onsdag, november 29, 2006

Det er håpløst

og vi gir oss ikke, sa Jan Erik Vold. (Dikt og sak. Universitetsforlaget, 1967). Å nei du! Det er håpløst og verre skal det bli!

Endelig er Harald Rosenløw Eegs siste kommet i en bokhandel/bibliotek nær deg. Handlinga finner du andre steder, for eksempel her. Miljøet er en drabantby utenfor Oslo. Alle er litt skrudde. Ingen er til å stole på. Ingen vil deg noe godt. Redderen i rugen (Catcher in the Rye) ”springer rett mot stupet. Det er ingen der som kan redde meg” (s 256). (Det leses mye i denne boka i boka).

Bør ikke en ungdomsbok ha NOE positivt å si til leserne, og altså vise at det er i alle fall noe håp. Uppsan! Plutselig begynner jeg å diskutere med meg selv! (Jeg har ikke SÅ mange andre å diskutere ungdomslitteratur med i det daglige, kan det være grunnen?) Jasså, vil jeg tilbake til guvernantehistoriene nå? Er jeg blitt helt 70-talls eller?

Kan man skrive en ungdomsbok uten håp spurte noen da Vi kaller ham Anna av Peter Pohl kom ut i 1989. Jegpersonen konkluderer jo i denne boka med at det bare er vold som nyttet. Men da glemte man at boka også har et sterkt moralsk budskap (som riktig nok var vanskelig å følge). Ingenting av Jane Teller (2005) er også en knallhard bok som bryter de fleste tabuer. Men budskapet i denne boka er klinkeklart : det ER noe som betyr noe.

Et annet eksempel er Ingvar Ambjørnsens ungdomsbøker. Fjorårets Drapene i Barkvik er svartere enn 80-tallets Pelle og Proffenbøker men også denne boka viser at det er lys i tunellen.

Derimot er Uten filter av Jon Ewo (1998) en helsvart bok (en av denne forfatterens beste, kanskje den aller beste). Noen glade gutter skal feire de siste dagene av sommerferien før siste året på videregående med øl, børst, dop og damer og så dukker psykopaten opp ødelegger moroa. Og så går alt ad helvedet hen.

Jeg gjentar spørsmålet: ”Bør ikke en god ungdomsbok vise at det er i alle fall noe håp?" Jo ville jeg ha sagt før. (Jada, jeg innrømmer at ”Før” er en noe unøyaktig tidsangivelse.) Nei den trenger vel ikke det strekker jeg meg til å si nå. Nei slettes ikke! Absolutt ikke! (Merk hvordan jeg tenker så det knaker og sakte men sikkert forandrer standpunkt.)

Nå klikker jeg meg inn på IBBYNorges webside. Øverst på siden finner du lister over årets barne- og ungdomsbøker. Lista over Ungdomsbøker viser at de aller fleste ungdomsbøkene sier at det er mye som gjør livet verdt å leve selv om det ikke er enkelt. (Uansett bokas litterære kvalitet forøvrig.)

Hvorfor er jeg i det hele tatt opptatt av denne problemstillinga? Er det egentlig en aktuell problemstilling? Er det ikke nok bare å si at det er en god bok. Ferdig med det. Begynner jeg å bli gammel? Skjønner jeg ikke min tid? Skjønner jeg ikke boka? (Selv om dette skal være en av de mest lettleste av forfatteren.)

Glemte forresten å si at boka har et fantastisk språk! En lise å lese for den har lest hele denne lista siden 1 august. Denne boka fortjener de leserne som fortjener boka.

PS: En litt morsom ting. På ARK ved Solli Plass har de til hver tid en eller toppen to eksemplarer av boka inne. Så som regel må man bestille den. Kundene må altså ha bestemt seg på forhånd. ”Fælt å si det men selv om det er Rosenløw Eeg selger ikke boka”. Akkurat da jeg satt og skrev dette fikk jeg telefon av en bekjent som sa at Tanum bokhandel på CC Vest i Oslo har alltid minst 10 eksemplarer av boka inne og den blir stadig kjøpt. Av både voksne og ungdom. Høna og egget? Frogner mot opplyst middelklasse?
PS 2: De derre labelsene er jammen smarte, hvis jeg får tid en gang skal jeg labbelere hele bloggen min! De oppsto også etter den tidligere omtalte switshingen, et stort skritt for meg men et relativt lite for menneskeheten.

søndag, november 26, 2006

Navnesøstre

Nei, jeg skal heller ikke lese boka til Eli Hagen
Nei, jeg stemmer heller ikke på FrP
Nei, jeg synes heller ikke at Eli Hagen er noe fin på håret
Men Eli, en ting skal du ha!
Det stuntet du gjorde på slottsbakken under kongemiddagen for fem år sida er det få som gjør etter deg!
Jan Sigurd Østberg! Minneplakett på slottsbakken nå!

