Levva livet

Årets bok av Ingelin Røssland er – helt nytt av denne forfatteren – på bokmål. Har hun også – slik som Frode Grytten gjorde med brask og bram i vinter – forlatt Samlaget for godt , eller er det fordi hun vil prøve seg på noe nytt, og som følge av dette også hadde behov for å skifte målføre, eller ... ja samme kan det nå være med den saken, men i boka Minus meg møter vi en litt annerledes Røssland.

Hovedpersonen er så vidt fylt 13, og også hos henne, Linda, finner vi den utfordrende og selvstendige jenta som finnes i mange av forfatterens ungdomsbøker.

Egenlig er det litt vanskelig å snakke om denne boka uten å røpe for mye, eller legge ut de sedvanlige spoilervarslene men vi prøver.

Linda deltar i en stupekonkurranse, og så holder det på å gå gæernt og hun blir reddet av en ung mann ved navn Njål. Njål viser seg å være en meget spesiell type, og både leseren og Linda lurer mer og mer på hva det egentlig er med ham. Ikke spiser han og ikke drikker han. KAN han være en vampyr, eller hva?

Det viser seg at Linda har en alvorlig hjertefeil, og organdonasjon er eneste mulighet. Dette har vi jo nettopp lest om før, i Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo. Men her slutter også enhver likhet for å si det slik. Jentungen takler denne vissheten med imponerende styrke. Før hun eventuelt dør vil hun gjerne skvære opp med ferievennen Rune som hun har behandlet dårlig men som hun egentlig er forelsket i.

Sammen med Njål gir hun seg ut på en reise, så siste halvdelen av boka er en slags roadmovie hvor vi møter noen riktig artige personer, for eksempel en forhenværende jordmor nå trailersjåfør, Johs, som har kjærlighetssorg og trøster seg med sanger av Dolly Parton. Og snart slår det leseren at mange av personene og situasjonene er LITT på sida av det virkelige livet, hmmm hmmm...

Boka har varme og temperament, den er morsom – og noen ganger trist. Jeg synes kanskje jeg også bør nevne skildringa av det nære forholdet Linda har til bestevenninna.

Minst like mye som døden handler også boka om livet - og kjærligheten. Bak i boka kommer en liste over alle musikkreferanser, blant annet Levva livet med Åge Aleksandersen. For dem som orker å høre den flere ganger (ikke ta det personlig Åge) kommer den her.

Linda bor i Trondheim, og noe av handlinga finner sted i Nidarosdomen, hvor hun skal gjennomføre et punkt på ting-hun-skal-gjøre-før-hun-dør-liste så da kan vi jo nok en gang stjele et bilde fra internett. (MÅ det være med en slik liste i alle bøker om dødssyke barn og unge?)

Og til slutt KAN vi kanskje ta med nok en Youtube link, denne gangen av Dolly Parton, her sammen med ... eller det kan dere jo sjekke sjæl!

Ikke noe gæernt med blondiner! Men...

Så har eg lese ei bok i IKON-serien att. Denne gongen er det om Diana (ja dykk VEIT kven eg meiner) og det er Ingelin Røssland som er forfattaren. Herregud tenkte eg fyrst, eg synst då ikkje at denne glamorøse blondina passar så godt til den type jenter Røssland til vanleg skriv om men så skjøna eg at det var eit oppdrag. Då ho Diana så tragisk døydde sat eg saman med ein måpande 13-åring og såg på Dagsrevyen. (Heile Dagsrevyen handla ikkje om noko anna den kvelden, bortsett frå vermeldinga). Og Røssland ( som då var 21) såg og med undring ”korleis folk gret som om dei hadde mista ein nær venn eller kjær slektning.” Så ho vert nysgjerrig på denne Diana og freistar til dømes å forklare kvifor det gjekk så gale med Diana og han Charles.

Dette er ei nøktern skildring, og forfattaren vil og få unge jenter til å forstå kvifor dei ikkje burde satse livet og lykka si på å finne ”den rette” slik Diana gjorde. Vi får vone at dette når fram til i det minste nokre av dei unge lesarane. Eg likte og at forfattaren ikkje dømer nokon. Det er ikkje slik at nokon er skurken ( Charles og Camilla til dømes) og andre (Diana) berre er eit hjelpelaust offer.

