Ut med vampyrer inn med engler

Som de fleste sikkert har fått med seg, en uendelig skare engler er i ferd med å erobre ungdomslitteraturen. Men det er jo ikke akkurat glansbildeengler vi snakker om. Nei, dette er engler av en helt annen kaliber.

I Dødsengler av Steffen R. M. Sørum handler det om noen ganske brutale engler på jakt etter jordiske personer med ekstremt fysisk styrke og andre helt spesielle egenskaper som disse englene trenger for å tilintetgjøre verden. Denne styrken er frembrakt av fremmede krefter og blir bare aktivisert når altså disse englene er i nærheten. Og jeg skal si det går hardt for seg, boka er tettpakka av action! Hvori opptatt en god dose ”dommedagsmytologi”. Dette handler nok en gang om kampen mellom det gode og det onde altså, og å redde jorda mot all verdens faenskap.

Heltene er :

• Mikkel, savner mor ( som er død), dårlig forhold til faren, "tvangsflyttet" til bygda, god i skating, oppdager at han har plutselig ervervede superkrefter
• Ida, bor på samme sted, datter av en profilert scater (eller var det snowboarder?) skikkelig tøff, stedet heter forresten Kvengedal, litt googling tyder på at dette ikke er noe virkelig sted, men en roman av Rolf Sagen har faktisk Kvengedal som tittel, tilfeldig eller ikke, i Oslo bor
• Peder, overklassegutt,
• og Noor, iransk opprinnelse, karateekspert, full av sinne. Også innehaver av superkrefter
• Lucian, en hologramfigur fra framtida
• Alfred, tidligere frontkjemper
• Hein IT-nerd

Typisk for sjangeren er dette mer typer enn inngående personbeskrivelser. Boka har en imponerende utspekulert intrige, men kanskje forfatteren er litt bekymra for at de unge leserne ikke skal få med seg alt? Det er en del gjentakelser og noen ganger kan det hele bli litt pratsomt og omstendelig. Jeg tror nok at et og annet avsnitt med fordel kunne ha vært kutta.

Dette er første bok i en serie.

Fallen Engel av Becca Fitzpatrick er en kjærlighetsroman, også denne med mye action. Den har opplagte likheter med Twilight, men i motsetning til den milde og snille Edward i Twiligtserien er den mannlige helten i ”Fallen engel” , Patch, en mer lunefull type. Men utseendet er det ikke noe å si på:

• Mørke krøller
• Veldefinert kropp (OMG)
• Brede, avslappede skuldre (OMG)
• Kledd i sort T-skjorte og smale jeans. (OMG igjen!)
• Etc

Hva han egentlig ser i bokas jegforteller Nora, 16 år, er ikke så lett å forstå, for hun er beskrevet som en ganske uinteressant person, skoleflink og mest interessert i shopping. Handlinga er nok en gang fra high school-miljø, og som vanlig er bitchen og leder av cheerlaget på plass, denne gangen heter hun Marcie. Den eneste som bidrar med litt kjærkommen humor er Noras bestevenninne, den litt ( neppe noen overraskelse) lubne Vee.

I følge forlagsreklamen er dette ”mørkt, romantisk, mystisk og forførende” . Også i denne boka er det en ganske finurlig intrige, med erkeengler, skytsengler, halvengler, dødelige og udødelige i skjønn forening. Boka er solgt til over 40 land og fortsettelse følger neste år. Dermed er vi advart!

Aprops engler varter også Jon Ewo opp med engler i år. Hovedpersonen er en litt småfrekk laid back skikkelse ikke uten sjarme. Men denne boka har jeg ikke lest ferdig ennå, siden jeg ble skikkelig nysgjerrig på den bragenominerte Aarons maskin av Sverre Knudsen og proiriterte å lese den først.

Til slutt - hva pokker er gæernt med de gode gammeldagse englene, da?



Her slår B B King med solid følge et slag for de søte små englene. Men så er vel ikke han så oppdatert på nye trender i ungdomslitteraturen heller.

Og så har man plutselig lest en drøss med bøker igjen

Hjerteknuseren av Heine T. Bakkeid var en selsom historie om

• Belinda, som har en alvorlig hjertefeil,
• Faren er forsker med medisin som spesialitet, og bruker metoder på grensa til SF og vel så det, dette mot morens vilje,
• som er temmelig far out, går rundt i vakre kjoler og lever nærmest i sin egen verden, og så har vi til slutt
• lillebroren og dennes mekaniske hund.

