforelder – eller bibliotekar – som kan dra en gjennom de mest stillestående partiene, og samtidig forklare vanskelige ord som baldakin og nymånesigd, vil «Silkeormdrømmer» være en stemningsfull og tankevekkende leseropplevelse.”

sier Dagsavisen.
Personlig hadde jeg mer enn nok med å komme gjennom boka på egen hånd om jeg ikke skulle vært nødt til å hanskes med et utålmodig barn også. Barnebokkritikk.no er ikke enige. Og ikke BT. Og altså heller ikke juryen til denne prisen. Så da er det nok meg. Og det kan jeg leve med. Kanskje den idioten som hosta meg i nakken på kino forrige lørdag da jeg så denne filmen og smitta meg slik at jeg lå paddeflat bortimot en uke også forårsaket at jeg mistet det jeg måtte ha igjen av sans for poesi? Til dere som var på 20.40- forestillingen på Klingenberg kino lørdag 10 mars! Vitner etterlyses! Videoovervåkning i kinosalene, nå!

PS: Hvis boka skulle stikke av med Debutantprisen i den omtalte prisutdelingen med det lange navnet kan man kanskje håpe på litt romsligere mengder hvitvin i dikterens Li Pos ånd etter seremonien?

Litterær krim

med referanser til Alice in Wonderland, Sherlock Holmes og Shakespeare. Dessuten dikt av to engelske lyrikere. Og da er det denne boka jeg snakker om. Originaltittelen er Down the Rabbit Hole. Som altså er mer retta på bokas litterære referanser. Men den sjansen (?) tok altså ikke Cappelen.
Hovedpersonen :
Ingrid Levin-Hill, 13, skuespillertalent, får hovedrollen i Alice i Eventyrland og er også en kløpper på fotballbanen.
Selv er jeg mektig stolt av at jeg greide å avsløre morderen ganske tidlig. En trivelig bok, men ER det nødvendig å skrive så lange bøker? Er det blitt en slags trend at enten blir bøker for barn og ungdom lengre og lengre (denne på 344 s) eller kortere og kortere. Dette burde noen gjøre en undersøkelse på en gang.

PS: Alice i Wonderland er så vidt jeg veit oversatt fire ganger til norsk (derav en gang på nynorsk). Av Zinken Hopp, Arne Ruste, Annie Riis og Sigrun Anny Røstbø. Og det holder kanskje på en stund.
Så vidt jeg veit finnes det ikke noen film om forfatteren til denne boka. (Men nå har jeg jo ikke gjort noe særlig research heller da!) Kanskje en oppgave for Johnny Depp? Det gikk jo så bra sist han spilte en engelsk barnebokforfatter.

Ingen skal si

at jeg ikke holder meg oppdatert!

Men YouTube er jo rimelig treig om dagen, da! Ikke enkelt å bedrive kulturformidling under sånne forhold!

(Ja, da! Mer bokstoff kommer snart!)

Åpent brev til NRK

Artister tilknyttet plateselskapet Stax/ Volt hadde som kjent Europaturne for 40 år siden i år. I Oslo var Njårdhallen sentrum for begivenhetene og biter av NRK-opptak fra denne konserten blir fremdeles vist verden rundt. Har NRK noen planer om å markere dette jubileet? Av artistene kan nevnes : Otis Redding, Carla Thomas, Sam and Dave, Booker T and the MGs med flere.
PS: Stax var som sikkert kulturredaksjonen veit et av de heftigste blues og R&B selskaper noensinne, like velrenommert som dette plateselskapet! Vennlig hilsen Eli Frisvold
Trofast lisensbetaler

PS: Dette brev ble sendt elektronisk på søndag og ærlig talt burde jeg vel få et svar snart? Ja bortsett fra de linkene, da...

PS 2: Nå har altså Otis også laget andre låter enn ”Dock of the bay”! Og de fleste er bedre...

PS 3: Mer bokstoff kommer så fort jeg har henta meg etter nok en forkjølelse. ”Takk” til den IDIOTEN som hosta meg i nakken forrige lørdag da jeg så denne filmen på Klingenberg kino.

Arnt Birkedals kaninar

Oj! Hadde oversett denne lille boka som er blant de nominerte til denne prisutdelingen! Fy skam meg!