PS: Nå skal jeg gjøre noen navnestatistiske undersøkelser vedrørende min navnesøster og meg. (Takk til Ragnfrid som satte meg på ideen.) I følge statistisk sentralbyrå er det 8804 kvinner som har Eli som første fornavn og 4766 kvinner som har Eli som eneste fornavn. Det er 26 kvinner som har Eli som første fornavn, og Hagen som etternavn og 15 kvinner som har Eli som eneste fornavn, og Hagen som etternavn.
Videre er det 3, 2, 1 eller 0 kvinner som har Eli som første fornavn, og Frisvold som etternavn. Og : hvis det er flere enn en har de i tilfelle ikke telefon. Men man kan jo ikke utelukke at det kan finnes noen bortgjemt i vår grisgrente land eller for alt jeg veit kan det jo finnes en ekte navnesøster i en bortgjemt stamme i Amazonas. Eller hva med en aborginerstamme i Australia? Eli! HVIS det skulle være flere av oss der ute! Oppfør deg pent ellers kan noen tro det er meg! Jeg skal på min side love å gjøre MITT beste!

PS 2 : Tilbake til dagens tema. Ja jeg ER missunnelig for slottbakkestuntet.
PS 3 : Nei, jeg har ikke lappen. (Dessverre)
PS 4 : Jeg fikk en fantastisk ide! Hva med å lage et årlig slottbakkerace. Fra slottinngangen til Egertorget.
PS 5 : For mye slitasje på trappa?
PS 6: OK, da. Men hva hvis vi begrenset deltakerantallet?
PS 7 : Du gjettet riktig : mitt forslag er bare de med Eli som fornavn!
PS 8 : Hvor mange kjøretimer trenges for å kjøre ned slottsbakken. (Og treffe trappa?)
PS 9 : På tide å gå søndagstur!

fredag, november 24, 2006

Worldcupstart

Hæ!? Sier du
Hopp! Sier jeg
Hopp? Sier du
Ja, SKIHOPPING! Sier jeg (Stønn!!)
Harald Sverdrup var også begeistret for skihopp, og her kommer utdrag (sorry for det, men diktet er litt langt) av dette diktet:

Skihopp

Tilegnet Toralf Engan

----
Jeg blir i balanse, jeg løper til sats på signal.Først mykhet og avslappet rytme, hver feil blir fatal:
Hver nøling og uventet motstand i tilløpets stund,

slår ut i en saks, i en skjevhet i fluktens sekund.

Et øyeblikks svakhet, det glimt jeg er ukonsentrert,

kan utløse fallet. Jeg taper hvis svevet er forut-levert.


Så endelig satsen, en eksplosiv, lykkelig snert,
en rytmisk forløsning fra tilløp til alt som har vært.

Jeg kaster meg ut i en jublende styrtflukt med ett.

Den tyngste er over. Mitt liv kjennes plutselig lett.


Umåtelig dristig er flukten. Men likner på hvil.

Jeg lander til sist i ett kjærtegn langs bakkens profil.

Jeg kaster meg inn i manesjen, en hvirvlende sving,

jeg frir meg fra handling og sanser en tilskuer-ring


(Jeg hopper over de to første versene. Dette diktet finner du i denne boka: Sang til solen. Aschehoug 1964). Hæ! Finnes i tre (3) eksemplarer på Deichman! Til gjengjeld er alle inne. Du finner selvfølgelig diktet i Samlede dikt også.

På tide å google litt igjen: søket Toralf Engan gir omlag 768 treff.
Norske Wikipedia har dette å fortelle om denne fantastiske hopperen. Her har du tysk wikipedia, og der står det faktisk mer. Vi tar med den finske også, vi.

