Og så er man blitt sitert på bibliotekarpostlista, forhåpentlig for første og siste gang

Nemlig dette sitatet fra denne bloggposten :

”Omslagsillustrasjonen ( Eivind Gulliksen) neppe er den mest ”salgbare” og vil sikkert sette grå hår i hodet på de som skal prøve å formidle boka. Forlaget har tydeligvis prioritert kvalitet i alle ledd foran salg. Kanskje de har gitt opp å "selge boka inn" hos unga. Nei, dette er muligens en bok som "må formidles" som vi sa på bokmøtene i gamle dager. I hvert fall er boka verdt å jobbes for!”

(Pokker og : jeg har bytta to ord i den første setningen men shit happens)

Intensjonen med siteringa var så vidt jeg forstår å skape en ”debatt om formidling av barne- og ungdomsbøker med utgangspunkt i boken "I morgen skal vi sitte i solen”” på den omtalte postlista. (Den debatten gidder i hvert fall ikke jeg å delta i).

For å feie all muligheter for misforståelser til side:

• Boka er topp, omslaget er prima og forlagene er i sin fulle rett til å lage smale kvalitetsbøker med "ukommersielle" omslag.
• Dette er en bok som fortjener de lesere som fortjener boka!
• Lenge leve Brynjulf Jung Tjønn (Forfatteren)
• Lenge leve Eivind Gulliksen (Illustratøren)
• Lenge leve omslagsdesigneren (Hvem nå det måtte være, har ikke boka her lengre)
• Lenge leve forlagsredaktøren på CappelenDamm
• Lenge leve alle bibliotekarer som jobber for den "smale" boka
• Lenge leve innkjøpsordningen som gjør det mulig for forlagene å gi ut smale bøker
• Lenge leve de gode leserne

Og da veit ikke jeg hva jeg mer kan gjøre for å uttrykke meg klart nok!

PS: jeg er ikke helt begeistret for uttrykket ”smale” bøker men fant ikke på noe annet uttrykk i farta. Kanskje bedre med ”Vanskelig - tilgjengelig - for – barn – eller– undervurderer – vi – unga – nå -?”

Brødre

Fra markedsavdelingen:
Neimen hva er det her forno’a? En barnebok? Nei den er da alt for vanskelig for barn! En ungdomsbok? Nei er det noen ungdommer som gidder å lese denne boka, da? En voksenbok, da? Hæ! Om to barn? Ja men hva skal vi gjøøøre med denne boka da. Nei, kan vi ikke skrive ett eller annet på vaskeseddelen, da. God ide, vi skriver noe sånt som at ”det finnes noen ganske få bøker som virkelig kan sies å passe for alle aldre” Hannu, Hannu er en av dem”. Jo, men vi MÅ jo plassere boka ett eller annet sted, eller blir jo bokhandlerne gærne asså! Pytt! Vi kaller det en ungdomsbok, vi. Sånn midt i mellom. Og så var det over til neste bok, Harald Rosenløw Eeg, ja...

Fra bokhandelen:
Du! Hvor skal vi gjøre av denne boka, da. På ungdomsavdelinga??? ? Ja men se på det omslaget, da. Ikke akkurat noe som selger liksom! Du vi tar inn en bok om gangen vi så kan vi jo bestille flere hvis noen spør liksom... Og du! Husk å fylle opp med flere Pitbull-terje-bøker, nå begynner jo julerushet for alvor og da... ja, også han derre Eliassen og... å bare vent til neste år du, da kommer den nye Harry Potter-boka ut!
Hannu, Hannu sa du. Av Geir Gulliksen? Nei vi skal ha et eksemplar inne... (hvor var det nå den julevikaren gjorde av den, da, fanken og at det aldri skal væææære mulig å få tak på skikkelig julehjelp... )

Fra fisefine ARK i Valkyriegata:
Å guuud så RÅLEKKERT omslag, da du! Vi fyller hele vestvinduet med den boka altså, og så setter vi deeee lekre Marikmekkoserviettene ved siden av. Men skulle vi ikke ta med eeeen bok til da, noen Pitbull-Terje bøker matcher jo heeelt fint altså! Eller du, skal vi ikke heller plassere Eli Hagen-bøkene sammen med Løvekvinnen, da. De matcher jo heeelt nydelig altså, alt det håret liksom og så stirrer de sånn rett på deg begge to. Nei Halloween er jo over, ja . Søren og det hadde jo vært driiitlekkert med litt gresskar og sånn og ....

