Dette dreier seg altså om en bibliotekar som sprenger alle rammer for tittelen ”spesialbibliotekar”. Og som holder noen eventyrstunder som unga seint vil glemme.
Jeg sier det med en gang: skrekk og horror er ikke min greie. Altså æ vart ittj skræmt asså! Men ingen skal ta fra forfatteren at fantasien er i orden men alt dette overnaturlige og disse monstrene hans blir litt sånn overkill på meg altså!
Men SK er en forfatter som skriver med varme, moral, hjerte for de svake og har gode personsskildringer og en god intrige. Han leverer rett og slett godt håndverk, uten dikkedarier og affekterte tendenser. I motsetning til denne forfatteren for eksempel. Fortellingen Bibliotekpolitiet finner du i ”Etter midnatt III-IV”. Litt morsomt her er at forfatteren kommenterer (og forsvarer) både tekstene og sitt forfatterskap.
”Ingen vil utrope meg til Årets bok eller Pulitzerprisen, men jeg er seriøs, ja. Om man ikke tror meg på noe annet så tro meg på dette : Når jeg tar din hånd og begynner å snakke min venn, så tror jeg på hver eneste ord jeg sier”.Litt morsomt er det jo også at han siterer Nils Lofgren: ”jeg må være mitt eget møkkete jeg... jeg vil ikke juge”. Visste ikke at den berømte musikeren har sagt noe sånt. Noen mener at han har kommet litt i skyggen av denne musikeren men nå kom jeg jo helt ut på viddene igjen.
Så en liten diskusjon med meg selv for å komme fram til et svar på følgende spørsmål:
Hvorfor blir vi bibliotekarer så happy når vi kommer over en bok hvor vi framstilles som monstre?
- Fordi vi blir så happy og takknemlige og sjeleglade for enhver oppmerksomhet og attpå til av spenningsmesteren himself?
- Fordi vi er drita lei av det litt kjedelige bibliotekarimaget at hva som helst annet er en forbedring?
- Fordi vi er drita lei av å være vennelige, forekomne og serviseinnstilte og hyggelige og behagelige og ikke minst diplomatiske når vi har med vanskelige lånere å gjøre som påstår at boka er da levert for lengst og vi veit at det ikke stemmer?
- Fordi vi noen ganger bare blir så lei av disse lånera som bare er opptatte av å låne kvoten sin med halvdårlige DVD-er og dataspill?
- Og Jo Nesbø og Anne B Ragde og Unni Lindell og annen dritt i stedet for å låne de gode bøkene som vi synes de burde lese?
- Fordi vi noen ganger bare vil ta de derre uoppdragne dævelunga og hive dem ut gjennom vinduet uten å åpne først?
- For ikke å snakke om de derre lømlene som legger ut pornosider som startsider på publikums-PC-en!
- Eller fordi vi får dårlig samvittighet fordi vi ikke klarer å være tålmodige nok med lånerne og sikkert burde taklet enkelte situasjoner mer profft? Vi kunne ha vært verre, liksom! Som for eksempel Ardelia Lortz på Public Library i Junction City.
- Men herregud : Vår helt fikk da bøkene sine! Var det noe gæernt med servicen, kanskje? Det skulle da bare mangle at han ikke skulle levere dem tilbake også! I stedet for å somle dem bort i ... og her iler jeg til med en ***spoiler*** varsel : i papirinnsamlinga!!!
”Folk som kommer for å få hjelp, og så, straks de HAR fått hjelp, blir igjen for å kritisere måten vi gjør tingene på her ved Junction City Offentlige Bibliotek. Måten JEG gjør tingene på ved Junction City Offentlige Bibliotek.”
Endelig noen som tar igjen med de derre lånera som liksom skal fortelle OSS hvordan vi skal gjøre jobben vår!!!
PS 2 : Katalogavdelinga : hva med en aldri så liten tittelanalytt eller to? (Den andre fortellingen heter Solhunden.)
PS 3 : Og bare to eksemplarer alt i alt på Deichman??? Er de andre eksemplarene utslitt eller var rett og slett ikke Stephen King bra nok for disse åndssnobbete deichmanbibliotekarene i anno 1991?