Nei, da! Jeg skal IKKE mimre om den gang det bare var skihopping på radio og hvor god stemningen var i stua da og at det var like spennende før TV-en ble oppfunnet for ikke å si farge-TV-en og om tida lenge før bokløvstilen som jo er atskillig mindre elegant enn den gangen da jeg var ung og før de derre dustedressene som hopperne har i dag med alle de dustereglene og da hopperne bare hadde lue på hodet og knapt nok det og ikke trengte hjelm og før spiseregulering og vektregler ble innført og hopperne kunne være så tynne de bare ville og jeg skal ikke skrive om da man brukte plastpose med aviser som underlag på Holmenkolldagen det var da like bra det og før hopperne hadde disse maskene man får jo ikke sett de kjekke gutta en gang og det er jo halve underholdningen og Bjørn Wirkola og Espen Bredesen og Matti Nykänen for ikke å snakke om Janne Ahonen som kanskje er den beste gjennom alle tider eller kanskje ikke men en stor idrettsmann og kjekk å se på er han også men i morgen er det Word cup-start og gjett hvem som skal benke seg foran TV- en ja du gjettet nok riktig lurer på hvem som vinner jeg tipper Ahonen for han er alltid stabil og hvis han får dårlige plasseringer noe som en sjelden gang skjer er han likevel den beste hvis du vil vedde i mot så bare si fra. Og til slutt bare minner jeg om denne boka!

PS: Lurer på om Mika Kojonkoski kjenner diktet om Toralf Engan. Mika! Jeg foreslår at dette diktet blir pensum i landslagstroppen. Klar! Ferdig! Pugg!

torsdag, november 23, 2006

Vev av hendelser

I Den veven av hendelser som kalles verden følger vi det samme hydrogenatomet fra Grønland i 736 til Stillehavet i 1998. Og atomet beveger seg via dyr, mennesker og planter. Ganske innfløkt hva? Og boka viser hvordan hendelser henger sammen. Eller veven av hendelser som forfatteren selv sier. Et slag i en dørkarm kan forandre livet til en gutt 30 år seinere. Altså hvis ikke noen hadde slått i dørkarmen så hadde det ikke skjedd det som skjedde, hvis du skjønner. Sammenhenger og hydrogenatomer. Det kan jo svimle for noen og enhver, men gjett om du finner mange gode fortellinger i denne boka!

Og nå ble jeg jammen inspirert til å lage en vev av hendelser selv. Hvis IBBYNorge ikke hadde blitt opprettet det året det ble opprettet hadde ikke IBBYNorge hatt 50-årsjubileum den 15 september i år. Og da hadde ikke den festen hvor jeg traff forfatteren Kari Sverdrup funnet sted. Og hvis noen annen enn Kari Sverdrup hadde blitt valgt som leder for NBU den gangen hun ble valgt (det kan jo ha vært harde kampvoteringer for alt jeg veit) så hadde neppe hun vært på festen. Og hvis jeg ikke hadde blitt spurt om å være kasserer i IBBY Norge for mange år siden så hadde kanskje ikke jeg vært medlem av IBBY nå så da hadde ikke jeg vært på festen heller. Og hvis ikke jeg hadde snakket med Kari Sverdrup om at jeg var ute etter forfattere til Skriveleir for synshemmet ungdom så hadde ikke hun tipset meg om Simon Stranger. Og hvis hun ikke hadde truffet Simon den gangen hun traff ham (husker ikke omstendighetene rundt) og hvis for eksempel Simon hadde hatt influensa da og hvis ikke en bakterievirus heller hadde rammet en annen enn ham så hadde han i alle fall ikke vært der han traff Kari Sverdrup eller Kari Sverdrup kunne jo også ha blitt rammet eller jeg den 15 september i år for den delen og da hadde hun i alle fall ikke kunnet anbefale Simon som skriveleirforfatter på Skriveleir 2. Og hvis det ikke hadde ligget et søknadskjema til NORDBOK (nå nedlagt) på pulten min den 15 mars 2004 hadde det ikke blitt noen Skriveleir 1 i 2005 heller og dette viser at alt har en sammenheng. Hvis ikke andre verdenskrig hadde brutt ut så hadde ikke min mor og min far ... Nei, nå får det være nok men du skjønner tegninga!

Skikkelig kult, hva!

