Og så var høstens Brageprisnomineringer klare

Spenninga er utløst, og hele den litteraturinteresserte delen av nasjonen veit vel nå hvilke bøker som er blitt nominert til Brageprisen 2014. I fjor var det en egen klasse for ungdomsbøker, men i år er vi back to basic, én klasse for samtlige bøker for barn og ungdom.

Og de nominerte er :

1. Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal Norsk Forlag
2. Lars Joachim Grimstad, Solkongen, Aschehoug Barn og ungdom
3. Oda Faremo Lindholm, Bullshitfilteret, Gyldendal Norsk Forlag
4. Anette Münch, Badboy Steroid, Cappelen Damm

I år er altså de fleste klassene for voksenbøkene representert i en og samme klasse:

En fisk til Luna er billedboka, aldeles overveldende vakker, men med litt lite ”edge” etter min smak. Det blir liksom litt FOR mye av det gode. Men må legge til at jeg som vanlig ikke har fulgt godt nok med på billedbøkene, så jeg har ingen andre favoritter her.

Jeg har ikke lest Solkongen, som er oppfølgeren til debuten Barna som forsvant i serien Fahr & Sønn – som jeg HAR lest. Den var jo riktig morsom, så for alt jeg veit kan forfatteren ha gjort enda et kvalitativt byks framover, slik at den fortjener sin plass blant de nominerte. Dette er altså barneboka.

Jeg har heller ikke lest Bullshitfilteret av Oda Faremo Lindholm, en faktabok om hvordan reklamen påvirker unge jenter og gir dem forkvaklede kroppsidealer. I hvert fall er intensjonene prisverdige, og HVIS denne vinner er det ikke første gangen en faktabok går av med seieren i denne klassen.

Til slutt ungdomsboka ; Badboy Steroid av Anette Münch, som faktisk er den eneste boka – bortsett fra billedboka – som jeg HAR lest.

Anette Münch vant Kulturdepratementets debutanpris for Kaoskrigen i 2006, og ble nominert til Brageprisen i 2009 for Jentekrigen. Og nå altså igjen. Noen må ha sett noe jeg ikke har sett i dette forfatterskapet.

Men : som pageturner skulle årets bok, Badboy Steroid, fungere utmerket. I fokus er Casper, 17 år. Han og den noe yngre broren har levd en omflakkende tilværelse, da moren har hatt flere samboere. I begynnelsen av boka flytter de fra den siste, som bor i en lekker villa i et penere strøk i byen. Det sosiale fallet er stort, kjæresten Stephanie vil ikke ha noe med Casper å gjøre lengre, ei heller resten av sossegjengen. Hun blir sammen med Nicolai, en riktig slem type. (Ærlig talt, er det MULIG at noen kan være så ufyselig og intrigant som denne fyren?)

Snart treffer moren en ny mann, Oscar, som etter hvert viser seg *** SPOILER*** å være en svindler og bedrager. Andre personer som dukker opp er f. eks. Alice, som er ett år eldre enn Casper , og som representerer andre verdier enn Stephenie.

Casper kommer opp i noen riktig ydmykende situasjoner og finner ut at han må lære å forsvare seg. Han møter Liam, en fyr med et noe karikert kvinnesyn for å si det mildt, og som overtaler ham til å prøve anabole stereoider, og dermed får leseren følge i detalj hvordan Caspers muskler øker og minker i takt med inntak av kjemikalier, bivirkninger og humørsvinginger, og hans trang til å trene i tide og utide. Og gjelda vokser og med den problemene.

Av andre spenningsmomenter er

• hva skjedde egentlig på Skarøy, hvor brødrene vokste opp,
• hva er det med faren,
• hvilke hemmeligheter skjuler Oscar ( hvorfor blir f. eks. ikke det fine huset hans ferdig?)
• hva er det mellom Liam og Alice etc etc.

Forfatteren skal ha kred for å ha drevet undersøkelser i "bolermiljøet", så her har hun nok sitt på det tørre, men hun kommer aldri under huden på verken hovedpersonen eller bipersonene, de blir litt klisjeaktige og endimensjonale, og boka blir aldri noe mer enn en spenningsbok. I og for seg ikke noe gæernt med spenningsbøker, og formålet – å advare ungdom mot å bole seg -  er jo prisverdig - men Bragepris??

Når jeg sammenlikner boka med noen av de beste ungdomsbøkene jeg har lest i år, som bare de to siste jeg nettopp har blogget om som eksempel, når ikke denne opp.

