Antakelig er jeg den eneste i landet som ikke har lest

Hvite tenner av Zadie Smith
... før nå!
Og alle husker sikkert disse familiene:
Jonesfamilien:
Mor jamaicansk opprinnelse som det heter, far engelsk og datteren Irie som altså er halvt britisk og halvt jamaicansk akkurat som forfatteren selv. Og begge født i 1975!

Iqbalfamilien:
Bengalsk, to tvillingsønner, like gamle som Irie.

Og Chalfenfamilien,
delvis jødisk, godt forankra i middelklassen. Fire barn. Vellykkede og morsomme.

Opptil 5 generasjoner også deri iberegnet de døde.

Og disse tre familienes liv og levnet flettes altså sammen på finurlig vis.
Handling fra begynnelsen av det 20. århundret via andre verdenskrig og til milleniumskiftet

Dessuten disse litt snurrige organisasjonene:

• KEVIN (en slags ytterliggående fundamentalistisk muslimsk gruppe)
• FATE : en ditto dyrevernsorganisasjon
• Jehovas vitner
• Og altså : FremtidsMusen©

Nå skjønner jeg jo bedre hvorfor Sarah Waters sammenlikner Zadie Smith med Charles Dickens. Boka har et burlesk persongalleri og handlinga noe på siden av virkeligheten. Men så fantastisk godt skrevet at man godtar alt. Boka er til tider hylende morsom men forfatteren viser også medfølelse og innlevelse. Akkurat som nevnte Dickens. Engelske Wikipedia skriver at boka er innen sjangeren ”Hysterical realism”.

Av høydepunktene:

• Når Archie bestemmer seg for å begå selvmord like utenfor et halalslakteri.
• Et flerkulturelt foreldremøtet
• Den velmenende Joyce Chalfen som vil redde de stakkars innvandrerbarna Irie og Millat fra sin triste tilværelse.
• Klientellet og livet på den lurvete stampuben til pappa Jones og pappa Iqbal med den noe forsofne pubeieren Mickey.
• Med flere. (Andre har sikkert sine favorittscener)
• Må forresten ta med den gangen Irie skulle glatte ut håret!

Tema er som alle har skjønt det flerkulturelle samfunns utfordringer, generasjonskonflikter etc. Det kan være fristende å sammenlikne med den svenske boka Kall det hva faen du vil men det er kanskje litt rått parti.

Zadie Smith er født i 1975 og hvordan jeg enn snur og vender på min hjerne var hun ikke mer enn 25 år da boka kom ut. Imponerende! Også med tanke på at to av de bærende skikkelsene i boka er middelaldrende menn.

Boka er på 490 sider med liten skrift. Og man kan jo lure på om det er nødvendig å skrive så lange bøker. Noe kunne vel ha vært korta ned og noen longører er det vel kanskje men altså helt i Dickens ånd.

PS:

1. Bare en ting : hvorfor skal alltid forfatterne takke gud og hvermann på slutten av boka? Kan de ikke heller sende blomster. Eller bare invitere til en real fest.
2. Men Zadie, da: Hva mener du med det her?

   "Han var alltid uansett vær å påtreffe i grå genser, grå skjorte og svart slips, skinnende svarte sko og briller, som en liten dvergbibliotekar!!! "

3. (Vi bibliotekarer er nå alltid så følsomme og da!)
4. Nei men hva ser jeg her! Hvite tenner gikk som serie på NRK i 2005! Men pytt! Boka er nå alltid bedre!
5. Har du ennå ikke lest boka? Er jeg ikke den siste likevel? Hvite tenner er inne på Deichman på de fleste filialer og er nettopp kommet ut som billigbok. For kr. 99,- .
6. Og jo da! Denne boka ER (enda) bedre enn ”Om skjønnhet” .
   
7. Det har kommet ut enda en bok av Zadie Smith, nemlig Autografmannen. Den boka er det visst litt forskjellige meninger om.