På biblioteket 1 (På en ikke helt god dag)
Nei, faen. Enda en sånn typisk K-fond, altså. Hvor skal vi gjøøøøre av dem, da! Hvordan kan vi bruke denne boka, da? På klassebesøk, liksom. Den ser jo skikkelig smal ut, da. Jaja vi får vel ha et loppis igjen, snart...

På biblioteket 2 (På hugget!)
Jippie jippie! En litt sånn derre sær bok! For en sterk tekst! Og for et fantastisk språk. Du blir bare helt sugd inn altså! Og det sobre omslaget. Ingen gratishjelp der nei. Kult! En skikkelig utfordring. Vi tar den på første klassebesøket! Ikke nok med K-fondeksemplaret herigården. Vi kjøper ti eksemplarer til, vi. Denna boka skal ut til folket, banna bein!

Aftenposten synes også at boka var god, men enstrenget og tungt. Og så gråt hovedpersonen i meste laget. Og Barnebokkritikk.no lurer på om det er ”Norsk Kulturråds ”éi-bok-regel” som spøker i valg av kategori?”. Og da ble jo Aschehoug litt sure.

PS : Boka er blitt sammenliknet med Brødrene Løvehjerte. Og nå kom jeg jammen på en bok til som den kan sammenliknes med; nemlig denne boka. Den er ikke oversatt til norsk men den har gått som serie på NRK. Og muligens Synnøve Solbakken. Hun gråt også mye. Tre ”noe som likner bøker” sånn på rappen!

Smal litteratur

Nynorske barne- og ungdomsbokforfattare grunnar over framtida....

Scene:
På en litt sliten kafe - kaffistova? Nei, for resten- det er så godt vær for tida- la dem sitte ute. Det er sikkert noen uteserveringer på Vestlandet også. I bakgrunnen fjell (det må vel ikke nødvendigvis være Sunnmørsalpene...), fjorder (minst en) og en ferge MÅ det jo være. Eller en cruice-båt? Nix- det passer ikke inn synes jeg - dette er et mollstemt drama. Ingen fruktblomstring – dette er IKKE nasjonalromantikk. Møblene skal IKKE være heftige, men trenger ikke å være slitte. Ikke kafe-klappstoler som på enkelte cafeer i Oslo med ambisoner om å være continentale! Ved bordet sitter noen (4, eller kanskje 5?) halvgamle forfattere med hver sin kaffekopp. (Sorry jeg ser altså bare for meg menn... Rødme, rødme...) Nei stopp en halv - det er da slutt på alkoholrestriksjoner på Vestlandet nå. La dem nå få ha hver sin halvliter i neven. Det trenger de! Hva med sveler??? Eller en vestlandslefse? Av den typen som må BLØTES først. Nei, det går vel ikke an å dyppe sveler i ølet selv på Vestlandet?

- Korleis skal det gå med OSS når ho Guri slutar, då...
-Nei, det får vel gå som det går, no
Ja, då lyt me vel slutte å skrive smale bøker som det kallast.
-Ja, då blir det dei breie bøkene som gjeld, då
-Ja, det er vel ein tid for det og...
-Ja, vi lyt vel gå på slik barnebokforfattarskule og då, for å lære oss visse grep som er annleis enn når du skriv for vaksne-
-Ja det er vel ein tid for andre grep, no
-Ja, det blir grepa nok, det
-Ja, eit godt grep grip, det... (griper febrilsk etter skjortelomma, men der var det tomt gitt. Tabbe: rekvisitøren har glemt rullingsen!!!)
-Ja, hugsar de den gongen han Jon skreiv om desse ungkarshundane i midtlivskrise. Ja dei fann seg nokre artige damer, dei...
-Hørr! Hørr! Ja det var vel ikkje noko for born, det
-Nei, og dei vaksne ville jo heller ikkje ha det...
-Og då han Rolf skreiv om den gongen han var ein elvefiskar. Og elva seier yåyåyåyåyåyåyå
-Ja, det er vel slutt på at elvane seier yåyåyååyåyå no!
-Ja, kva elvane skal seie no er ikkje lett å seie
-Og dyffelen får du vel henge attende i skapet att no, Arnt.
-Ja, den heng vel godt der
- Og han Habakkuk får vel sjå å kome seg heimatt med eselet sitt
-Ja, han har vel ikkje noko i ei barnebok å gjere, han
-Og alle tullingane og galningane får vel bli friske no
-Ja, dei får slutte å slå folk i hovedet no
-Nei, det er vel ikkje noko gode føredøme det nei...
-Og ingen kan vel skrive om Gerhardsen meir no
-Nei, det er vel andre tidar no
-Ja, dei må vel kome dei og
-Ja, kven veit
-Men ølet er vel det same i alle tidar
-Ja, det er vel tid for ein øl til, no..
etc etc etc