All I have to do is dream

Kjersti Scheen skriver hadde jeg nær sagt som vanlig om kjærligheten i boka Drømmetypen. Det er knapt en bok av denne forfatteren som ikke i en eller annen grad handler om kjærlighet, det være seg bøker om yngre barn eller om fjortiser som i denne boka.

Moa forelsker seg i en gutt hun møter på kino, og lengselen etter ( det bildet hun har av ) ham gjør henne nærmest besatt. Og man kan jo ikke bli annet enn imponert over jentungens uutrettelige bestrebelser på å finne ham igjen.

Dette fikk meg til å plutselig til å tenke på dette diktet av Gunnar Reiss-Andersen

Glem aldri henne
du aldri møtte, -
som kanskje møter
deg efter døden.

Glem aldri henne
som kanskje ventet
på å få møte
deg hele livet.

Glem aldri henne
som har din lengsel.
Glem aldri henne
for den du elsker.

Glem aldri henne,
for hun alene
er det du elsker
i den du elsker.
(Diktet ble tatt fra nettet, jeg håper inderlig det er riktig skrevet av!)

Boka handler - kanskje ikke uventa - om

• Bestevenninner
• Bestevenninna som får seg kjæreste og vennskapet blir satt på prøve
• Å få nye venner og komme i andre miljøer
• Snerpete fedre som buser inn når det er guttebesøk på rommet
• Debutere i festlivet
• Vente på at gutten skal ringe
• Ta mot til seg for selv å ringe, og jeg regner med at mange jenter kan bli skrekkslagens imponerte over Moas mot
• Trekantdramaer
• Slemme gutter, snille gutter, greie gutter
• Etc

Jeg regner med at mange, kanskje helst jenter i aldersgruppa kan kjenne seg igjen, og vil ha glede av boka. Hvis den ikke blir for lang. Og her kommer vi til min hovedinnvending mot boka, den er

• alt
• for
• laaaang

og dessuten noe omstendelig! Boka er på 264 sider og kunne med fordel ha vært korta ned betraktelig.

Dette er enda en bok i Sukkerspinn - serien og med sitt rosa image går den rett in i sommerens "rosa-debatt". Undertittelen er ”Feelgood-bøker for jenter som tør og vil og kan!” Hva det nå måtte være disse jentene skal tørre og ville og kunne. Det kan neppe være det å lese en bok?
Jeg kan heller ikke se - etter å ha lest noen av disse bøkene - at disse jentene tør, vil eller kan så veldig mye mer enn andre litterære jentefigurer i dagens barne- og ungdomslitteratur.
Jeg begynner å bli drit lei av alle barne- og ungdomsbøker med såpass klar adresse til det ene kjønnet. (Action for gutta og romantikk for jenter.) Alle veit jo at det stereotype kjønnsrollemønsteret er tilbake for fullt, både når det gjelder utseende og arbeidsfordeling i hjemmet, men hvorfor må forlagene fyre oppunder denne lite heldige trenden?

Litt tilbake til boka igjen. Kan vel røpe at det går bedre med vår heltinne enn for disse gutta!

Og så har man lest noen bøker igjen

I årets siste episode i serien ”Og så har man lest noen bøker igjen” starter jeg med
Audrey, vent! av Robin Benway; en gansket velskrevet bok om Audrey 16 år som gjør det slutt med kjæresten. Han spiller i band, og lager en sang basert på bruddet. Audrey får ufrivillig mye oppmerksomhet, etter hvert tar det voldsomt av, hun kommer til og med på MTV og i det hele tatt. Av andre medvirkende i boka er bestevenninnen og James, som hun jobber sammen med på en iskjosk på et kjøpesenter, egentlig en heller ordinær type, eller er han nå egentlig det og resten kan dere tenke dere selv. Uten å røpe for mye. På en annen side gidder jeg ikke legge ut noen spoilervarsel. Hele greia har forfatteren greid å tøye ut over 320 sider. Oh my God! Ikke en helt nødvendig oversettelse spør du meg. Hvis noen av leserne av denne bloggen har lest samme boka og har funnet noe jeg ikke har funnet : let me know.

Så har jeg lest Han bare falt av Kjersti Scheen. Dette er en trist bok om selvmord og selvmordsgrupper, om kjærlighet og sorgbearbeiding. Dessuten en bi-historie : en ung homofil gutt som strever med å komme ut av skapet og påfølgende reaksjoner fra foreldrene. Og så kan man jo spørre seg om det virkelig finnes slike foreldre i dette århundre og det verste er vel at det gjør det antakelig. Kanskje litt mange temaer i en og samme bok? Rammen rundt er rollespill eller laiv som det også kalles.