Middelaldrende, feit og bedradd

Og da skjønner vel alle at det er denne boka av Zadie Smith som gjelder!
De som er med
Familie 1:
Kiki; middelaldrende, afro-amerikaner, overvektig men fremdeles vakker, gift med
Howard Belsey, hvit, radikal, opprinnelig engelsk, professor i kunst og prøver å publisere noe om Rembrandt , en kunstner som han mener er overvurdert, en ordentlig grinebiter (Howard altså) og har bedratt sin kone, den grabukken! Sammen har de tre barn;
Jerome, følsom og familiens eneste religiøse. Elsker klassisk musikk
Zora, som jeg ikke har fått helt tak på enda, men som ganske utspekulert utnytter farens sidesprang med en kollega for å få plass i dennes populære skriveklasse.
Levy, den yngste i familien og som prøver å "snobbe nedover". Søker en identitet som gangstarapper.
Carl, en talentfull rapper. Ikke medlem i familien men kommer antakelig til å spille en viktig rolle i handlingen.
Familie 2 :
Monty Kipps, afrikansk opprinnelse, opprinnelig fra England, erkekonservativ, selvtilfreds og arrogant, også professor i kunst og har allerede skrevet en tjukk bok om Rembrandt som han har høstet store anerkjennelse for! Howard Belsey og Monty er IKKE venner. Kona
Carlene er svært undertrykket. Hun er ikke frisk. Hun utvikler et vennskap med Kiki. I denne familien er det også voksne barn, men foreløpiq er det bare
Victoria som har utmerket seg. Vakker. Intelligent. Og gjenstand for Jeromes ulykkelige kjærlighet.

Location: Universitetet i Wellington, New England, USA.
Miljø : Intellektuell middelklasse, altså med noen ”utflukter” stort sett foretatt av yngste sønn i Belseyfamilien. Og universitets og studentmiljø.

I et intervju sammenlikner Sarah Waters Zadie Smith med Charles Dickens. Eller rettere sagt sier hun: ”A genuinely Dickensian writer today would be someone like Zadie Smith”. (Burde kanskje ha oversatt til norsk men tar ikke sjansen på å få så mye pepper som ekteparet Risvik har fått for oversettelsen av boka). Og som hos Dickens er denne boka et overflødighetshorn av en fortelling, fortellerglede kalles det visst, personlig digger jeg denne boka, selv om den sure enough med fordel kunne ha vært kortere, men underholdningsverdien er stor, og jeg identifiserte meg selvfølgelig direkte med Kiki, hvem ellers, selv om det er mye som skiller, det er ikke det, Zadie Smith sier jo også mye om det multikulturelle samfunn i dag, om å være svart, hvit eller midt i mellom. Og forhold mellom foreldre og deres (nesten) voksne barn. Personskildringene er gode, om enn ikke så burleske som hos Dickens, og obeservasjonene skarpe.

Boka er forresten sammenliknet med Howards (!) End. Noe forfatterinnen heller ikke legger skjul på. (Den norske tittelen er den samme som den engelske).

Noen bøker går rett til hjertet uten å ta omveien til hjernen, og får meg til å leve meg til de grader inn i dem Jeg er nå kommet til s 276 og har over halvparten igjen. Farvel omgivelser. Mann : ikke forstyrr meg! Sønn : ingen sms-er eller telefoner! Og ingen andre heller! Ja da, det er WC i hopp i dag og men jeg drar til New England, Wellington og står last og brast om Kiki. Ja jeg må jo heller ikke gjemme å fortelle at boka er morsom! Morsom! Morsom!
1) Vil Kiki forlate sin mann?
2) Kanskje hun starter en akademisk karriere og blir den mest populære foreleseren på Wellington? Ingen som bryr seg om Howard lengre!
3) Hva er det egentlig med Carlene? Kommer hun til å dø?
4) Kiki har fortalt Carlene om at hun en gang vurderte å leve lesbisk. Kommer Carlene og Kiki til å innlede et forhold?
5) Hva da med Monty? Kommer han til å forgå av sin egen surhet?
6) Og Howard? Ender som alkoholiker han kanskje?
7) Og hva med yngste sønn Levi. Blir han king of the gangstarappers?
8) Og stakkars følsomme Jerome? Finner han kjærligheten?
Og dette skulle vel en gang for alle bevise at "interaktive" bøker er en sabla dårlig idé.

Og her har du noen anmeldelser: Dagbladet, NRK og Dag og Tid! Velg og vrak!
Her kan du forresten lese hvordan forfatteren selv mener vi skal lese en bok!
Her kommer mine enkle leseregler: (Akkurat som om noen bryr seg om hva jeg mener!)
1) Gi boka hundre sider før du legger den fra deg
2) Du trenger ikke å lese ut en bok du ikke liker
3) For barn og barnebøker gjelder andre regler

PS: Nei! Jeg får ikke et penger fra Aschehoug for hver gang noen klikker seg inn på sida deres fra bloggen! Ikke fra noen andre forlag heller for den delen.