Ung i USA, ung på bøgda og ung uten papirer

Bokhøsten er i gang så det suser og Fru Frisvold har for lengst kastet seg over barne- og ungdomsbøkene etter en ( i hvert fall synes hun det selv) velfortjent leseakkurathvajegvilogihvertfallikkeenenestebarneogungdomsbokferie. Innimellom all fantasy med eller uten huldre og troll og dystopier eller apokalypser eller kall det hva søren du vil kommer det ( heldigvis og takk og pris) også bøker om det ( mer eller mindre ) virkelige livet.

AS YOU LIKE IT

Først en oversatt bok. Cappelen Damm har virkelig bestemt seg for å satse på den amerikanske forfatteren Gayle Forman. Bare en dag er hennes 4 bok på norsk, og som ikke det er nok er en fortsettelse planlagt litt seinere til høsten. Uansett hvor triste ting denne forfatteren skriver om, det være seg ung jente som svever mellom liv og død eller jenter på forbedringsanstalt, er feelgoodfaktoren hjertelig tilstede.

Vi møter Allyson, 18, flink og kontrollert, sliter med foreldrenes – spesielt morens – kontrollbehov og store ambisjoner på hennes vegner. På en arrangert rundreise i Europa sammen med blant andre bestevenninnen, møter hun den to år eldre Willem – pen ( og ikke uten en viss rundbrennerfaktor, det skal sies) og talentfull fra Nederland. Dessuten med en noe gåtefull fortid. Han får fram den litt mer opprørske delen av Allyson, og overtaler henne til å bli med på en halsoverhodettur til Paris. Etter en heftig dag – og natt - ****SPOILER*** forsvinner han. Hvorfor?

Vi møter igjen Allyson ett år seinere, nå på college, og ganske utilpass. Moren styrer fremdeles livet hennes men så kommer vendepunktet uten å komme nærmere inn på hva slags her. Hun bestemmer seg blant annet for å prøve å finne igjen Willem, og etter 380 sider kommer hun fram til at ****SPOILER*** å ”være er ikke det viktigste, men hvordan”. En velskrevt finnesegsjælhistorie the american way altså. Regner med at denne kan finne sine lesere. Persongalleriet er rikholdig og variert. Shakespeares skuespill spiller også en rolle i boka, og disse får vår heltinne til å trekke paralleller til sitt eget liv.

Muligens av de mindre vesentlige ting men den boka av Milan Kundera som kom ut på norsk i begynnelsen av 80 – tallet ( og som sanket lange ventelister på bibliotekene) heter ikke Livets uutholdelige letthet, men Tilværelsens uutholdelige letthet. (Aventura 1984.)

PLEASE RELEASE ME, LET ME GO

Mens Gayle Forman breier seg utover nærmere 400 sider, klarer Linn T Sunne seg med noe over hundre for å fortelle en historie. I Alt du kan ønske deg handler det om å få mot til å bryte opp et forhold, noe som ikke er så enkelt.

Som vanlig for denne forfatteren er ordvalget kresent og mye å finne mellom linjene. Hun bruker ikke mange ordene for å slå an en stemning. Og under lurer en uro, leseren får flere forvarsler før sannheten kommer fram.

Allerede første kapittel skjønner vi at noe er gæernt.

”Eg kjem inn i klasserommet og kjenner blikka”.

Og så kommer historien som forklarer hva som forårsaker dette.

Vi møter Siri, som går i andre videregående, kjæreste med Jens som er forballtalent, ett år eldre. Det viser seg at Jens lider av harde tvangsnevroser. Siri er ikke lengre forelsket i Jens, og vil helst avslutte forholdet. Det som kompliserer er at Jens har disse problemene. Han trenger jo Siri.

Dessuten har altså Siri har et forhold på si. Som Allyson har også Siri et anstrengt forhold til sine foreldre. Familien til Jens , som har en litt mer avslappet stil, blir et fristed for henne. Det er mye som står på spill.

Og så skjer katastrofen.

Uten å røpe for mye: boka har en optimistisk slutt.

I PITY THE POOR IMIGRANT, WHO WISHES HE WOULD’VE STAYED HOME

Simon Stranger har også kommet ut med bok i høst; den tredje og etter min forstand beste boka om Emilie. I De som ikke finnes møter hun igjen Samuel fra den første boka i serien. Da hadde Samuel flyktet i båt fra Ghana for å finne en bedre framtid. I denne boka møter han plutselig opp utenfor rekkehuset i Bærum med en lapp med adressen til Emilie i hånda. Og hva gjør Emilie da? Emilies ubehag over situasjonen er troverdig skildret.