Hest

Trigger
baserer seg på filmen med samme navn, og forfatter og manusforfatter er identiske. Hmm hmm...
De som er med:
Hovedperson (jente 12) egentlig redd for hester
Venninne fra Chile, modigere og tøffere
En hardt skadet hest og
dens eier som vil sende hesten til slakteriet
Syk bestefar som ikke vil på gamlehjemmet og som har god greie på ... nettopp! Hester!
Riktig stygge slemme gutter.
Overlegne jenter i stallen.
(HELT realistisk, husker sorten fra min egen MEGET kortvarige rytterkarriære, bare la dem få gjennomgå! I hver ENESTE hestebok! Ta rotta på dem en gang for alle!)

Handling:
Hvordan skal nå dette gå og noen moralske spørsmål om løgn og tyveri
Helt grei hestebok. Raudalsfuksen er enig og barnebokkritikk.no bifaller! Rømedalsmerra mener å ha lest det før men det får da være måte på å være sofistikert! Jekk deg ned og spis havren din!

Gyldendal kaster seg også på hestebokgalloppen. Farlig sommer er starten på serien Stall Nova. Illustrasjonene (Hvor FÅR forlagene illustratørene fra! ) er like stive som teksten.
De som er med:
Fire stalljenter og en lillebror.
Et svensk søskenpar, jente og gutt ( svært kjekk), med hver sin praktfulle hest.
Og skurker, kidnappere må vite.
Stopp Gyldendal! Ingen skam å snu!

søndag, november 19, 2006

En ny tid!

JEG har fått googlekonto! Jeg bare går inn på google og så klikker jeg på Min konto og så er jeg i gang! Yippie! (Ja du TRODDE vel ikke jeg hadde lagt ut LINKEN til min googlekonto???)

Og yezzz : jeg har ”switscha” bloggen min. Med hjertet i halsgropen og moralsk og utålmodig støtte fra kidsa. Det gikk fort og greit :bortsett fra at æ, ø og å forsvant på linkene under headingen Finn fram på bloggen. Fort gjort å rette opp!

No more ”Publishing in progress”. No more ”files published 0 %”. Og slutt på trekanten med utropstegnet og de der strekene som sirkla rundt. Og jeg som trodde blogspot var sponsa av blodtrykkmedisinfabrikantene. Det eneste jeg savner er det lille extrem-kicket- som nå er blitt kraftig redusert.

Og nå kan jeg boltre meg i farger og fonter! Men jeg tror nok jeg har funnet min farge og min form. Selv om det ikke vises : endelig har jeg switscha!

lørdag, november 18, 2006

Ein funderundig forfattar

Som du sikkert skjønar er det no eg skal skrive om Ragnar Hovlands siste ungdomsbok. Denne forfattaren er som ketsjupflaska, fyrst kjem det ingenting og så kjem det ingenting og så kjem det både ei ungdomsbok og ei bok for vaksne. (Ja ja som dykk sikkert skjønar er dette billedleg tala, aldri har no eg opplevd at det har kome bøker ut av ketsjupflaska – berre nok raudt kliss!)

Det er slike bøker som gjer livet ljosare for barne- og ungdomsbibliotekarar. Det er ikkje i desse bøkene ein berre hoppar over sider og jamvel heile kapitlar. Eg seier det med ein gong : eg er nasegrus for denne forfattaren! Ingen bokslakt i denne bloggposten!

Dei som er med:
”Eg” 14, som forlet familien når foreldra fortel at dei skal skiljast og finn seg eit gammalt hus i skogen.
Dobbel-Aksel, ein mann som hengde seg
Hilmar, ein skogens mann med ei fortid
Tomas, venen
Katrin, som han er forelska i
Systrene hans som no må greie seg utan storebror
Og profeten Lasarus
Og sjøvsagt : nokre bipersonar som og gjestar handlinga.

PS 1 )Diverre lærarar! Heller ikkje denne boka kan brukast i skulens ANT-undervisning. I denne boka røyker mindreårige gutar uhemma og jamvel drikk dei øl og. Banning er heller ikkje framandt for dei. Forfattarane gjer visst blanke i oppsedinga av ungdommen dei!

PS 2) Eg veit jo at det ikkje er noko som heiter ”funderundig”. Det heiter underfundig. Og på nynorsk. (Har fått det stadfesta i denne boka.) Eg veit ikkje heilt kvifor men eg likar ikkje dette ordet. Så det er fyrste og siste gongen du finn dette ordet på bloggen min!

