Også i år får jeg vel skrive litt

om det salige Else Granheim en gang i tida kalte vårens vakreste eventyr, nemlig Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Den gangen var jo dette noen heller traurige greier, lenge før Mette Helfjord bestemte at også fotfolket skulle få ta del av festen etter arrangementet. Som vanlig var det nok til alle. Hvis jeg nå SKULLE klage på noe, må det være at heller ikke denne gangen var det noen kjekk partyklype å feste vinglasset til tallerkenen med, men likevel var det forbausende få vinglass – om i det hele tatt noen – som gikk i gulvet.

Men først var det prisutdeling.

Denne gangen var det kulturminister Hadia Tajik som kastet glans over begivenheten. Hun leverte varene på en utmerket måte. Først en helt grei tale;

• Barne- og ungdomslitteratur er like viktig som voksenlitteraturen ( ha ha det hadde jo tatt seg ut hvis hun hadde sagt noen annet)
• Unger er framtidas lesere men også dagens ( hvis jeg oppfattet det riktig)
• Tradisjoner
• Innkjøpsordningen
• Den kulturelle skolesekken
• Boklov ( ha ha, ikke direkte sjokkerende det heller)
• Leseferdighet
• Leseglede
• Leseløft
• Kvalitet
• Nordisk råd ( som endelig skal dele ut en barnelitteraturpris)
• Etc
• Etc
• Dessuten nevnte hun både Anne-Cath Vestly, Astrid Lindgren og Tove Jansson. Utmerkede forfattere alle sammen.

Hun klarte også å uttale navnene på prisvinnere og nominerte riktig, det eneste jeg lurer på er om ikke e-en i Tor Fretheim ble litt lang. Hvis jeg nå SKAL pirke på noe.

Som i fjor ble prisvinnerne heller ikke denne gangen røpet på forhånd, men vi som veit hvordan forfatterne ser ut fikk jo ingen større overraskelser da vi først hadde kommet inn i salen. For helt Brage- for ikke å si Oscar - har denne prisutdelinga - i hvert fall foreløpig - ikke blitt.

Og så kan man jo lure litt på hvorfor det bare er Litteraturprisvinneren som får 50.000 mens alle de andre må nøye seg med 35.000. For jeg kan jo tenke meg at det kan ta like lang tid å skrive en faktabok ( med research og greier) som å skrive en skjønnlitterær bok. Men akkurat dette er ikke av de slag jeg måtte ta her i livet  jeg vil prioritere. Gratulerer alle som en!

Etterpå var det prisvinnernes taler, alle takket de man kunne forvente at de ville takke, ingen pinligheter, ingen dramatiske scener ala Halle Berry, alle var alminnelig pent kledd uten noe ekstragavanse, men jeg merket meg at et par av jentene matchet omslaget på sine respektive bøker på lekkert vis, tilfeldig eller ikke.

Her et bilde av årets velfortjente debutantprisvinner, Marianne Kaurin.

Jeg må spesielt  fremheve Kenneth Steven (forfatteren til ”Historia om korleis hunden fekk våt snute” som takket en bibliotekar på Volda bibliotek for all hjelpen han hadde fått da han skrev teksten til boka. Mer skal det ikke til for å få oss bibbliser til å stråle! SOM om ikke gratis børst skulle være nok! Og ALT dette på en og samme dag!

Den beste talen – ingen bombe det heller – var ved Guri Vesaas, som vant oversetterprisen for den fine boka om Rosa Parks.

Her nok et paparazzia-aktig foto tatt fra andre rad. Denne gangen altså av Guri Vesaas.

Hun greide fint ut om å oversette og om oversetterens dilemmaer. Kanskje som en kommentar til juryleder Tone Birkelands forøvrig flotte tale ( som jeg anbefaler alle å lese) hvor spesielt oversettelsene (helt berettiget, det må sies ) fikk gjennomgå. (Med klar adresse til forlagene som jo sitter med ansvaret. )

Og alle var enige om at det var en fin seremoni, selv om noen jeg hadde ventet å møte glimret med sitt fravær, men de kommer forhåpentlig neste gang!

Og de nominerte er...

Da nærmer det seg den tida hvor herværende blogger skal prøve å gjette hvilke bøker som blir nominert til den departementale litteraturprisen igjen. Det pleier jo ikke å gå så bra
( altså hva mine gjetninger angår) men pågangsmotet og sportsånden er det ingen ting å si på! Jeg gir meg aldri!

