LIDENSKAPELIG besatt!

Boka tar oss med til krigens redsler i Napoleon Bonapartes hærtog, og videre til et Russland i frostvinter der alle gårder er brent for å sulte ut fienden, den franske hær, og til Venezia, med alle sine kanaler og all sin mystikk. Labyrintenes by hvor kart ikke er til noen hjelp. ”I denne forheksede byen hvor alt er mulig”.

Hovedpersoner er

• den unge Henri som utropes til Napoleons betrodde kyllingkokk, og som beundrer hærføreren nesegrus. (Som ikke er særlig flatterende beskrevet i boka, da får kona Josephine bedre skussmål)
• Og altså den vakre og frie Villanelle, som tjener penger på kasinoet og har salg av brukte pengepunger som biinntekt. (Som hun selv har tømt for penger).

Og temaet er altså lidenskap, besettelse, kjærlighet og vennskap.
Handlingen er grusom, tragisk, men med humor, og poetisk uten å bli affektert. Og altså lidenskapelig. Og en liten smule på siden av virkeligheten. Kall det magisk realisme eller hva du vil.

Boka var vanskelig å legge fra seg, men heldigvis har det vært søndag og fint verandalesevær attpå til.

PS:
1) Nei, Gwyneth Paltrow passer absolutt ikke i rollen som Villanelle. Og Juliette Binoche skal altså spille hennes noe eldre elskerinne. Lurer nå på hva forfatteren kommer til å mene om resultatet.

2) Jeg har aldri vært i Venezia men bedre reklame enn denne boka kunne ikke byen ha fått.

3) Det ser ut som at det er kommet 7 bøker av forfatteren på norsk.

Besatt av denne forfatteren!

Så jeg fortsetter med Lidenskapen. Den boka er kommet ut to ganger på norsk, sist gang i 2007 men kom også ut i 1989. Egentlig skulle jeg ha lest et par ungdomsbøker i helga, men utsetter pliktlesningen noen dager til.

Lidenskapen skal visstnok filmes med både denne dama og denne i ledende roller. Men boka er vel som vanlig best, tenker jeg.

Dævendøtte som jeg gleder meg! Så hva venter jeg på?
Mer kommer...

Endelig : en god fantasybok!

Av de medvirkende:

• Silver, 11 år, har samme navn som hovedpersonen i Fyrvokteren som jeg har blogget om før og i begge bøkene gjøres det et poeng av at sølv er det eneste metall som reflekterer 95 % av sitt lys. Hun er altså
• barnet med det Gyldne ansikt.
• Mrs. Rokabye, svært slem tante som ”tar seg av” Silver.
• Bigamisten, en ond kanin,
• Abel Darkwater, har ondt i sinne, tror Silver vet hvor en verdifull klokke, Tidsvokteren er. En litt morsom ting, i Fyrvokteren forekommer det en person med nesten samme navn; Babel Dark, som også er en ganske mørk fyr. Abel Darkwater bor i et hus som kalles Tempus Fugit (Tiden flyr),
• Attslengfolket, noen sjarmerende og snurrige typer, bor under jorda (London altså). Tvers igjennom gode og snille. Derav
• Gabriel
• og faren Mika som de mest fremtredende i boka.
• Mammuten Goliat, husdyret deres.
• John Harrison, berømt urmaker fra 1700-tallet.
• Diverse vitenskapsmenn (og kvinner) fra vår tid; Martin Rees, hoffastronom, Stephen Hawking, kvantefysikeren Roger Penrose, Susan Greenfield,
• Regalia Mason, også ute etter Tidsvokteren, litt av ei dame,
• Alkymister og diverse andre vitenskapsmenn (og kvinner) fra fortida, blant annet Isaac Newton (altså her gidder jeg ikke å legge ut noen link, alle veit jo hvem denne karen er, og det der med eplet og alle de greiene der):
• Maria Prophetessa.
• Og magikeren John Dee, haha nå lurte jeg dere godt nå, her kommer den riktige linken
• Schrödingers katt
• GregorXIII, pave, forøvrig en skikkelig kødd, som heller ikke gikk av veien for tortur. Så er han da verken saligkåret eller helligkåret. Slemmingen.
• Den engelske statsministeren (æsj drit i linken!)
• Den litt bråkjekke med godhjertede Toby og de andre ungene som ble tatt av en tidstornado på en London-Buss i begynnelsen av boka.
• Med flere men de kan du jo lese om sjæl.

Og handlingen foregår blant annet i

• London,
• Tower Bridge,
• Tower of London,
• Tanglewreck, et (svært) gammelt hus,
• Bedlam, et galehus,
• Vatikanet,
• Tidens sand,
• Einsteinlinjen,
• Stjerneveien,
• i verdensrommet,
• i diverse tider, fortid, nåtid og framtid.