Først og fremst får vi vite hva Samuel har opplevd siden sist og om hans liv i Norge.

Simon Stranger skal ha kred for å gi de papirløse en stemme i ungdomslitteraturen. Uten å røpe for mye : i motsetning til de to andre bøkene i denne bloggposten : denne boka har ingen happy ending. (Hvordan nå det skulle ha latt seg gjøre i en bok som handler om unge økonomiske flyktninger i Norge i dag.)

Dette er en viktig og velskrevet bok som også fortjener labelen Elis favoritter 2014. 

Så har jeg jammenmeg lest noen ungdomsbøker igjen

Denne gangen om onde stemødre, pyromani, forbedringsanstalter, transvestisme, død og selvmord. Noe for enhver smak altså. I boka

Fangesøstre av Gayle Forman

møter vi 16 år gamle Brit, som spiller i rockeband, har rosa hår, piercing og tatoveringer. En relativt normal ung jente med andre ord. Men den slemme stemora vil helst bli kvitt henne. Den ettergivende faren later som de skal på ferie men i stedet havner jentungen på forbedringsanstalt, hvor det brukes metoder ( brevforbud, frihetsberøvelser, splitt og hersk etc) som ville ha forårsaket store avisoverskrifter i Norge. Man kan virkelig lure på om det finnes slike leire også i USA men forfatteren påstår at det gjør. Sett på bakgrunn av hva enkelte av disse jentene faktisk sliter med; spisevegring, overgrep hjemme, psykiske problemer etc kunne kanskje forfatteren ha gått litt mer i dybden. Replikkene er som tatt ut av amerikanske ungdomsfilmer. Men for all del, boka er en riktig fengende og velskrevet fjortisbok. Boka kan kanskje minne litt om Hull av Louis Sachar fra ( på norsk første gang 2000) men har ikke helt den samme nerven. Da kan man trygt si at

Tor Fretheim

skjærer mer ned til beinet i sin nye bok. Her er temaet blant annet transvestisme. Boka har et overraskelsesmoment og kan nok med fordel leses omigjen. Dette er en ganske i fysisk forstand tynn bok, på få sider, men ikke helt lett tilgjengelig.

Vi veit jo at mange transer sliter, og boka er VIRKELIG trist. Det er liksom ingen grenser. Når det er sagt så er det vel heller ikke så enkelt å skrive muntert om dette temaet. En som HAR fått det til er Per Knudsen med boka Svart cayal som kom ut i 1988. Den handler om Johnny som er både homse og transvestitt og her er flere komiske situasjoner. Men vi ler ikke AV Johnny, vi ler med ham. For eksempel da han blir tatt for butikktyveri ( av sminkesaker) og må inn til butikksjefen, og den der scenen med foreldrene hvor han forteller at han er homofil. Men nå iler vi videre, den neste boka er

13 gode grunner av Jay Asher.

Schibsted forlag har flere ungdomsbøker ute i år, så dette er kanskje et nytt satsningsområde fra den kanten. (En av) hvovedpersonen(e) begår selvmord. Men først leser hun inn en lang redegjørelse for hvorfor på ... av alle ting kassetter. Dette er en fortelling om mobbing, baktaling og seksuell trakassering. Etter selvmordet sirkulerer kassettene mellom de involverte. Forfatteren bruker et genialt grep, Clay, bokas forteller, kommenterer det han hører for leseren vekselvis med at vi får Hannahs betroelser. Dermed får vi altså en dialog mellom Clay, som fortviler over alt han får hører, og ( den døde ) Hannahs stemme. Dette er en sterk bok med et sterkt moralsk budskap. Boka har også et etterord hvor forfatteren understreker hvor viktig det er at vi oppfører oss ordentlig mot hverandre. Og om hvor viktig det er å be om hjelp før det er for seint, noe Hannah altså ikke gjorde. Boka burde være et funn i skolesammenheng. Skriveteknikken kan minne en del om "Bror" av den nederlandske forfatteren Ted van Lieshout

Og når vi nå snakker om død, jeg har også lest Kirkegårdsboken av Neil Gayman. (Også Schibsted forlag.) Men nå ser det ut som at denne bloggposten blei litt lang, så da kan denne boka vies en egen bloggpost. Dessuten har er denne boka i en litt annen sjanger enn den sosialrealistiske.