Jeg ser til min store forskrekkelse at jeg ikke har merket mer enn én av fjorårets barne- og ungdomsbøker med det ærefulle emneordet ”Mulig litteraturprisvinner 2011”. Og da snakker jeg om

• La Stå av Arnt Birkedal. Denne forfatteren er blitt nominert i hvert fall én gang før uten å nå opp. Kanskje det er tid for Birkedal i år.

Men herregud da, vi må da kunne hoste opp et par til!

• Kanskje Hilde Hagerups Spøkelsene på Frostøy
• Charlotte Glaser Munch er jo aldri dårlig, så Nødinngang kan jo være en aktuell kandidat, men har kanskje større tro på
• Gyldig Fravær av Harald Rosenløw Eeg, men noe sier meg at det ikke blir den heller. (Spør meg ikke hvorfor. Intuisjon, kanskje. )
• Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo er jo også en glimrende bok, og en annen mulighet er
• Minus meg av Ingelin Røssland, også den boka om ei jente med en hjertelidelse.

Og da holder det kanskje med forslag. Hvis jeg skal snevre det inn til tre tipper jeg – altså i tillegg til

1. La stå! av Arnt Birkedal som er min favoritt.
2. Spøkelsene på Frostøy av Hilde Hagerup (for en noe nyskapende form for spøkelsesfortellinger)
3. Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo

EDIT 4 februar: Holdt jo på å glemme Arons maskin av Sverre Knudsen. Denne boka er jo både brageprisnominert og dessuten fikk den nettopp Riksmålsprisen. ( Og i motsetning til enkelte andre utakknemlige beist tok Knudsen pent i mot prisen) Derfor må en av de tre på lista over utgå. Siden JEG likte best Walgermos bok må dessverre Spøkelsene på Frostøy utgå.

Edit 13 februar. Enda en grov forglemmelse : Etterpå varer så lenge av Karin Kinge Lindboe!!!
Denne boka er også nominert til kritikerprisen. Bloggpost kommer selvfølgelig men akkurat nå er jeg helt stokka av forkjølelsesdævelskap av alle slag! Min endelige gjetning ( i tilfeldig rekkefølge) blir:

1. La stå! av Arnt Birkedal som er min favoritt.
2. Arons maskin av Sverre Knudsen som jeg har blogget om her.
3. Etterpå varer så lenge av Karin Kinge Lindboe

Når det gjelder debutantprisen har jeg skam å bekjenne ikke flere enn to kandidater.

1. Den ene er Utfor av Sunnive Relling Berg, og den andre er
2. Høsten av Jan Henrik Nielsen, som er min favoritt.

Begge bøkene er fått formidabel mottakelse, Relling Berg ble intet mindre enn nominert til Brageprisen og Nielsen har også fått gode kritikker. Og som ikke det er nok blir sistnevnte bok også oversatt på et fransk prestisjeforlag, hva som nå måtte ligge i begrepet ”prestisjeforlag”. Uansett er det bare å gratulere! OK da: Hvis vi MÅ ha med en bok til så kan vi jo ta med

• Aldrin Akrobat blir astronaut av Webjørn S. Espeland, som har et ganske sprelsk språk og er en småmorsom – om ikke så fryktelig original – vri på ( blant annet ) måneferden. Boka har fått gode kritikker, blant annet gir Guri Hjeltnes i VG boka terningkast 5. (Visste ærlig talt ikke at Guri Hjeltnes anmelder barnebøker, sannelig en allsidig dame.)

Når det gjelder klassen for faktabøker har jeg i HVERT fall ikke mer enn to forslag, men så har jeg da heller ikke lest hver bidige faktabok utkommet i 2011.

1. Ett hett tips er (den også brageprisnominerte) boka Gjøken av Bjørn Ersland og Hilde Kramer. Dette er en genialt enkel men likevel informativ bok om den kanskje ikke mest velsette av alle fuglearter; gjøken.
2. Et annet tips er Spillet om Sydpolen av Jon Ewo og Bjørn Ousland. Også en verdig vinner av denne prisen.

Ellers kan vel begge disse bøkene også ligge bra an til å få illustrasjonsprisen.