Ho kjem og inn på det sosiale engasjementet (til dømes AIDS-saka ), minesaken etc. Og den fantastiske utstrålinga hennar. (Og av dette kan vi kanskje lære at venleik skal ein ikkje kjimse av!)

Boka kjem og inn på det der omtalte intervjuet i 1995. (Heilt hmmm... tilfeldig såg eg faktisk dette intervjuet då det vart synt på TV. Diana, det var nok ikkje det smartaste du gjorde! Alt ligg og ute på YouTube. Dykk kan finne fram til det sjølve dersom dykk orkar. Kanskje dykk og finn klippet med den berømte replikken

”There were three of us in this marriage, so it was a bit crowded” .

(Det skal du ha Diana, denne replikken er vorten ein klassikar! 10 400 treff på google i dag! )
Nei no finn vi heller fram til Elton John som syng Candle in the wind på begravinga hennar.

Så over til layouten. Dersom ein i det heile kan snakke om noko slikt. IKON-serien glimrer jo ikkje akkurat med fremragende ustyr. Billedmaterialet er - som jeg har vært inne på før – pent sagt beskjedent. (Akkurat til vårt bruk spiller jo dette ingen rolle) men Gyldendal, hvor HAR layoutarbeideren vært, hvis dere i det hele tatt har brukt noe sånt? Og den der intetsigende stjerna som sidefyll!

” IKON er serien om det 20. århundres største forbilder, skrevet av forfattere som gløder av engasjement. Flere hundre ungdommer har vært med på å plukke ut sine ikoner”.

Og nå er det at jeg virkelig begynner å lure. Av mannlige IKONer har vi både Nelson Mandela, Che Guevara og nå Bob Dylan (brave herrer alle tre) men av de kvinnelige ”ikonene” finnes foreløpig

• Madonna (en avdanka popstjerne)
• Marilyn Monroe (som bestemødrene deres så på kino)
• Og altså nå Diana, som døde for tretten år siden! Da var dagens ungdom knapt nok kommet ut av bleiene!

Alle tre profilerte på grunn av sitt utseende (nei det er ikke NOE gæernt i å være vakker – ei heller blond - men det var liksom ikke det som var poenget her.) Har ikke unge jenter i dag andre kvinnelige forbilder? Ser også at neste kvinne ut er Astrid Lindgren – den kanskje beste barnebokforfatteren noensinne og kanskje BURDE hun ha fått nobelprisen etc etc – men som UNGDOMS-ikon? Hva ER gæernt med ungdommen nå til dags? Og de skal holde liv i meg når jeg går av med pensjon!

PS: jeg KUNNE også ha valgt å lese Bob Dylan av Stein Erik Lunde som er kommet ut samtidig med denne. Men valgte altså en prinsesse foran en av vår tids store musikkpersonligheter og mulig nobelpriskandidat. Og jeg som er republikaner og alt mulig! Hva HAR jeg å si til mitt forsvar. Litt sultefora på glamour, kanskje?

Og : apropos Bob Dylan: mye kan sikkert sies om min generasjon, men vi hadde IKKE de samme heltene som DATIDENS besteforeldre hadde i SIN ungdom!

Det er på bøgda det skjer!

Og da har vel i hvert fall noen fått misstanke om at det er Englefjes av Ingelin Røssland det handler om nå.

Dette er altså første bok i en planlagt serie om en moderne Frøken Detektiv. Tysnes mot River Hights. Vår heltinne Engel Winge er omtrent like gammel som Nancy og også hun har mistet sin mor. Og faren er mye bortreist så jentungen har stor frihet til å drive med sitt. Men ellers er det lite de har til felles, da bortsett fra detektivvirksomheten. Engel Winge er trass i navnet ingen kremmt... engel. Det går hardt for seg på bygdene nå til dags, og nett no kom eg på at boka er på nynorsk. Eg gidd ikkje skrive alt oppatt, så eg byrjar å skrive på nynorsk her.

Dette er eit fint portrett av ei noko meir enn vanleg tøff og frampå jente, men sorgen ho ber over mora som nett er død kjem og godt fram. Kanskje det er ein trend i tiden med desse tøffe ikkje lengre så snille jentene, som tøffar fram, men jentene i bøkene til ho Røssland har no aldri vore nokre pusekattar.

