Fra nå av skal vi drikke saft!

Den boka jeg elsket aller høyest som barn var Hvordan gikk det? Boken om Mymlen, Mummitrollet og lille My av Tove Jansson.

Her er mitt eksemplar; utslitt av kjærlighet. Ville neppe fått mye for denne boka i et antikvariat. Samma det, jeg selger den ALDRI! (Siden fortellingen til slutt ender opp i kjøkkenet fant jeg det litt naturlig å ta disse fotografiene på et kjøkken! Jeg bør vel rødmende innvende at fotografiene på INGEN måte yter originalbildene rettferdighet!! Å herreguuuuud, bare jeg ikke får gjengivelsespuritanistene på nakken!)

Tittelbladet er ikke særlig delikat, nei! Temmelig flekkete får man si. Men det ser ikke ut som at lille My bryr seg, i hvert fall.

Boka kom ut på norsk i 1957, på svensk i 1952 med tittelen Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mummitrollet och Lille My. Dette var forfatterens første mummibilledbok men før det hadde hun allerede gitt ut flere av de kjente mummitrollbøkene. Mens boka har kommet ut flere ganger på svensk, seinest i 2004, har den bare kommet ut en gang på norsk, i 1957. Med unntak av at den også finnes i Den store mummiboka (første gang utkommet i 2003) men da med en alvorlig mangel: den mangler hull! Ascehoug: dette er en synd og en skam! Boka har kommet ut på samtrykk flere ganger! Hadde det vært for mye forlangt at dere hadde slengt dere med!

Noe av det geniale med denne boka er jo akkurat hullene, som røper litt om hva som skjer på de neste sidene.
At "hullene var klippet av Aschehoug" - eller "asjehaug" som vi unga sa - var jo litt morsomt, her ser vi altså "Aschehoug" sjæl med saksa!


Boka begynner med at

”Et lite mummitroll gikk hjem
fra melkemannen klokken fem.
Det var et melkespann han bar,
men huff, så lang den veien var.
Og vinden pep og sukket der
i alle skogens mørke trær,
og snart kom skumringen, huff ja!
- HVA TROR DU AT DET HENDTE DA?

(Oversatt av André Bjerke)
Her ser vi faktisk litt av de TO neste oppslagene gjennom trærne. (Uff, da! Det har visst vært nødvendig å tejpe litt også!)

Et av de skumleste bildene i hele boka var av frøken Hespetre! Gå sin vei, HVEM VÅGER Å FORSTYRRE MEG!

Og etter mange farer - blandt annet er denne boka mitt første møte med hatifnattene - ender Mummitrollet, Mymlen og lille My i Mummimammas trygge hage. (Billedbeskrivelse for blinde: Vi ser mummimamma rense ripsbær i Mummipappas flosshatt, mummihuset, røde roser, våre helter som har overlevd all verdens farer. Og melkespannet. Fargene i dette oppslaget er holdt i gult og røtt og er en kontrast til de mørkere fargene ellers i boka. Blomsterbeddet er dekorert med sjell, slik Mummimamma pleier i bøkene. Kan jo legge til at forfatteren i følge Boel Westin; Tove Jansson Ord, bild, liv. (Schildts 2007) er inspirert av den franske maleren Henri Matisse. Ellers kan boka tolkes ... eller glem det, akkurat det er IKKE interessant i denne sammenhengen. Men jeg kan anbefale Westins murstein av en biografi!

Men melka er sur, mummitrollet fortviler, og da er det at

Mummimamma sa med kraft:
FRA NÅ AV VIL VI DRIKKE SAFT!!!

Å for en herlig replikk for oss unger som var oppvokst i 50 – åra!!! Jeg bebreider ingen men jeg ble tvunget til å drikke et glass melk hver dag fordi min mor var redd for at jeg ellers skulle bli undernært. Det var før youghurt og andre fancy melkeprodukter som finnes i butikken i dag. (Forresten kjøpte man ikke melk i dagligvarehandelen i 50 - åra, den ble levert på døra av melkemannen.)

Jeg oppfattet replikken som et opprør mot all snusfornuft! Heretter skal vi leve i sus og dus!
Og jippie! Hurra!(Det siste hullet er så lite at

lille My sa : VI MÅ BLI I DENNE BOKEN HER, FORDI
VI ER SÅ ALTFOR STORE, VI!!!!)