Til slutt billedbøkene:
Som vanlig litt ut av lufta:

1. Jenta som ikke kunne slutte å gråte av Sara Li Stenrud og Maja Nøkleby har originale og virkningsfulle bilder,
2. Barbie-Nils og pistolproblemet av Kari Tinnen og Mari Kanstad Johnsen har noen fantastiske illustrasjoner med en energisk og variert fargebruk og ellers en original vri på et noe forslitt tema. Det virker som forlaget har enda større tror på
3. Når alle sover av Nicolai Houm og Rune Markus, siden de har lagt ut en sånn ISSUU-sak. Og den er da også en riktig ”heftig billedbok” for å bruke forlagets egen beskrivelse av boka.

Ser for resten at alle de tre fra min side foreslåtte billedbøkene kommer fra Gyldendal forlag, så da burde i hvert fall de være fornøyd.

Måtte den beste vinne. Det eneste som er sikkert er at det som vanlig er Kulturministeren som skal dele ut prisene på den store dagen. Sannsynligheten er vel også stor for at hun også denne gangen kommer til å snuble på navnene til de lykkelige nominerte og vinnere, dette er antakelig noe vi bare MÅ leve med. Uansett: om hundre år er allting glemt.

Det er vel stort sett de samme som kommer denne gangen også, og regner med at også serveringa følger tradisjonen. Til slutt kan jeg jo nok en gang sende noen varme tanker til Mette Helfjord som fikk trumfet igjennom at også vi fotfolket i barne- og ungdomslitteraturen skulle få anledning til å ta for oss av lekkerbiskenene, både hva tørt og flytende angår. De siste årene har da også vinen blitt servert i sjenerøse mengder. Skål for barne- og ungdomslitteraturen; for de heldige vinnere, de som burde ha vunnet og for oss vanlige dødelige formidlere.

Fremdeles stappa!

Prisutdelinga er over og all spenninga er utløst! Dessverre ingen skandaler eller juicy sladder å formidle denne gangen heller. Hvem som fikk prisene kan dere jo se her.

Nok en gang var det en ungdomsbok som fikk prisen. I fjor HÅPTE jeg og REGNET med at Maria Parr skulle få den for Tonje Glimmerdal men også da var det en ungdomsbok som gikk av med seieren. Marit Kaldhol har sikkert fortjent prisen, men jeg skulle ønske at en barnebok snart kunne få den igjen, siden dette er en på mange måter mer krevende sjanger enn ungdomsbøker. Dette har jeg skrevet om noen ganger før og gidder derfor ikke å gjenta meg.

Siste gangen litteraturprisen gikk til en barnebok var i 2004, da Rune Belsvik fikk den for Dustefjerten og den store sommarferieturen (Cappelen 2003.) Det er 7 år siden.
Og hermed lanserer jeg en idé; hva med to priser, en for beste barnebok og en for den beste ungdomsboka. Ingen dårlig idé om jeg skal si det sjæl, da dette på mange måter er to forskjellige sjangere.

Tilbake til dagens evenement. Anniken glimret med sitt nærvær som vanlig, sa det man kunne forvente men ha ha GREIDE jo ikke å uttale tittelen på prisvinnerboka! Men scenevant som hun er tok hun en spansk en og påsto at hun HADDE jo øvd. Ha ha. En liten tabbe til ( men heller ikke på skandalenivå, når sant skal sies) klarte hun å annonsere fagprisvinneren to ganger (!) Ha ha igjen, men hun greide nok en gang å vri seg unna. Og alle prisvinnerne fikk klemmer som vanlig.

”Fingermaten” var god, både det salte og det søte, og det var ( mer enn ) nok vin. Nå også rødvin. Faktisk blei det så mye igjen at kantinepersonalet måtte ... eller glem det, det er jo bare FOR trist. Dessverre var det ingen sånn derre hva er det nå det heter igjen da ... bankettklype??? så det bød på en del praktiske problemer å holde BÅDE tallerkenen og vinglasset. Selv løste jeg det på den måten at jeg droppet tallerkenen, og bare spiste fra hånd til munnen. Ikke så dannet kanskje, men så slapp jeg da heller ingen vinglass i gulvet. (Utrolig nok var det bare ett vinglass som gikk den veien!)

Oversiktsbilde av "fingermaten", litt utplukka på bildet men mer enn nok igjen.

Her fyllte rødvinsglass, og i bakgrunnen ett av slottbibliotekets stilfulle bokskap.

Til slutt vil jeg atter en gang rette en takk til Mette Helfjord som for noen år siden fikk trumfet igjennom at også formidlerne ( det vil si vi) skulle få oss et glass vin eller tre etter dette arrangementet.