Kari Sverdrup har skrevet sin første ungdomsbok på 5 år; Miraklenes tid er forbi. Mens den forrige boka, Sets sang, tok opp et mer alvorlig tema er årets av det lettere slaget. I sentrum er Jonas, 15, som med letthet turnerer stefedre, stemødre, stesøsken, halvsøsken etc etc men får litt problemer når mor skal gifte seg for tredje gang med sin samboer (nei ikke den samme mannen!) og altså Jonas stefar, men det årnær seg. Kan jo også ta med trekantdramaet mellom Jonas kjæreste, Jonas stesøster og altså Jonas selv. Og Storm fra Holmenkollåsen. Hvis man kan snakke om trekantdrama med fire deltakere. Firkantdrama? Og stort mer er det vel ikke nødvendig å skrive om denne boka. Jo forresten, siden jeg har vært så opptatt av dette med musikk i ungdomsbøkene i hele høst; Kari Sverdup vil gjerne slå et slag for John Coltrane. Og det er første gang jazzen er blitt introdusert i årets ungdomsbøker så vidt jeg har observert. Dessverre finner jeg ikke Time after time på YouTube men denne er jo ikke dårlig den heller! Derimot finnes flere live versjonen av Time after Time framført av Miles Davis, så da kan vi jo høre på en av dem også.

Litt morsomt : Et sted i boka poengterer Jonas at det ikke heter Majorstua, men Majorstuen, og det har han faktisk rett i. Majorstuen er det offisielle navnet på denne bydelen i Oslos vestlige strøk. Likevel får du omlag 234 000 treff på Google som inneheldt "Majorstua". Men ”Majorstuen” går av med seieren. Her får du 619 000 treff. Så da er det bare å gi seg for oss ”språkraddiser”

Og akkurat nå holder jeg på med Jon Ewos bok om Jeanne D’Arc. Herregud, hadde jeg nær sagt, holder det ikke snart med biografier om Jeanne D’arc. Men jeg har sansen for Jon Ewos ungdomsbiografier. Jon Ewo har så vidt jeg veit ingen fagkompetanse på historie og i hvert fall ikke på katolske helgener, så han må velge en annen metode. Hans utgangspunkt er tvileren og den ikketroende som prøver å finne ut av mysteriet Jeanne D’Arc. Han kaller seg for Djevelens advokat og i starten av boka gjør han åpent rede for sitt prosjekt. ”Jeg lover å gjøre mitt beste for å forstå denne jenta som levde et så underlig liv”. Og det får han i hvert fall meg til å tro på.

Jeg liker også språket og kreativiteten og løssluppenheten som ikke er fullt så spinnvill som fjorårets biografi. Forfatteren bruker også fri diktning sammen med faktastoff men det er aldri tvil om hva som er hva. Han gjør rede for kildene, både fagpersoner og litteratur. Skulle bare mangle. Mannen er jo bibliotekar.

Derimot ble illustrasjonene litt vel sakrale og pompøse etter min smak. Jeg synes at Bjørn Ouslands illustrasjoner til Ewos forrige biografi om Håkon Sverreson (Blogget om her) passet så mye bedre til Ewos lekne tekst. Jeg hadde også likt at det hadde vært fotografier i boka, men det fordyrer kanskje? Dessuten irriterer jeg meg over bokas format/ utstyr. Den er altfor stor og tung til å brukes som T-banelektyre. Hvis den trykte boka skal kunne konkurrere med E-boka burde forlagene tenke mer på bokas ”utholdelige letthet” for å vri på en boktittel.

Den som vil lese mer om denne helgen over alle franske helgener kan gå inn her. Flere helgener fra den Norske katolske kirkes helgenregister finner du her. Siden er under kontinuerlig oppdatering, siden stadig flere helgener kommer til. (Og muligens noen faller fra?) Dessuten finner du også annet nyttig stoff som statistikk over helligkåringer og saligkåringer.

Men folkens! NUH skal jeg ikke lese en eneste barne- og ungdomsbok på en god stund : trur eg...