PS 3) På nett-sida for vaksenboka finn du linkar til fleire avisintervjuer. Eg har lese eit intervju i Dagsavisen, men DET intervjuet er ikkje lagt ut på nettet. (Dei
gjerrigpompane!) Her var og eit bilete av forfattaren med ei T-skjorte med logoen til The Legendary Sun-studio. (Dette er ein gild webstad!). Hovland! Eg har fleire antologi-CD-ar med musikk frå dette studioet. Berre sei i frå så kan eg brenne dei for deg, men du har vel nokre sjølv tenkjer eg.

PS 4) Eigenleg kunne eg godt tenkt meg å konvertere til nynorsk. Dersom sidemålet forsvinn gjer eg det! Banna bein! Eg skulle gjere mitt for å halde ved like denne målformen. EG skulle bli den ivrigaste av alle nynorskforkjemparar. Eg skulle ikkje sky nokre vapen. Eg skulle ... nei no får eg vel roe meg ned litt.

PS 5) Nei og NEI! No heldt eg jo på å gløyme tittelen på boka att ; Fredlaus. Eg er no ikkje så sikker på om omslaget gjer boka så freistande for ungdommen, men skit og. Då får vi vaksne ha boka for oss sjølve. Haha!

Ps 6) Frå og med no kjem alle mine bloggpostar på nynorsk. Eller i det minste dei som omhandlar nynorske bøker. (Eg er skikkeleg nøgd med meg sjølv, men denne karen hadde nok snudd seg i grava si!)

tirsdag, november 14, 2006

En ekte bademester

Aslak Sira Myhre er ingen ekte bademester
Eva Bratholm var ingen ekte bademester
Anne Grosvold var ingen ekte bademester

Det var derimot hybelvertinnen til Einar Økland i novellen om Per Sivle i boka Ingenting meir. ”Og nå skal eg fortelje deg noko som dei vaksne ikkje likar å fortelje til barn: Ein gong Per Sivle hadde hatt motgang og var så trist som det går an, tok han en revolver og skaut seg. Det gjorde han på Torggata bad i Oslo.” Og så skriver Einar Økland at hvis Per Sivle hadde møtt hybelvertinna hans på Torggata bad så hadde han kanskje latt være å skyte seg.

Og resten av denne bloggposten er en trist historie om Torggata Bad. Før alle bokbadene. Da det var ordentlige bademestere. Jeg har også vært innflytter i Oslo. Akkurat som Einar Økland og Per Sivle. Og da gikk jeg ofte på Torggata Bad. Huset ble bygget i 1931 – 32 i nyklassisk stil men det har vært bad her helt siden 1861 før badet ble nedlagt og akkurat nå går fingrene veeeeldig sakte over tastaturet for nå ble jeg usiiiiigelig trist men heldigvis ikke så ille som Per Sivle... men altså : Torggata bad ble nedlagt i 1980. Av Oslo kommune.

Torggata bad var et vakker bad med gammelrosa fliser. Og så måtte vi som hadde langt hår den gangen og det hadde man jo i 70-åra ha på en slags hette som dekket håret. Og håndkleleie og en liten badesvamp og såpe var inkludert i prisen. Og bastu og et lite iskaldt basseng og massører. For dem som ville bli massert. Og ikke var det dyrt heller. Og så hadde badet dusjer i kjelleren for dem som bare skulle ta seg en dusj. De første åra jeg bodde i Oslo hadde jeg ikke alltid dusj eller badekar, så da var jeg mye på Torggata. Eller Vestkantbadet. Eller Sagene bad. Eller Bislet bad. Som ble solgt til Olav Thon.

Bislet bad var også et nydelig bad som ble åpnet i 1920. Bassenget var 16 2/3 meter. Det betyr at hvis du svømte fram og tilbake seks ganger hadde du svømt 100 meter. (Ja du kjenner klorlukta nå du også, ja!) Så det ble mye telling.
Det står dårlig til med badene i Oslo i dag. Helt elendig! Bare se her du!

PS: Hvis du vil lese Ingenting meir så finnes den i 6 eksemplarer på Deichman. Alle inne. Boka kom ut på Pax forlag i 1976. Og er en av de få norske sosialistiske barnebøker. Men det er i alle fall ei til.