Nei, det er mykje å more seg over i denne boka, ho Engel er ein skikkeleg feminist, og eit godt førebilete for unge jenter!

Kanskje forfatteren smører litt tjukt på når ho skildrar nokre av desse skurkane, men det er kanskje slikt forholda er på slike stader. Og så var det denne mormora, då. Ho var no litt til overmåls alternativ, men det er vel nokre som er slik og.

Sjølv om hovudpersonen går på vidaregåande skule, så er dette mest ei ungdomsbok. Riktignok har ein viss anmeldar gjort eit poeng av at hovudpersonar i ungdomsbøker ikkje kan gå på vidaregåande men då var han litt ute jordet att.

Hehe : Denne var no litt frekk, då: ”Alf er ein mann som ber mobiltelefonen i framlomma og alltid har den på vibrasjon. Det er vel derfor han ventar i lengste laget med å ta den”. (s 109) Eller er det berre eg som har litt snuskete fantasi her?

Og så denne replikken, då, godt folk: ”Alf, du som har så god greie på alt som rører seg”

No har eg ikkje skrive så mykje om sjølve intrigen, men det er ei problemstelling som har høg aktualitet. Og – det vert verre, men det gidd eg ikkje skrive noko om, for då lyt eg sette ut ei spoilervarsling att.

PS: Engel og mora hadde planar om å høyre gruppa Pet Shop Boys før mora døydde, eg har no aldri høyrt om denne gruppa før så då kan vi jo høyre på dei no. Ikkje heilt min smak men så er det vel ikkje oss som snart fyller ... ja drit no i det ... som er i målgruppa!

PS 2 : ”det er vel nokre som er slik og” (Herregud så mykje betre banalitetar høyrest ut på nynorsk! )

PS 3 : Her har dykk ein gild nettstad, Samlaget satsar sterkt på denne boka, gitt! Dei har vel ratt ei von om filmatisering og!

PS 4 : Neimen kva ser eg her då. Dumdum - boys har jo og laga ein låt som kallast Englefjes.

PS 5 : Og ho Kari Slaatsveen har eit program på P1 med denne tittelen, men ho berre orkar ikkje eg, altså!

Men no altså, gidd eg ikkje meir engleprat. Det er no svært så hekta folk er på englar for tida og, då!

Ein bygderoman

Dei som er med:

• Julie. Har det ikkje heilt greitt. Foreldra dreg til Kreta for å freiste å redde ekteskapet. Noko overvektig er ho no og. 65 kilo er vel mykje for ei jente på 11. Ho må bo hos
• Monstertanta; ikkje noko kosetante akkurat. Ho har ei raspande stemme og snusar, røyker og drikk seg full. Ho har eit skummelt smil og er ”ikkje den som diskar opp med vitsar og godt humør”. Alle i bygda ”er litt redd for henne”. Ho er nok litt skarp i kantane, men eigentleg ei artig dame. Og med god bondemoral, og med respekt for dyra! Som dykk kanskje skjønar, eg fekk no litt sympati for denne dama.
• Kyrne og kalvane. Ei av dei heiter Siv. ”Siv er ikkje heilt god i boksen, og derfor har ho fått namn etter ein politikar eg mislikar.”
• Den hatefulle kjetta hennar.
• Mormor, som har hamna på sjukeheim no og ikkje er den gode gamle lengre.
• Og Belinda som Julie vert venninne med.

Eg har nytta headingen bygderoman men her er neimen ikkje mykje bonderomantikk, dette er ei bok med til tider brutal realisme.

Eit tema i boka var jo overvekt, eg tykkjer at forfattaren løyser dette vanskelege temaet godt. Eg trur at alle både vaksne og barn har noko å hente i denne boka. Dette kunne jo ha vore nokre skikkeleg trivielle greier men språket folkens! Språket! Dette er og ein verdig kandidat til denne litteraturprisen.

Og apropos tanter:
Andre bøker om tanter er til dømes Eggg av Stein Erik Lunde. Den tanta var jo heilt Roald Dahlsk. Og så har vi jo alle bestemorbøkene, då. Bjørn Ingvaldsens til dømes. Og apropos Roald Dahl : denne boka. Det var vel den første forfattaren som skreiv om bestemødrer på ein litt mindre flatterande måte. Og reaksjonane let jo ikkje vente på seg. Andre plagsame slektningar er jo til dømes onklar, eg kunne jo ta med Onkel Oskar av Torvald Sund. Det er mange som ler godt av Onkel Oskar-bøkene, men dei kjem nok frå plassar nord for Dovre. Og sør for Mosjøen. Så då er det vel meir rett å seie nokre.