Dette er en bok i Samlagets lettlestserie Komet. Og ”Kometbøkene er ein serie fargeillustrerte lettlesbøker for barn mellom sju og tolv år, fordelt på tre trinn. Bøkene er både spennande og morosame. Les ein Komet, og gi leselysta ein pangstart!” Meir om det noe intrikate opplegget med og utan stjerner i diverse fargar og varierande sidetall finn du i denne bokmeldinga i barnebokkritikk.no.

Korleis denne boka vil fungere som lesetreningsbok er no ikkje så lett å seie. Men eg likar no Arnt Birkedals bøker eg, då, men det er vel kanskje ei bok av det litt smale og komplekse slaget. Men eg går jo ut frå at juryen har gått ut frå sjølve teksten og ikkje brydd seg så mykje om innpakninga.

Ein dag oppdagar ”Stein og eg” at kaninane deira er stjålne, burtsett frå gamle Kleopatra då. Og slikt engasjerar jo ungane. I alle fall dei som likar kaninar og andre små gnagarar. Og det gjer jo statistisk sett mange born. Slutten er nokså open, (SPOILER!!!! SPOILER!!!! Skal du lese boka sjølv må du slutte å lese meir no altså, ellers er det vel eg som får skulda att og får sinte E-postar og alt mogleg!) vi får jo ikkje vite korleis det går med dei to karane som saknar kanina sine. Om dei finn dei att, altså. Og det er og nokre plutselege brott i forteljinga, tre gonger får vi lese at bakom haugane/ skogane lever vondskapen. Gutane der er ikkje riktig navla og til og med mødrene deira bannar! Mellom mykje anna fælt.

Og kanina deira har no oppfinnsame navn då (SPOILER!!!! Eller det var kanskje ikkje naudsynt no nei, eg har jo nett skrive ei åtvaring, så dei som har tenkt å lese boka har vel slutta å lese denne blogposten for lengst!) det er Kleopatra, og Victoria, og Märtha Louise, ja det var no i alle fall dei navna eg kom på i farta.

PS: Er det noko i det nynorske språket som gjer at nynorskforfattarane skriv så tøfft? Eller er det den litt særprega vestlandsnaturen?

PS 2: Egentlig hadde jeg tenkt å blogge om den problematiske lettlestboka en dag, men det slipper jeg nå. Inger Østenstad har skrevet en god artikkel i barnebokkritikk.no om lettlest og lesetreningsbøker. Jeg siterer bare slutten på artikkelen:

La derfor denne artikkelen være:
1. En påminnelse til forlagene om at de kan gjøre en bedre jobb med kvalitetssikringen av lettlesbøkene.
2. En påminnelse til kreative forfattere om at det er lov å utforske og nyskape lettlestsjangeren.
3. En påminnelse til bibliotekarene om at bøkene i hyllen med lettlesbøker kanskje ikke er så lette å lese likevel.
4. En påminnelse til oss kritikere om at vi må bekjempe avmakten som disse bøkene vekker i oss og skjerpe blikket på dem og kriteriene som vi bedømmer dem etter.

Bare en ting Østenstad ang punkt 3 : Prøv nå ikke å fortell oss BIBLIOTEKARER noe vi ikke veit, da!

PS 3: et eksempel på en god lettlestbok i Janus-serien var jo Kysset som fikk snøen til å smelte av Tor Fretheim. (Damm forlag) Den fikk den prisen du veit i 1991. Vel fortjent men om dette er en lettlestbok kan sikkert diskuteres i det vide og det breie. Boka kom forresten ut igjen i 2004, forhåpentlig med bedre illustrasjoner.

PS 4: Den gangen ( i 1992 da prisen ble utdelt) var det INGEN servering verken av hvitvin eller annet etter prisutdelingene. De var de så kjedelige at egentlig var det et under at noen gadd å komme i det hele tatt.

PS 5: Norsklærarar og andre for bere over med meg men eg finn ikkje nynorskordboka mi nett no. Og eg gidd ikkje rette på noko dersom eg finn ho att heller!

Gratulerer med dagen!

Risle, rasle, tisle, tasle
Redsel, redsel vil vi varsle
Sykkelkjeder, sopelimer
Klokkene på Bloksberg kimer
Heks på storting, kirke, slott
Heks på faens mannskomplott!