PS2: Er bading KULTUR? Tjaa KULTUR meg her og ULLTUR meg der...

søndag, november 12, 2006

En ekte fjortisbok

Det er sommer, det er sol, det er sørland.
Kjærlighet, forelskelse, sjalusi, foreldre i skilsmisse, foreldre med alkoholproblemer og litt krim (spritsmugling) .
Oslofolk møter lokalbefolkning, Holmenkollåsen møter resten av folket.
Det er brukt flere fiktive stednavn men de som er kjent på Sørlandet gjør seg nok noen tanker. Forfatteren er godt kjent med både fisking og båtføring. Det er definitivt ingen landkrabbe vi har med å gjøre!

Fra persongalleriet:
Sandra, fra Røa, forlatt av far som har funnet en annen, forelsket i
Jim, fra stedet, også forelsket i Sandra, bror til
Sirianna, kjæreste med
Johnny (også av lokalbefolkningen) som er sjalu på
Lars Erik, fra Holmenkollåsen, grei gutt men litt preget av sin opprinnelse, bror til
Isabella, skikkelig sosseberte og noe intrigant.
Og den mystiske mr X.

Ja herregud boka ja:
Sommer og sønnavind av Kjersti Scheen. Det er en forfatter som skriver mye om kjærlighet og kan sitt håndverk. Sikker vinner for målgruppa!

Kjersti Scheen er som det her kommer fram 10 år eldre enn meg, men håret er fremdeles flammende rødt! Og hun er rå på klassebesøk for alle aldre : BUbibbliser : merk dere tipset. Da snakker hun ofte om kjærlighet. Og sier mange kloke ord om både dette temaet og andre ting.

PS: Gyldendal : se å få oppdatert forfattersida! Og Wikipedia kunne godt ha spandert et bilde!
PS 2: Dessuten Gyldendal: skjerp dere. Også denne boka er koblet til 10 : 12-serien på websida deres. Skal dere da aldri høre!

fredag, november 10, 2006

Fritidslesning

Leser du barne- og ungdomsbøker på fritida, spør du
Ja, når skulle jeg ellers få tid, svarer jeg.
Men hvordan kan du være SÅ dum, spør du sikkert nå
Og det er akkurat det jeg (endelig) skal prøve å svare på.

Med følgende retoriske spørsmål:
• Hvordan skal jeg kunne gjøre en jobb som formidler av barnelitteratur uten å kjenne bøkene?
• Hvordan skal jeg ellers med glød og innlevelse anbefale bøker for barn og ungdom?
• Og foreldre og lærere som også forventer at jeg har lest bøkene?
• Hvordan skulle jeg ellers ha grunnlag til å vurdere barne- og ungdomslitteratur?
”Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av disse bøkene men denne forfatteren skal være god. Har ikke hørt noe annet i hvert fall.”
”Nei Gyldendal gir da bare ut gode bøker de kan du skjønne”
”Jasså sønnen deres har problemer med lesning, men denne boka ser da lettlest ut og den ser jo riktig spennende ut også”
”Nei, jeg har ikke tid til å lese bøker jeg og kan da ikke lese bøker på min fritid men du kan jo bare lese vaskeseddelen.”


Ja du tok poenget, ja!

BUF har også vært engasjert i spørsmålet. ”Vi sliter med et mindreverdstempel som blant annet tilkjennegir seg ved at lesning på jobben nærmest er noe uansvarlig og frivolt”. Skriver Ove Sundby i BUF-nytt 1985. Thomas Brevik skriver i BUF-nytt i 1999 at han finner ingen annen løsning enn ”generell heving av lønna og anseelse for alle bibliotekarer”. (Tatt fra denne boka.) Saken ble tatt opp på BFs landsmøte i 1999. Da spratt jeg selv opp og ned fra talerstolen som den reneste duracellkanin men det eneste jeg oppnådde var å få bilde av meg i fagbladet Bibliotekaren. Det endte bare opp i et ullent kompromissforslag som ingen skjønte noen ting av. Da ble jeg så deprimert at jeg vurderte å hoppe over banketten og gå dra rett hjem og legge meg, men i stedet ble jeg med på Justisen og tok noen øl.