Og så nokre PS-ar att, som ikkje har noko med denne boka å gjere:
1
Haha; litt morosamt : då eg googla på Onkel Oskar oppdaga eg og ein pub med same namn. Puben har fleire filialar og halvliteren kostar kr. 62 (Dahls Pils) og kr. 63 for Frydenlund Bayer og Carlsberg og det er og den prisen dei tar for Onkel Oskar Spesial. (Kva no det kan vere for noko! Noko med litt så kalla karsk oppi tenkjer eg. For å halde heimbrentproduksjonen i gang.)

2
Steike kor mykje bra som kjem frå Samlaget i år. Det må vere den nye barne- og ungdomsredaktøren. Ho held nok forfattarane i hardt i øyro og tillett sikkert ikkje slingrar i valsen! Reinaste Monstertanta! Eller Monsterredaktøren. ”Å nei, no skal eg ha møte med Monsterredaktøren att!” )

3
Jau då! Eg veit det finst enda fleire tantar i barnelitteraturen men då lyt eg skrive ein ny bloggpost. Og det trur eg ikkje at eg gidd.

4
Eg er sjølv tante for resten. Men eg handsamar ikkje niesene mine slik! Men så har eg no ikkje nokon gard heller.

5
Nei eg meiner no ikkje at bondetantar er verre enn oss urbane, men har du så mykje kyr å bale med og mykje anna gardsarbeid som denne tanta så gjer det sikkert noko med ein. Dessutan er det fleire ting med denne tanta men det kan eg ikkje seie for då røper eg for mykje.

6
Eg veit faktisk ikkje om nokon som har skrive om bibliotekartantar men det hadde antakeleg vorte ei kjedeleg bok fryktar eg.

7
Folkens : det hadde no vore artig å lese om ein bibliotekar som hadde handsama nokre av ungane i barneavdelinga like brutalt og ufølsamt som denne tanta. Kvifor skal alltid vi bibliotekarar vere så mykje hyggelegare og greiare og snillare enn alle andre yrkesgrupper, anten det no er bønder eller andre. Eg er berre drit lei det!

The beauty and the beast

Handgranateple av Ingelin Røssland handler om Anja som skal flytte på hybel for å begynne på videregående. Hun er beskjeden, innadvendt og forsiktig. Har aldri rørt alkohol til den mer livsglade morens bekymring. Hun har en venn/ kjæreste som hun er lei av og en lillebror som er skildret som en artig krabat. I sin nye klasse treffer hun Malin som er tøff og farlig. Malin har vi også møtt allerede i begynnelsen av boka, da hun kastet opp på Anja i fylla.

Jeg har kommet halvveis i boka og spenningen er altså forholdet mellom de to så ulike jentene. Hvor farlig er Malin? Og klarer forfatteren å ta vare på denne spenningen hun legger opp til?

Boka er helt streit, ok språk og mye en tenåring kan kjenne seg igjen i. Miljø : fruktdyrkere på vestlandet. Det forklarer også noe av tittelen. Samlaget kjører tydeligvis mye med foto på omslagene for tida. En ny trend på Samlaget? Her fungerer det greit, et jenteøye titter fram fra en hårgardin. Sort hvitt med grønn tekst. På innbrettet bilde av forfatteren, som sitter i en trapp med beina samlet, støtter albuene i knærne og haka på hendene og ser litt skeptisk? opp på oss. Ser litt ut som en liten jentunge. Foreslår at forlaget skifter ut bildet til neste bok. (Jeg skal nå henge meg opp i alt mulig også, nå da).


080806
Joa. Forfatteren kom i mål hun! Men fruktdyrkermiljøet på vestlandet er jammen tøffe saker:
Utroskap med polske sesongarbeidere
Narkotikamisbruk og selvskading
Hærverk på naboens epleavling
Jentevold med glødende sigaretter
Og festene står på ingen måte tilbake for selskapslivet på Oslo vest med urinering på vertskapets tannbørster som et av høydepunktene