Familien flytter til et stort slott i Skottland, Belinda hjemsøkes av en stemme og mørke krefter truer. Litt skummel kanskje, men slutten kjøpte i hvert fall ikke jeg. Men den kan jeg ikke røpe uten å legge ut spoilervarsel. Hvis noen andre har lest boka – den er ikke så lang – så ville jeg være takknemlig for synspunkter. Forfatteren har i hvert fall skrevet 3 bøker og dette er den beste av ham til nå. Så – det går framover

Da likte jeg jo bedre
Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo.
Simon er 16 år, boka handler om vennskap og å høre til. Sentralt er også forholdet til Petra, ei jente som ikke er A4 akkurat og som kameratene ikke helt aksepterer. Sikkert ikke enkelt når man er 16. Det sosiale motet svikter, og litt klabb og babb oppstår. Simon har også opplevd en brann, noe som har satt av fysisk og psykiske spor. Det som naturlig nok gjorde mest inntrykk på meg var Simons ikke helt ukompliserte forhold til sin mor. Som gjør så godt hun kan. Det skal hun ha! Som vanlig av denne forfatteren : en relativt lettlest men ikke lettvint bok om å være ung. Problemet er at jo bare det at gutta ikke vil ha dette. Ungdom leser ikke ungdomsbøker og bla bla og hurramegrundt. Og der har jo vi et problem og en utfordring.

Steffen R.M. Sørum hevder at vi står ”i fare for å utdanne gutter til litterære tapere fordi bøkene de foretrekker å lese, nedprioriteres og glemmes”. Selv har han skrevet to lettlestbøker i år. Om bøker om Korsfarertida kan gjøre noe med gutters lesning aner ikke jeg, men stor litteratur er det nå ikke. Personene blir ganske nåtids i replikkene og språket blir veeeeldig flatt. Sikkert historisk korrekt men noe oppramsende. Da anbefaler jeg heller Sagaen om Sigurd (blogget om her) av Josefine Ottesen. Mer dramatikk og mer troverdige personskildringer. Innafor lettlestlesten.

Men nå skal jeg kose meg med den 5. boka om Kurt, og den får værsgo være morsom!

PS: Labelen Mulig barne- og ungdomsbokprisvinner gjelder selvfølgelig Sverre Henmos bok. Nå MÅ det snart være hans tur til å få prisen. Brageprisen, sier du??? Ærlig talt, den driter jeg i!

PS 2: Ja, det GÅR selvfølgelig an å sammenlikne Natt i Frognerbadet med Beatles av LSC men det BLIR jo litt søkt da. Selv om det å stupe fra 10 – meteren er et tema i denne boka også. Visste for resten ikke at det var SÅ mye kjør i Frognerbadet natterstid!

PS igjen
De bøkene som jeg planlegger å lese etter Kurt IV er disse:

• Iqbal Farooq og den svarte Pierrot av Manu Sareen. Som jeg har store forventninger til. Forfatteren var jo også med på dette seminaret og sjarmerte oss i senk alle som en. I hvert fall meg. Forventninger : store!
• Den gule flod eller Jimi Hendriksens kviser av Bjørn Ingvaldsen. Forventninger : tjaaa...
• Mikro Mini av Jon Ewo : forventninger : boka er i hvert fall ikke så tjukk som XXL. Kanskje han HAR fulgt mitt råd om å vise litt disiplin. (Neppe)
• Harry Houdinis Elefant av Lars Mæhle : forventninger : skuffet litt etter den gode debuten som var Keeperen til Tunisia, men kanskje han er på rett kjøl att. Ser ut til å være en fotballbok.
• Isdragen av Mikael Engström. Forventninger : store. Håper bare ikke oversetteren kødder det til siden det å oversette fra svensk til norsk har mange fallgruver.
• Historien om Despereaux av Kate DiCamillo. En historie om en liten mus som heller vil lese bøker enn å spise dem, en ulykkelig rotte og en tjenestejente med blomkålører og en prinsesse på et slott. Tjaaa....