PS: Labelen mulig Mulig fagbokprisvinner gjelder selvfølgelig ”Hjertet som ingen kunne brenne; en reise til Jeanne d’Arc”

PS 2 : Gyldendal : hjemmesida deres fungerer dårlig på Firefox for Mac. Det går ikke an å søke på Kjersti Scheen. Da må jeg gå over til Safari. CappelenDamms hjemmeside går derimot som smør.

Og så en biografi!

Egentlig hadde jeg tenkt å sette denne boka rett i produksjon hos oss, siden jeg stoler blindt på en forfatter som Kjersti Scheen, men da jeg åpnet boka ble jeg så grepet av Scheens personlige fortellerstemme at jeg likevel måtte lese den.

Er dette med biografier for ungdom et særegent norsk fenomen? Gyldendal er jo helt ”vilde med” biografier for å si det med danskene, og Omnipax med Jon Ewo i spissen er ikke borte de heller. (Og jeg som trodde at biografier var mest populær blant gamlinger. )

Gyldendal drar i år i gang IKON – serien om
” om det 20. århundres største forbilder, skrevet av forfattere som gløder av engasjement. Flere hundre ungdommer har vært med på å plukke ut sine ikoner”

Og de største ikonene blant dagens norske ungdom er altså

• Nelson Mandela. (Ikke helt uventet, kanskje)
• 2Pac (Burde heller ikke forbause noen), men
• Walt Disney (?) og til slutt
• Marilyn Monroe?

Hva er det med Marilyn Monroe som fenger UNGE i dag? Kan ikke en gang huske at jeg selv var så opptatt av denne filmstjernen. Marilyn Monroe døde i 1962. Da var jeg 9 år gammel. Det var liksom Birgitte Bardot som gjaldt den gangen. Så kom jo popen, og da kom det andre idoler.

En 18 – åring er født i 1990. Altså 35 år siden Marilyn Monroe var på toppen. For å sammenlikne skulle altså det tilsi at jeg som 18 – åring (Det var i 1971, dæven så god jeg er i hoderegning, ikke har jeg noen kalkulator for hånden heller! Og det skulle vel med all ønsket tydelighet vise at jeg også i dag passerte alzheimer - testen til min fordel. ) skulle være opptatt av filmskuespillere fra 35 år før, altså fra 1930 –åra! Som foreksempel Betty Davis, Gary Grant eller Mae West. Eller Fred Astair. Det var mine foreldres idoler, det. Så – det må være andre årsaker til at kidsa velger Marilyn i dag!

Her noen mulige svar:

• Dagens kvinneideal er atskillig mer glamorøst enn det idealet som rådde da jeg var ung. (I anti sminke og BH – tida, haha vi hadde nok sett litt ned på Marilyn, vi!)
• Boka forteller om Marilyns (eller Norma som hun egentlig het) drømmer om å bli stjerne og veien mot toppen. Og akkurat DETTE bør jo appellere til dagens wannabe-er!
• Dessuten vil nok MMs tragiske livshistorie med mye melodrama fenge ungdommen.
• Og de vil kjenne seg igjen i Marilyns usikkerhet.
• Og i denne ubendige trangen til å bli sett! Altså blandet med usikkerhet. Som fikk Kjersti Scheen til å bli forfatter. (s 13) Og andre av oss til å bli bloggere. (?) (Så ville jeg jo gjort det jævlig dårlig på IDOL – ådissjøn også, da!(Uansett øvre alder-grense)) (Men nå begynner jeg å bli farlig selvopptatt).

Googler du Marilyn Monroe får du 16 200 000 treff som inneheldt "Marilyn Monroe". Til sammenlikning får ikke Brigitte Bardot flere enn 3 200 000 treff. Og det sier jo litt.

Boka har en liten linkesamling bak. Blant annet anbefaler forlaget oss å gå in på youtube (ignorerer virusfaren, Gyldendal?) for å finne det klippet hvor Marilyn synger Happy Birthday for presidenten. (Bare søk på Marilyn Monroe og du finner flere versjoner av denne begivenheten.)

Akkurat det klippet tror jeg ikke at jeg orker en gang til, vi tar heller denne videoen, vi, fra den gangen hun er på toppen. Og som også sier litt om Marilyns ønske om å bli elsket.

Som alle veit : det gikk jo gæernt med Marilyn. Og det samme må man jo kunne si om den franske divaen også. Betviler at HUN blir valgt som IKON i neste slepp av denne serien! I tilfelle skal jeg spise hatten min!