Totalkræshfilibombom!

Nå har jeg dumma meg skikkelig ut nå! Jeg gjetta jo på disse bøkene, før jeg snevra litt inn, og da sto jeg jo igjen med :
Ragnar Hovland
Harald Rosenløw Eeg (Går som hakka møkk på Deichman i hvertfall!)
Sverre Henmo
Joker : Trond Brænne
Og her har du de endelige nominasjonene til Kirke- og kulturdepartementets årlige prisutdeling.
De nominerte til Litteraturprisen ble altså:
Arnt Birkedal for Kaninar og kaninar. (Mer kommer, bare vent!)
Geir Gulliksen for Hannu, Hannu.
Marit Kaldhol for Kino. Noveller for ungdom.
Og den boka likte jo ikke jeg. Men det gjør barnebokkritikk.no, Hamar Arbeiderblad, Adressavisen og Dagbladet. Og så mange kan jo ikke ta feil. Dagsavisen var litt mer forbeholden men kanskje på litt tynt grunnlag hvis man begynner å studere anmeldelsen.

Og nå tipper jeg Gulliksen, men blir veldig glad hvis Birkedal får litteraturprisen. Han er en heftig forfatter. Nei se her hva jeg fant! Arnt Birkedals hjemmeside. Hva med å klikke deg inn på Månadens Birk for eksempel! Står ingenting på Samlagets websider at han har fått noen priser, så da har han nok ikke det da! På høy tid! Heia Birken!

Når det gjaldt fagprisen hadde jeg én riktig (Kari Gjæver Pedersen for Vikingkonger), men egentlig gir jeg blanke! La den beste vinne!

Og debutanprisen? Bare å innrømme det. Ingen rette
De nominerte her:
Monica Boracco Borring for Trigger.
Annette Münch for Kaoskrigeren. (Og den var jo jeg litt lunken til.)
Åsa Gan Schweder for Silkeormdrømmer.
Ikke gidder jeg å gjette på noen her heller, men får se å få lest Silkeormdrømmer.

Den store dagen er altså fredagen den 23 mars.
Av spenningsmomenter som er igjen nå:
Går litteraturprisen til Birkedal?
Hva blir underholdninga denne gangen?
Blir talen til Trond Giske bedre enn frykta?
Eller går det an å skrive en enda dårligere tale enn i fjor?
Hvem kommer ellers?
Bortsett fra de samme gamle (inkludert meg selv)?
Og – blir det nok hvitvin etterpå?

PS: Det skal komiteen ha : de har gjort heftige valg når det gjelder litteraturprisen. Ganske smale saker, hva! Og riktig så spenstig å utelate både Rosenløw Eeg og Hovland. (De har da jammen fått nok priser fra før! Nok er nok!) Var det store diskusjoner? Utmattelseskrig? Til slutt måtte noen gi seg fordi de skulle hente barn i barnehagen eller på SFO? Eller ble de enige om at pokker og! Nå skal vi gi folk en ordentlig overraskelse, dere! Vi skal jammen vise dem, vi! Bra jobba folkens!

PS 2 : Husker da Endre Lund Eriksen og Ruben Eliassen fikk hhv litteraturprisen og debutantprisen for bokåret 2002. Da lyste det gutter og lesning og gutter og lesning og gutter og lesning fra øya til alle jurymedlemmene. Andre boller nå!

Oppdatert

Bloggposten Andres blogger (til venstre på denne sida) er oppdatert flere ganger. Her er den siste oppdateringa. Disse bloggene går jeg inn på med jevne mellomrom. De skal liksom være litt innafor lesebabbelets rammer. Men med noen sidesprang i lesebabbelets ånd.

PS: Jaja, jeg har jo ikke den kuleste bloggen akkurat... En layoutmessig katastrofe vil vel noen si. Men jeg liker det slik...

PS 2: Kom gjerne med anbefalinger så skal jeg se om jeg har tid til å følge med på flere.

Først hadde jeg tenkt å forbigå boka i stillhet...