Og så har man lest noen bøker igjen

Først leste jeg altså denne biografien om Che Guevara; nok en biografi i Gyldendals IKON – serie. Boka er godt skrevet, forfatteren prøver virkelig å forstå denne som tidligere sagt svært så fotogene revolusjonshelten og deler sine tanker med leseren. Han får virkelig fram for en sammensatt fyr vi har med å gjøre, og gir et engasjert bilde av denne verdensdelen. Derfor labelen ”Mulig fagbokpris 2009” i den årlige prisutdelinga. Vi får også vite bakgrunnshistorien for da det ikoniske fotografiet tatt av Alberto Korda ble knipset. Bildet er ikke med i boka, men forfatteren refererer til noen buttons på omslaget. Er det fordi rettighetene til dette bildet er så dyre at Gyldendal ikke har råd til å ta det med i boka eller tar forlaget for gitt at dagens ungdom kjenner til bildet fra før? Som vanlig i IKON – serien er billedmaterialet heller beskjedent, i alt fire – 4 - bilder er med.

Så har jeg lest en feelgood – bok - som dessverre ikke var så helt prima oversatt. Engelsken ( eller rettere sagt amerikansken) skinner for mye igjennom. Det er vel ikke helt godt norsk å skrive ”hever seg til situasjonen” eller ”finner små lommer av styrke” på norsk – i hvert fall ikke ennå. Men hvem veit om en ti års tid, i hvert fall hvis forlagene ikke tar oversettelse av barne- og ungdomslitteratur mer alvorlig enn de gjør i dag. Jeg har ved flere anledninger etterlyst manusvask men disse pokkers forlagene gir jo blanke!

Boka heter Hvis jeg blir og er skrevet av Gayle Forman. Den handler i korthet om 17 år gamle... ja hva det nå var hun het igjen. Sammen med familien sin blir hun utsatt for en bilulykke og nå må jeg passe på så jeg ikke røper for mye, men jeg kan vel si såpass at hun opplever å stå utenfor seg sin egen kropp som svever mellom liv og død i koma på sykehuset. Akkurat dette klarer forfatteren å få til på en troverdig måte. Jeg mener å ha lest noe liknende før, men kommer ikke på hvilken(e) bok(bøker). Gjett om det irriterer meg! Mens hun henholdsvis ligger på sykehuset / betrakter seg selv i usynlig tilstand ser hun tilbake til episoder fra sin oppvekst i en trygg og særdeles trivelig familie.

Ellers er temaene kjærligheten, livet og døden og å ta viktige valg. Boka var faktisk ganske småtrivelig, morsom og altså litt (egentlig svært) trist. Skjønt jeg blei vel ikke SÅ vanvittig betatt av boka i sammenlikning med de fleste bloggerne i den såkalte ”bokbloggtrunéen”. Og med dette vil jeg gjøre forsamlingen oppmerksom på en bloggturné som er satt i gang av CappelenDamm hvor utvalgte bloggere blogger om bøker de får tilsendt av forlaget ( så vidt jeg har skjønt er dette den første) og hver blogger henviser (linker) til forrige og neste blogger på lista. Eller følg med på facebook slik Boookhouse girls foreslår her. (For de som har medlemskap i dette nettsamfunnet.)

Da passet nok Karbondagboka 2015 av Saci Lloyd bedre til mitt gemytt. Hovedpersonen er Laura, 16 år, som forteller om hvordan det går med henne og resten av familien ( ha ha ikke akkurat noe særlig mye feelgood i den familien, en litt ”udda” gjeng som i hvert fall får mye sympati hos meg, og som er ganske fornøyelige i all sin uperfekthet) når Storbritannia som første nasjon skal gjennomføre karbondioksidrasjonering, i et desperat forsøk på å redusere utslipp av drivhusgasser.
Hver familie får en egen energikvote og må kutte ned på bilkjøring, strøm etc. Og nåde den som bryter reglene!

Kan jo ta med at vi også får lese om ekstremvær, naturkatastrofer og epidemier i stor skala verden rundt. Boka har et ganske røft språk som engasjerer, selv om jeg nå etter å ha lest ca halvparten av drøye 300 sider nok synes at boka er litt i lengste laget. Og : synes nok at oversetteren burde ha oversatt sangtekstene (som er forfatteren Lloyds egne ) fra engelsk. Var ikke fornøyd med oversetterhonoraret kanskje.

Om det er noe klart miljøbudskap i denne boka? Tjaaa. Hvis vi ikke passer oss nå så går det som med familien til Laura i år 2015?

Edit : litt seinere på kvelden : Nå har jeg også lest noen av de siste kapitlene. Våre venner står på som bare søren! Det er håpløst men vi gir oss ikke!