Til slutt litt om utstyret:
Gyldendal : dere KUNNE jo ha spandert litt flere bilder! Og de der stjernene som dekker hele sida flere steder i boka er bare så amatøraktig! Men for meg spiller jo akkurat det ingen rolle, siden jeg bare jobber med tekst. Dessuten har bøkene en pregnant tekst uten bilder. Gefundenes fressen for produksjon i braille! Noe jeg har blogget om før!

PS: Nei jeg har ikke hatt. Ikke så mange andre hodeplagg heller. Det må bli en av de billige luene jeg pleier å kjøpe på H&M. I Marilyns ånd får jeg ta den med de paljettene på. Fjorårets modell. Men tror altså ikke at risikoen blir så stor!

PS 2: Litt morsomt : Marilyn var bokorm! Også FØR hun traff Arthur Miller. Foreningen Les! Kan dere få noe ut av dette interessante faktumet?

PS 3: Ja, da! Boka har tidslinje, filmografi, og en kort litteraturliste.

PS 4: På tide å komme seg ut i høstsola! Foreløpig uten lue. Så Oslos befolkning får vente enda litt til med å se paljett-lua mi!

Og så litt lettlest igjen

Denne gangen av en som behersker sjangeren.
Av eldre lettlestbøker av Kjersti Scheen vil jeg spesielt framheve ungdomsbøkene Villas vals og I byen der alt kan skje. Litt gamle nå, kanskje. Spørs om bøker som er 15 (!) og 16 (!) gamle har appell for dagens unge eller om de begynner å bli litt ”odde”?

Jeg tror at det som fenger leserne er at Scheen tar utgangspunkt i dagdrømmer – her det få kjæreste – som **** spoiler*** oppfylles.

Intrigen er ikke spesielt original, men fengende. Emma møter ToreHund på sjekkestedet Hei! Og juger på seg en litt mer flatterende identitet enn i virkeligheten. Og de avtaler å møtes etc etc. Endelig en god lettlestbok for ungdom.

At lettlestbøker er en vanskelig sjanger kommer Kjersti Scheen selv inn på her.

Et spørsmål til slutt : finnes disse musikkartistene : Metal Mary og Floyds i virkeligheten? Det er nok litt viktig når det gjelder denne typen bøker. Kan kanskje også ta med at boka er støttet av Leser søker bok.

Her for resten en litt dustete anmeldelse av en som ikke har tatt poenget.

Jippie! Endelig fant jeg en bok som kan brukes til produksjon i blindeskrift for ungdom og unge voksne som er nybegynnere i blindeskriftlesningens edle kunst!

En ekte fjortisbok

Det er sommer, det er sol, det er sørland.
Kjærlighet, forelskelse, sjalusi, foreldre i skilsmisse, foreldre med alkoholproblemer og litt krim (spritsmugling) .
Oslofolk møter lokalbefolkning, Holmenkollåsen møter resten av folket.
Det er brukt flere fiktive stednavn men de som er kjent på Sørlandet gjør seg nok noen tanker. Forfatteren er godt kjent med både fisking og båtføring. Det er definitivt ingen landkrabbe vi har med å gjøre!

Fra persongalleriet:
Sandra, fra Røa, forlatt av far som har funnet en annen, forelsket i
Jim, fra stedet, også forelsket i Sandra, bror til
Sirianna, kjæreste med
Johnny (også av lokalbefolkningen) som er sjalu på
Lars Erik, fra Holmenkollåsen, grei gutt men litt preget av sin opprinnelse, bror til
Isabella, skikkelig sosseberte og noe intrigant.
Og den mystiske mr X.

Ja herregud boka ja:
Sommer og sønnavind av Kjersti Scheen. Det er en forfatter som skriver mye om kjærlighet og kan sitt håndverk. Sikker vinner for målgruppa!

Kjersti Scheen er som det her kommer fram 10 år eldre enn meg, men håret er fremdeles flammende rødt! Og hun er rå på klassebesøk for alle aldre : BUbibbliser : merk dere tipset. Da snakker hun ofte om kjærlighet. Og sier mange kloke ord om både dette temaet og andre ting.

PS: Gyldendal : se å få oppdatert forfattersida! Og Wikipedia kunne godt ha spandert et bilde!
PS 2: Dessuten Gyldendal: skjerp dere. Også denne boka er koblet til 10 : 12-serien på websida deres. Skal dere da aldri høre!