...men så reiser spørsmålene seg.
• Hvorfor gir forlaget ut dette?
• Er det en menneskerett å stadig gi ut bøker?
• Trenger vi det her?
• Nei det er ikke mye norsk litteratur om ”flerkulturelle” og ikke mye om forhold på tvers av kulturer men forlagene kan da ikke bli desperate heller!

De som er med:
• Kristin, 17, som for to år siden var sammen med
• Sadiq (opprinnelig tyrker) reist til Tyrkia igjen for å tvangsgiftes, men oppdages av Kristins venninne når gjenkommet til Oslo
• Henrik som Kristin er sammen med nå, men elsker hun ham egentlig?
• Else, Kristins korpulente/ overvektige/ tykke/ lubne venninne (velg det du synes er det mest korrekte uttrykket) som har komplekser for det men nå er kjæreste med
• Martinius, storvokst og humoristisk klisjé av en nordlending. (Drit lei av klisjéer på nordlendinger, har truffet litt av hvert fra den landsdelen og!)

Det er spesielt to ting som jeg bare ikke kjøper:
• Kristin (fremdeles jomfru) har et ønske om å ta endelig avskjed med Sadiq. For å finne Sadiq hjelper venninnen Else og dennes ”svigermor” henne. Svigermoren oppsøker Sadiqs mor og oppgir seg for å være en ansatt på en videregående skole. (!)
• Kristin overtaler Sadiq til å bli med på hytta og der ligger hun med Sadiq, etter hennes mening nødvendig for å avslutte forholdet. For så å fortsette forholdet til Henrik. Dette virker da også ganske søkt?

Personskildringene er intetsigende, kjærlighetshistorien fenger ikke, og boka behandler overfladisk de problemer som taes opp. (Tvangsekteskap, kulturkonflikter osv). Dessuten noen forsøk på å være poetisk som går fullstendig i dass.

Hvordan det ender? SPOILER, SPOILER OG ATTER SPOILER MEG HER OG MEG DER!!!! Gjett tre ganger! Du gjettet riktig!

Barnebokkritikk.no er forresten ikke enig. Og Adresseavisa er heller ikke så negativ som jeg. Men jeg holder nå på mitt! Dessuten avslører de SPOILER, SPOILER OG ATTER SPOILER MEG HER OG MEG DER!!!! at de får hverandre! FY!

Danmark hvor går du?

Danmark var Benny Andersen, Povl Dissing, Susanne Brøgger, Dan Turell, H. C. Andersen, Savage Rose, Lone Kellerman, Gazolin, Christiania, Kvindefestivalen, Huset, Kvindehuset, Jomfru Ane og alt som var alternativt. Det var i Danmark det skjedde og vi her på berget halset etter. Danmark var coolt. Danmark var laydback. Danmark var ”kaffe og en bajer og en lille pakke smøjer hver dag”. Danmark, hvor går du?
Og nå skjønner vel alle at jeg snakker om:

UNGDOMSHUSET
* 29.10.1982 +1.03.2007
Det kære, rædsomme, alternative, højtråpende, håbefulde og samfundsomstyrtende Ungdomshuset er efter lang tids resultatløst tovtrækkeri afgået ved døden i går. Bisættelsen finder sted i Københavns gader under stor tumult og vrede.
(Information 2 marts 2007)

Klikk her for mer info enn i norske media!
Bevar Ungdomshuset!

Og her er en sang for anledningen

Jeg gjettet riktig!

Det ble denne boka som fikk kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2006. Og på mandag får vi vite hvilke bøker som blir nominerte til denne prisen. Jeg har jo allerede gjort meg noen spekulasjoner. På tide å innsnevre:
Jeg tipper at disse tre blir nominert til litteraturprisen:
Ragnar Hovland
Harald Rosenløw Eeg (Går som hakka møkk på Deichman i hvertfall!)
Sverre Henmo
Joker : Trond Brænne

Debutantprisen
Her er jeg på gyngende grunn. Kan gjerne bli en billedbok igjen og jeg har jo meldt meg litt ut av billedverden etter at jeg begynte å jobbe her.

Fagbøker
Aamodt, Ingunn: Tutankhamon
Lindh, Knut: Adolf Hitler : blod og ære.
Pedersen, Kari Gjæver: Vikingkonger.