PS: Boka minner meg om The Night Kitchen (første gang 1979 iflg. wikipedia) av Maurice Sendak (aldri utgitt på norsk). Her befinner vi oss også i det varme, trygge kjøkkenet. Boka har også mange tolkningsmuligheter – og uuuups – boka er bannlyst i USA – men ingenting av dette skal vi komme inn på her.

PS 2: I dag finnes det utallige bildebøker om mummitrollet men det gidder jeg ikke å gå inn på nå! Det er BARE til å bli deprimert av!

PS 3 : En dag bør jeg nok sette meg ned å øve på litt mer elegant billedredigering!

PS 4: da skal jeg - i Tove Janssons ånd- fylle en drikkeflaske med saft og gi meg ut på en joggetur. Jeg regner med at dette blir en relativt farefri ferd gjennom Oslos Ytre Vest.

Et trist jubileum

I følge lørdagens utgave av Dagsavisen – som vanlig finnes ikke artikkelen på nett – forteller Tove Janssons niese Sophia Jansson, direktør i Oy Moomin Characters, Ltd. at Puffin i forbindelse med at Mummitrollet blir 65 år i år, skal utgi flere bøker basert på de originale tegningene - men med ny tekst. Siden skal elendigheten spres til flere land.

Mens Astrid Lindgrens etterkommere er opptatt av å ”förvalta författarens verk i den anda som hon själv skulle ha gjort” tenker Tove Janssons etterkommere mest på penga! Og dermed skulle det gamle ordtaket frende er frende verst nok en gang være bekrefta!

Tove Jansson snur seg antakelig i graven og Snusmumriken ler foraktelig. Måtte den store oversvømmelsen ta både Puffin og Oy Moomin Characters, Ltd!

Dette trenger vi virkelig ikke!

Selma og Tove

Når jeg sitter og leser Vivi Edströms biografi om Selma Lagerlöf kan jeg ikke unngå å sammenlikne med en annen av mine absolutte favorittforfattere, nemlig Tove Jansson. Av det jeg etter hvert veit om Selma Lagerlöf og det noe mindre jeg veit om Tove Jansson kan jeg i hvert fall si følgende:

• Begge hadde et nært forhold til sine fedre, selv om disse var svært egosentriske.
• Begge fedrene var litt drømmeriske og upraktiske kunstnertyper. Selmas far var opptatt av eventyr og sagn og Toves far var billedhugger.
• Selmas far var svært glad i overdådige fester og bursdagen den17 august ble alltid feiret med brask og bram. Disse festene på Mårbacka var legendariske.
• Også Tove Janssons far var en festglad herremann, noe som i høy grad gjenspeiler seg i bøkene fra Mummidalen, for eksempel høstfesten i Trollmannens hatt.
• Toves far var modell for Mummipappa og Selmas far var også modell for flere litterære skikkelser i HENNES verker.
• Selma viste stor sjenerøsitet overfor sine ansatte og tok også inn flere arbeidsfolk enn hun trengte og strengt tatt hadde råd til. Hun tok også hånd om en foreldreløs gutt.
• Også Mummifamilien tar til seg hjemløse barn, og det er alltid plass til en til i huset. Både Mårbacka (Selmas hjem) og Mummihuset er sørgelig upraktiske.
• Både Tove og Selma foretrakk kvinner.
• Og som Selma og Sophie Elkan bega også Tove seg ut på lang reise sammen med sin livsledsagerske Tuulikki Pietilä. (Skjønt ikke så mange reiser som Selma og Sophie).
• Begge hatet Hitler og nazistene.
• Begge skrev både for barn og voksne men nå begynner jeg kanskje å dra det litt langt.
• Dessuten har Tove Jansson fått både Selma Lagerlöfs litteraturpris og Nils Holgerssonplaketten, en pris som er en belønning ”för framstående författare i Selma Lagerlöfs anda”. Derimot har Selma av naturlige årsaker ikke mottatt Tove Janssons - priset.
• Og jeg tror nok at den vakre kjærlighetsvisa Höstvisa ville ha appellert sterkt til den svært så pasjonsrike Selma Lagerlöf.
• Det er sikkert også mye som skiller men det får andre ta seg av.