Heller ikke denne gangen merket vi til noen mobiltelefoner, bortsett fra den vanlige hektiske aktiviteten da fr. Ørjasæter mildt og formanende ba oss slå den av!

PS: det er vel første gang jeg har vært på en prisutdeling hvor jeg har lest SÅ få av årets nominerte bøker. Faktisk ingen av de nominerte til selveste litteraturprisen. Det har seg slik at ... eller i den grad jeg trenger noen forsvarstale: min gode kollega I. leste denne boka som selv ikke selveste kulturministeren klarte å uttale tittelen på og siden begge våre eksemplarer for tida er opptatt for innlesning har jeg altså ennå ikke fått lest den. De to andre (Pitbullterje bind ett eller annet og Dr Proktor bind 3
) var jo bare å sette rett i produksjon siden vi allerede har de første bøkene i serien.

PS 2: det plager meg litt at jeg ikke kommer på hva den kjekke dingsen heter som brukes til å feste vinglasset til tallerkenen med.

SISTE SISTE!
"Dingsen" kalles partyclip! Takk til Heidi Andreassen, en av de fantastiske bibliotekarene på Lørenskog bibliotek som hjalp meg med dette problemet! Dermed har også HUN gjort seg fortjent til et emneord på denne bloggposten!!! Det samme har vel Marit Kaldhol som fikk den gjeveste prisen, men som måtte oppleve den frustrasjonen at kulturministerern snubla på bokas tittel. Om Anniken selv har gjort seg fortjent til noe emneord kan derimot diskuteres.

Giske leverte varene

som forventet. Talen var på 9 minutter 48 sekunder og det var i grunnen langt nok. Han kom også greit igjennom opplesningen av de nominerte forfatterne og titlene og kom dessuten med et par morsomheter som fikk publikum til å humre godt. Gjett hvilken bok. (Lista over vinnerne her.) Han gjorde også et visst nummer av tittelen på Jon Ewos bok (Fortellingen om et mulig drap) som var en av de nominerte fagbøkene. Hadde kanskje gjort seg hvis han på forhånd hadde satt seg litt inn i hva boka dreier seg om.

Egentlig hadde jeg jo lovt noen høydepunkter fra talen, men jeg ble ærlig talt litt forstyrret av ikke mindre enn fire mobiltelefoner som ringte med sine respektive ringetoner i løpet av den tida arrangementet varte. Må si jeg følte meg litt hensatt til 90-tallet. Men fikk i hvert fall med meg at lesing var bra saker, at bøker beveger, er bra både for hjernen og hjertet, Roald Dahl er en bra forfatter, variert litteratur er viktig, barnelitteratur er like viktig som voksenlitteratur (haha kunne vel ikke akkurat sagt noe annet med det publikummet), høytlesning er bra, han leser selv høyt for unga sine, litteraturen burde vært mer mangfoldig nå som det er mangfoldsår og alt mulig, litteraturen eller var det språket er samfunnets kulturelle kapital og forlagene er viktige bærebjelker for å ta vare på språket mens dagspressa kan vi bare glemme. Og innkjøpsordninga er heller ikke å kimse av. Ingen var uenig i det men kanskje Astrid Lindgrens for så vidt vakre dikt O mektige feer er litt forslitt i en slik forsamling.

I forbindelse med 60 – årsjubileet for den omtalte prisen var det utdeling av sjampis før arrangementet – dette i tillegg til hvitvinen på mottakelsen etterpå. Mottakelsen var ikke i kantina denne gangen, antakelig klok av skade fra i fjor. Det er jo heller ikke mer enn rett og rimelig. Skal man få gratis børst i arbeidstida får man jammen gjøre seg fortjent til det. Som altså å være tilstede på prisutdelinger.

Bortsett fra en del mikrofonteknisk svikt - høydepunktet var da vi hørte stemmer over lydanlegget akkurat da juryformannen redegjorde for juryens begrunnelse for hvorfor Bugge Høverstad fikk prisen for oversettelsen av Harry Potter - det var altså ikke trolldom men en beklagelig feil nasjonalbiblioteket IKKE kunne få rettet på akkurat da, var alle enige om at det som vanlig hadde vært et vellykket arrangement, og dermed har jeg vel skrevet denne bloggens lengste og tyngste setning til nå og antakelig brutt noen kommaregler i tillegg.