Jeg tar like godt å tipper hvem som vinner denne konkurransen i morgen når jeg likevel er så godt i gang med spekulasjoner.
Det blir en av disse
Simon Amman
Roar Ljøkelsøy
Adam Małysz
Joker : Harri Olli

Jeg tipper denne karen.
Og NÅ tror jeg at jeg skal finne noe mer fornuftig å foreta meg!

PS: Ganske feigt å dele voksenbokkritikerprisen, da! Tenk så mange som ble skuffa nå! Litt sånn lufta ut av ballongen liksom!

Første dag i den første vårmåneden

Og da må du passe på å lese denne boka før det blir for seint for i år. Boka er fin å lese for dem som lengter etter våren eller er i ferd med å mista trua på at den kommer i år også! Som det kommer fram av denne linken kom den fantastiske billedboka ”Hvem skal trøste Knøttet” ut etter Trollvinter og deretter novellesamlingen det Usynlige barnet og så Pappaen og havet. Nå forlater vi idyllen og tryggheten i Mummidalen og i den neste boka Sent i november (som kanskje passer best å lese i november) tar vi et siste farvel med våre venner i Mummidalen. Den livskloke kvinnen Too-Ticki som vi finner i dagens bok er inspirert av Tuulikki Pietilä , Tove Jansson kjæreste (eller livskamerat som svenske wikipedia kaller henne ) siden femtitallet. Og her finner du en interessant artikkel ”Att vara välsignad av kärlek” som handler om homofile temaer i Toves forfatterskap. (Siden jeg er vokst opp med disse bøkene tillater jeg meg å være på fornavn).

Noen bastante påstander om mummibøkene. (Hermed er du advart!)
• Bøkene burde aldri ha vært filmet. Bøkenes sjel forsvant helt og billedbøkene som kom i kjølvannet av filmene er bare dritten! Denne siden viser kommersialiserte sukkersøte bilder sammen med de originale illustrasjonene. Så da skjønner dere jo hva jeg vil fram til!
• Ett unntak: Den eneste gode filmen som baserer seg på Tove Janssons billedbøker er denne filmen. Den er til gjengjeld virkelig god. Og med fantastisk sang og musikk. Filmen finnes for eksempel på Deichman (VHS) og det er Kine Hellebust som synger den norske sangen. Det gjør hun på en utmerket måte.
• La heller unga vente til de er gamle nok for originalbøkene.
• Det er en skandale at Aschehoug forlag ikke har gitt ut”Hvordan gikk det” siden den kom ut første gang i 1957. (MED hullene). Nå finnes boka bare i enkelte antologier – uten hull! (Bare tull!) Boka er oversatt av Andre Bjerke.
• Svenskene har gitt ut boka (med huller) flere ganger, da burde det norske forlaget også ha kasta oss på samtrykkbølgen. Aschehoug burde skamme seg. Fy!
• En av litteraturhistoriens store replikker var da Mummimamma sa med kraft ”Fra nå av skal vi drikke saft!) (Tatt fra ”Hvordan gikk det”) (Noen vil kanskje mene at jeg er vel subjektiv her, og det skal jeg være enig i. )
• Boka er den beste billedboka som noensinne er laget. (Selv 50 år etter utgivelsen).
• Boka finnes i ett eksemplar på Deichman (selvfølgelig ikke til utlån) og i 2 eksemplarer på Norsk barnebokinstitutt.
• Jeg har den selv også, lest og elsket nesten i filler.
• Man kan dele menneskeheten i to; de som liker mummibøkene og de som ikke gjør det. Det betyr jo ikke at de som ikke liker Tove Janssons bøker er dårlige mennesker men et eller annet må det være.
• Det er neppe i Tove Janssons ånd og være så bombastisk moraliserende pekefingerhevende som jeg er nå.

Her er en bra web-side. Med info om Museet Tammerfors konstmuseum i Mumindalen.
Mens her har du den kommersialiserte muminvärlden, finnenes svar på Legoland. Dra gjerne dit men tro ikke at dette har noe med bøkene å gjøre.
Jeg bare minner om at Tove Jansson selv laget tegneserier sammen med broren Lars. Her litt om disse tegneseriene. Dessverre finnes det også tegneserier som baserer seg på filmene. Sjekk dette nettstedet også. Med sanger!