Ting jeg har hørt gjennom åra :
Nei, man må nok ta natta til hjelp. (Dobbeltarbeidende barnebibliotekar i begynnelsen av 80-åra)
To ekstra lønnstrinn og pålagt å lese i fritida. (Fast pålagt overtid, altså???)
Du kan få lese to timer i uka i arbeidstida. Men ikke mer for det har du ikke tid til!
”Jeg kan jo ikke pålegge mine medarbeidere å lese på fritida men det må de for å kunne gjøre jobben sin her”.
”Vi får vår lønn i himmelen”

Etter at jeg begynte på NLB kan jeg ta en lesedag i måneden og akkurat den dagen gjør jeg alt annet enn å lese barne- og ungdomsbøker! For eksempel vaske vinduene. Eller bedre; ta en markatur. Eller en skitur. (Alle denne bloggens lesere er hermed invitert).
Nei, det dekker ikke for all lesinga men det hjelper på humøret!

PS: Jeg finner stadig nye kule wav-filer. Men jeg blir nok lei det en gang.

torsdag, november 09, 2006

Tid for litt bok igjen

Mangschou forlag er et lite forlag som gir ut gode oversettelser. Blant annet denne geniale billedboka. Når de store forlagene ikke tør(?) tar mangschou saken!

Forfølgeren av Magnus Nordin
er en skikkelig spennende ungdomskrim. Tre jenter blir borte vekk og hvem er morderen? (Nei nei ikke noe nytt akkurat det da!) Og vi får historien fra forskjellige synsvinkler. En mystisk fyr på motorsykkel er også med. Personskildringene er gode og miljøet er et lite sted langt ute nei jeg mener inne i de svenske skoger. En skikkelig bladvändare.

Boka kan minne om / noe som likner er vel mer korrekt å si på bibliotekarspråker:
Solstorm ( Et lite sted i Sverige)
Hevnen ( Ungdomsbok / lite sted i Sverige (Ellers må jeg vel legge til at MW går noe dypere i stoffet))
Drapene i Barkvik ( Et lite sted)

Dessuten lurer jeg på om ungdomskrim som nestekunnehavært en voksenbok er en ny genre?

En ting til: Oversetteren står ikke på forlagets webside! Er ikke forlaget redde for kjeft fra oversetterforeningen? Men jeg kan røpe at bokas oversetter er Kari Sverdrup. Jeg prøvde å følge godt med men fant ikke en eneste brøler. Svært uvanlig når det gjelder svenske bøker!

Denne helga har jeg fått tak på denne boka. Jeg har STORE forventninger. Denne skal jeg jammenmeg også få tak på. Kanskje jeg skulle ønske meg den til jul. Hvis jeg hinter tilstrekkelig mange ganger kan det jo hende at det glir inn. Skjønt med den sløvingen jeg bor sammen med må jeg nok bruke andre metoder...

PS: Heter det bevegar på nynorsk??? Det gjorde det ikke da jeg var ung! (Og jeg er bare ett år yngre enn forfatteren!)

mandag, november 06, 2006

Ikke for å skryte

Men jeg har faktisk fått en pris. Det burde vel nevnes. Nemlig NBU-prisen 2006!
HAR jeg fortjent prisen?
ER det virkelig ingen barne- og ungdomsbibliotekar i dette landet som fortjener den bedre?
Joa! Helt sikkert! Men det var jeg som fikk den!

Fra selskapslivet

I serien Fra selskapslivet har vi nå kommet til NBUs høstfest! Kødda!!! Jeg mente selvfølgelig denne organisasjonen!! Begivenheten fant sted siste fredag i oktober. Og. Altså:
JEG har fått en priiiis! Og premien var et bilde! Av illustratøren Kristin Roskifte. Min medpristaker NRK fikk også et bilde men jeg fikk det fineste!

Og så var det talen. Da takket jeg min mor og min far og min familie og alle som har trodd på meg og alle som har støtta meg og alle... Nei da. Jeg dumma meg da ikke ut heller! Jeg brukte selvfølgelig mesteparten av taletida til å informere om skriveleiren. Først den første og så den neste. (Vær du trygg : mere skriveleirinfo kommer nok på denne bloggen etter hvert).

Og etterpå var det mat og drikke i sjenerøse mengder. Og jeg møtte mange hyggelige folk, både etablerte forfattere og medlemmer fra barne- og ungdomsbokforfatterutdanninga.