Skal ikke bry meg med å kommentere vinnerne men synes alle fortjente prisen. Og så utbringer vi som vanlig en skål for Mette Helfjord, tidligere leder av juryen, som innførte tradisjonen med servering av hvitvin og godsaker til alle, og ikke minst til oss fotfolket! Wikipedia, på tide å gi damen en fyldig innførsel. Hun har sin naturlige plass her. (Nei ikke bare på grunn av hvitvinen!)

Ser ellers til min tilfredshet at denne biblioteKAREN er tatt med i norske wikipedia. Og til min store ergrelse at hele 18 av 31 bibliotekarer på den samme lista er menn!

PS: i rettferdighetens navn : Giske siterte noen andre forfattere enn Astrid også; Antoine de Saint-Exupéry (Den lille prinsen), Rasmus Løland og Arne Næss. Ingen grunn til å gi taleskriveren sparken!

PS 2 : en eller annen gang skal jeg jammen blogge om å holde og skrive taler.

PS 3 : En gang i en ikke altfor fjern fortid kalte salig Else Granheim prisutdelinga for Vårens vakreste eventyr. (Med forbehold om at jeg ikke har surra det helt til for meg i preseniltåka). Når jeg ser ut av vinduet i dag er det ikke akkurat våren man først og fremst tenker på.

PS 4 : Og dermed fikk jeg avdekket enda et hull i wikipedia. Andre huller er Rikka Bjørgerud Deinboll, barnebibliotekar over alle barnebibliotekarer. Men det kommer vel.

PS 5 : Nei, Giske sang ikke Mykje lys og mykje varme duett med Lillo Stenberg. (Det hadde da også tatt seg ut!)

Festen er over for i år!

Prisvinnerne her.
Er vi riktig heldige blir talen til Trond Giskes tale lagt ut på nettet. Inntil videre får du trøste deg med litt eldre taler holdt ved tidligere kåringer. (Derav tre taler av Valgerd Svarstad Haugland! Det er snadder det, tenker jeg!)

Høydepunkter fra Giskes tale her :
• Bøker beveger mennesker
• Man må ta barn og unge på alvor
• Norske barne- og ungdomsbokforfattere gjør en uvurderlig innsats
• Boka har fortrinn foran dataspill
Og det var det jeg fikk notert før jeg slapp pennen i gulvet. Og jeg kunne jo ikke gi meg til å krabbe innimellom stolrekkene!

Giske! Et tips! Neste gang du leser opp prisvinner- og nominasjonslista : kanskje du skal ta deg tid til å lese gjennom lista på forhånd? Arnt Birkedal heter altså Arnt til fornavn og ikke Arne! Ja, illustratøren Malgorzata Piotrowska er et vanskelig navn å uttale, men du hadde nok greid det hvis du hadde du øvd litt på forhånd! Det høres litt dumt ut med en såpass snøvlende uttale under en slik høytidelighet!

Men kaka tok nå Lars Roar Langslet det året Siri Ness fikk oversetterprisen for Agnes Cecilia av Maria Gripe i 1983. Og uttalte forfatternavnet på engelsk!

Og ellers? For en gangs skyld ble det nok hvitvin men den kunne kanskje ha vært litt mer avkjølt? Kanapeene var helt OK men småkakene tok nå kaka! Eller Petit Fours som de kalles blant (oss?) dannede! (Kanskje jeg forsynte meg litt i overmål men de var altså sinnssykt gode!)

Et forslag til dramaturgi for seinere utdelinger. Jeg ble jo litt skuffa da Aftenposten kunne avsløre hvem som hadde fått prisen allerede i morgennummeret! Hva med litt mer som Spellemannsprisen neste gang? Eller Brageprisen?

Ellers var alle der! Og så vidt jeg kunne observere: ingen skandaler. Men nå gikk jeg jo før det var over! (Håper ikke at jeg gikk glipp av noe!)

PS: Det er nå pensjonerte bibliotekar Mette Helfjord som har kjempet for at også vi fotfolket kan gasse oss litt med godsaker etter disse prisutdelingene. Æres den som æres bør!

PS 2 : Forøvrig mener jeg jo fremdeles at det snart må være denne forfatterens tur til å få litteraturprisen. Henmo! Kanskje på tide å fikse litt på hjemmesida di?

PS 3: Labelen "Giske kommer - kommer du" er jo litt misvisende nå men skal jeg samle alt om denne begivenheten er det ikke til å unngå. Til gjengjeld lover jeg at det er siste gang jeg nevner denne årevisse prisutdelingen på denne siden av jul! Nok er nok!