Advarsel! En idiotisk test!

Testen heter Hvem er du i Mummidalen og er like dum og overfladisk som filmene og absolutt ikke i Tove Janssons ånd.
Bildet som følger testen er også tatt fra en av de dumme filmene.
Sky testen som pesten!
Hilsen en Hattifnatt.

PS: på tide å finne på noe mer fornuftig snart. Vaske huset for eksempel.

Første dag i den første vårmåneden

Og da må du passe på å lese denne boka før det blir for seint for i år. Boka er fin å lese for dem som lengter etter våren eller er i ferd med å mista trua på at den kommer i år også! Som det kommer fram av denne linken kom den fantastiske billedboka ”Hvem skal trøste Knøttet” ut etter Trollvinter og deretter novellesamlingen det Usynlige barnet og så Pappaen og havet. Nå forlater vi idyllen og tryggheten i Mummidalen og i den neste boka Sent i november (som kanskje passer best å lese i november) tar vi et siste farvel med våre venner i Mummidalen. Den livskloke kvinnen Too-Ticki som vi finner i dagens bok er inspirert av Tuulikki Pietilä , Tove Jansson kjæreste (eller livskamerat som svenske wikipedia kaller henne ) siden femtitallet. Og her finner du en interessant artikkel ”Att vara välsignad av kärlek” som handler om homofile temaer i Toves forfatterskap. (Siden jeg er vokst opp med disse bøkene tillater jeg meg å være på fornavn).

Noen bastante påstander om mummibøkene. (Hermed er du advart!)
• Bøkene burde aldri ha vært filmet. Bøkenes sjel forsvant helt og billedbøkene som kom i kjølvannet av filmene er bare dritten! Denne siden viser kommersialiserte sukkersøte bilder sammen med de originale illustrasjonene. Så da skjønner dere jo hva jeg vil fram til!
• Ett unntak: Den eneste gode filmen som baserer seg på Tove Janssons billedbøker er denne filmen. Den er til gjengjeld virkelig god. Og med fantastisk sang og musikk. Filmen finnes for eksempel på Deichman (VHS) og det er Kine Hellebust som synger den norske sangen. Det gjør hun på en utmerket måte.
• La heller unga vente til de er gamle nok for originalbøkene.
• Det er en skandale at Aschehoug forlag ikke har gitt ut”Hvordan gikk det” siden den kom ut første gang i 1957. (MED hullene). Nå finnes boka bare i enkelte antologier – uten hull! (Bare tull!) Boka er oversatt av Andre Bjerke.
• Svenskene har gitt ut boka (med huller) flere ganger, da burde det norske forlaget også ha kasta oss på samtrykkbølgen. Aschehoug burde skamme seg. Fy!
• En av litteraturhistoriens store replikker var da Mummimamma sa med kraft ”Fra nå av skal vi drikke saft!) (Tatt fra ”Hvordan gikk det”) (Noen vil kanskje mene at jeg er vel subjektiv her, og det skal jeg være enig i. )
• Boka er den beste billedboka som noensinne er laget. (Selv 50 år etter utgivelsen).
• Boka finnes i ett eksemplar på Deichman (selvfølgelig ikke til utlån) og i 2 eksemplarer på Norsk barnebokinstitutt.
• Jeg har den selv også, lest og elsket nesten i filler.
• Man kan dele menneskeheten i to; de som liker mummibøkene og de som ikke gjør det. Det betyr jo ikke at de som ikke liker Tove Janssons bøker er dårlige mennesker men et eller annet må det være.
• Det er neppe i Tove Janssons ånd og være så bombastisk moraliserende pekefingerhevende som jeg er nå.

Her er en bra web-side. Med info om Museet Tammerfors konstmuseum i Mumindalen.
Mens her har du den kommersialiserte muminvärlden, finnenes svar på Legoland. Dra gjerne dit men tro ikke at dette har noe med bøkene å gjøre.
Jeg bare minner om at Tove Jansson selv laget tegneserier sammen med broren Lars. Her litt om disse tegneseriene. Dessverre finnes det også tegneserier som baserer seg på filmene. Sjekk dette nettstedet også. Med sanger!