Og da festen var slutt tok vi drosjebil hjem
og sjåfføren spurte hvor vi skulle hen
Da stemte vi i det alle som én
Vi vet det men vi vi'kke si det!

(Bare tulla, man er da dannet i dannet selskap! Julebordsesongen har da ikke starta riktig ennå! )

PS 1: Det som er bra med en talerstol er at man slipper å tenke på å holde inn magen. Lurte på om jeg skulle dra den vitsen, men lot det (heldigvis) være.

PS 2: da jeg sto der og så utover forsamlinga tenkte jeg : Fy søren så mange GODE barne- og ungdomsbokforfattere vi har her i landet!

PS 3: Glemte å fortelle at Skriveleiren 2007 er støttet av Norsk kulturråd, Scheiblers legat og Norges Blindeforbund (Utdannings- og opplæringslegatet). Derimot fikk vi ingen støtte fra denne organisasjonen i år heller.

PS 4: NLBs hjemmeside er tilpasset blant annet for leselist og syntetisk tale. Ja da, designen kunne ha vært bedre! Nei da! Den derre dama på headingen er ikke spesielt pen! Ja da! Headingen er rotete! JAjajaja! Men det VAR altså ikke det som var poenget nå!

PS 5: Last but not least!
Kjære NBU! TAKK FOR PRISEN!

lørdag, november 04, 2006

Hvor mye fantasy KAN man fordøye?

Men det hjelper jo med litt humor, da! Og nå snakker vi om første bind i serien Lampeåndens barn av P.B.Kerr. Oj! Jøss og jøss : her finner du også en spektakulær webpage! Antakelig burde jeg snart mene noe om spektakulære websider basert på bøker! Det formelig flommer over av dem på nettet. Er det bra? Er det dumt? Eller hva? Kommer tilbake til saken når ( bare et tidsspørsmål) jeg har dannet meg en klinkeklar mening om dette nymotens fenomenet.

Boka er helt OK men Philip Pullmans bøker er jo bedre, da.

PS: Boka er på 359 sider. Egentlig 360 men i følge de katalogiseringsregler jeg husker fra 70-åra regner man bare paginerte sider. Og det er da også det eneste jeg husker av Arnesens katalogiseringsregler. Og nå skal jeg slutte slutte slutte før jeg begynner å jabbe om alle de korta jeg har toppet og støpt ned i kortkatalogen. (Som vanlige dødelige kalte kartoteket, herregud for en uvitenhet!) Og nei ! Jeg skal IKKE snakke om ”store grå” som sto midt på gulvet i hovedutlånet på Deichman. Den besto av 400 katalogskuffer, og alle de gangene man bladde gjennom korta i den katalogen og alltid alltid var det noen som brukte den skuffen man selv skulle bruke! Nok om dette! Nok! Men det KUNNE jo ha blitt opptakten til en kjærlighetsroman?? Vi møttes ved A til AB-skuffen? Nei vel, ikke det, nei... Ja ikke for det; på bibliotekskolen skjedde jo det at en hel KATALOGSKUFF bare forsvant! Den ble borte vekk! Opptakt til en krimroman, kanskje? Nei, ikke det heller nei!

Og mus var det bare i kjelleren. Og web var jo bare edderkoppnett på engelsk. Og datamaskin var det bare i SF-romanene. Og resten kommer når jeg blogger fra gamlehjemmet...

Seriestart!

I min nye serie om kjente bibliotekarer starter jeg med Laura Bush som fyller 60 år i dag!!! Hun ble født i 1946 og er 7 år eldre enn meg! Og det viser at bibliotekarer er like forskjellige som folk flest. Noen er for eksempel kortere i huet enn andre når det gjelder menn. (Skal forresten hilse fra sjimpansene som synes at denne web-sida er diskriminerende!)

Her finner du flere verdensberømte bibliotekarer med Casanova som den mest spektakulære. Og hans liv ble filmet i 1976 av Federico Fellini med Donald Sutherland i hovedrollen. Men svært lite om hans bibliotekargjerning i denne filmen. Det ble lagt vekt på HELT andre ting! Typisk Fellini!!!

Tilbake til DAGENS jubilant som har lagt bibliotekarkarrieren på hylla : hun er neppe med i denne organisasjonen.