Tilbake til Brageprisen : Så lenge Brageprisen bare har én klasse for barne- og ungdomslitteratur – som attpå til skal omfatte alle sjangere – blir det en umulig oppgave å kåre den beste. Men serriøst: har det virkelig ikke kommet NOEN bedre bøker enn disse i år? Heldigvis, når jeg ser gjennom lista over de bøkene jeg så langt har lest dette året, er det minst 10 bøker med bedre kvalitet enn Münchs.

Så: hva skal vi egentlig med Brageprisen?

• Hva skjer med bøkene etter at juryen har nominert? Hvem bestemmer hvilken bok som er den beste?
• Når skal vi få flere en den ene klassen for barne- og ungdomslitteratur?    
• Og - sist men ikke minst: hvorfor gidder jeg å bry meg? Hvorfor sitter jeg klistra til twitter og face for å følge med på hver bidige nominering?
• Nok en gang har Brage driti på draget!

Oss bitcher imellom

Annette Münch har skrevet sin andre ungdomsbok. Den første kom ut i 2006, men selv om hun fikk debutantprisen for boka fikk jeg ikke helt taket på akkurat den. Sikkert ikke dumt å vente noen år på neste enten det nå er for at hun har hatt annet å gjøre eller fordi hun trengte tida. Og som jeg har sagt noen ganger før : hvorfor pokker skal forfatterne gi ut en ny bok hvert bidige år.

Jeg sier det men en gang : jeg ble positivt overraska. Personene i denne boka var atskillig mer troverdige for meg enn de i den forrige.

De som er med:

• Saga, 16, MÅ flytte fra trygge kår på landet til moren i byen fordi faren angivelig får seg en jobb der han må reise mye. Dette er hun sterkt imot. Hun har et nært forhold til
• faren, en varm person, det nære forholdet mellom datter og far er i det hele tatt godt skildret, han forsvinner siden under mystiske omstendigheter, hvorfor? Avsløringen blir et sjokk for Saga.
• Moren, ofte omtalt som ”Produktsjefen” i boka, forlot altså familien og flyttet til byen, noe Saga ikke kan tilgi, hun er svært buzy, gir ikke noe godt inntrykk, virker i det hele tatt litt overfladisk,
• tre jenter tøffere enn toget, outsidere, lav terskel for å bruke vold, langt utafor lovens grenser for å si det mildt, skyr ingen midler for å opprette samholdet i gruppa, ”er du ikke med oss så er du død”, presser Saga til å gjøre ting hun veit hun ikke burde, kan jo ta med navnene også; Aisha, Cez, og Hoa,
• Lena som bryter ut av gruppa med de konsekvenser det medfører, og det er ikke småtterier,
• Lukas, som Saga blir kjæreste med,
• Filip, ikke helt god,
• Diverse klassevenninner.

Miljøet i den nye klassen til Saga er mildest talt dårlig, hun føler seg alt annet enn velkommen, så årsaken til at hun kommer i dårlig selskap er lett å forstå. Boka er i det hele tatt stinn av action, det er ikke grenser for hva den stakkars jentungen skal oppleve under sin første tid i storbyen, hun opplever blant annet ... eller glem det, da må jeg jo legge ut både to og trespoilervarsler og det gidder jeg altså ikke. Jeg lurte en stund fælt på hvordan forfatteren skulle komme i mål til slutt, om hun vil klare det på en fortellerteknisk akseptabel måte altså og det synes jeg faktisk hun gjør.

Regner med at dette er en bok som vil slå an hos småripsen, både blant landsens jenter for å fyre opp om fordommer om forholdene i storbyen og blant de mer urbane. Nå er vel kanskje ikke forholdene SÅ uskyldige på bygda lengre heller, noe for eksempel Ingelin Røssland har fortalt oss i flere av sine bøker.

Litterært synes jeg vel ikke dette når helt opp til Røsslands nivå, i den grad man alltid MÅ sammenlikne, men også i denne boka er det mange fine partier. For eksempel samtalen Saga har med Cez på side 192.

- Hvordan er det å være som alle andre? spør Cez høytidelig, som om hun ber om å bli innviet i en slags hemmelig orden.

Hun ser avventende på Saga.

Og resten kan dere jo lese sjæl. En annen fin scene er da Saga treffer igjen faren sin som nå er i ... ****SPOILER*** ... eller for resten, jeg røper ingenting. Jeg er bare SÅ irritert over anmeldere som må fortelle alt!

Og moralen? Den er OK, Saga innser at hun ikke gjør de riktige tinga, forfatteren er helt klar på hva som er rett og galt men leseren innser at det må gå som det må og man skjønner godt hvorfor Saga gjør de valgene hun gjør.

Finnes det virkelig slike jenter som i denne gjengen?
Antakelig. Bare spør Google!

Boka heter altså Jenteloven, muligens et ordspill på Janteloven.