Tema er tid; knapphet på tid, tiden som ikke strekker til, parallelle tidssoner, kvantefysikk, tidstornadoer, å gå tilbake til fortida for å påvirke vår tid, avsløre tidens hemmelighet og skaffe seg herredømme over universet. Og ondskap kontra godhet. Og en ***mulig SPOILER???*** : det gode seirer. Ikke la dere skremme av all den der vitenskapen, jeg skjønte ikke bæra jeg heller.

Grunnen til at jeg likte denne boka, jeg som altså ikke er noen fantasyfantast, er at her finner du en god historie, interessante og levende personskildringer og humor. Og : ingen sverd, ingen alver, ingen drager, ingen konger, dronninger; ingenting av de derre middelaldergreiene. Det fantastiske foregår hele tiden parallellt med "virkeligheten". Akkurat som for eksempel denne serien av Philip Pullman.

En bra ting til; det ser ikke ut som at det forefinnes noen filmplaner for boka. Det kunne lett ha blitt noen heseblesende dataanimasjonsgreier!

På omslaget står det at boka som altså heter Tidsvokteren på norsk er for alderen 8 – 14 år. Jeg tror nok uten å være for tantete at boka kanskje er litt avansert for de fleste 8-åringer men den kan godt leses av eldre enn 14-åringer. Hvor er det forlaget tar det fra???

PS

1. Og apropos film; noen som har sett denne filmen som var en morsom lek med tidreiser. Helten er amatørmusiker, reiser tilbake til 50-åra og spiller noen Chuck Berry-riff på gitaren. Fetteren til CB blir så begeistra at han ringer til den omtalte musiker og holder røret slik at Berry kan høre. Ganske kult, hva. God på rullebrett var han også. Nei ikke Chuck Berry, men Michael J. Fox. Jeg har forresten hørt Chuck Berry på konsert i Oslo på Chateau Neuf i 1977 eller var det 76. Jøss, 30 år sida altså, hehe apropos tid, men nå får jeg ro meg tilbake til bøkene igjen.
2. Når det gjelder Philip Pullman : Rubinen i Røyken som er den første boka i en annen serie av forfatteren; er oversatt to ganger, siste gang av Cecilie Winger på Tun forlag i 2006. Den første utgaven (Blodrød rubin) er oversatt av Liv Margareth Alver på Eide forlag i 1988. Eide ga også ut fortsettelsen samme år; Iskaldt spill men ingen av disse bøkene ble noen suksess i Norge. Det er i alt kommet ut 4 bøker i denne serien som ble skrevet før forfatteren for alvor slo igjennom. Kommer resten på norsk? Eller ble det bråstopp?
3. Folkens : Susan Greenfield finnes ikke i norske wikipedia. Er det fordi hun er kvinne det kanskje?!

Dilla på denne forfatteren!!

Jeg har fått fullstendig dilla på Jeanette Winterson. Tidsvokteren er forfatterens første barnebok og i følge The Times en bok som ”Må leses! ” Dette er en fantasy-bok og jeg har jo før blogget om mitt forhold til fantasy, men etter å ha lest to andre bøker av JW, og aller sist Ikke bare appelsiner, som jeg nettopp har blogget om er dette en bok som bare trengte seg fram.

Som alle veit trenger det ikke bety at du er en god barnebokforfatter fordi du er en god voksenbokforfatter, men noen ganger klaffer det. Har en følelse av at dette er en av de gangene.

Hovedpersonen i denne boka heter Silver, akkurat som hovedpersonen i Fyrvakt som jeg har blogget om før. Hun bor sammen men en grisk tante i følge vaskeseddelen. Betyr det at hun også er adoptivbarn slik som hovedpersonene i de andre bøkene jeg har lest? Og forfatteren selv?

En annen fantasybok av en svært kjent forfattere som også handler om tid er jo Momo av Michael Ende. Hva er det med tid som er så fascinerende og hvordan vinkler JW dette inn? Mer kommer ...

PS: I følge omslaget er denne boka for lesere mellom 8 og 14 år. Det må bety at den ikke er altfor krevende, så vi får håpe at ikke disse tidsgreiene er for kompliserte å følge med i.

Mer kommer...

En ny favorittforfatter

Jeg har flere favorittforfattere men det er alltid plass til en ny. Ikke bare appelsiner av Jeanette Winterson er i følge denne web-sida en delvis selvbiografisk roman ( Eller i det minste inspirert av forfatterinnens eget liv).

Av de medvirkende:

• Jeanette (nemlig : samme fornavn som forfatteren!) foreldreløs, blir adoptert og vokser opp i en religiøs sekt. Hun blir mobbet på skolen, får en sentral rolle i sekten og hun ”oppdager uortodokse sider ved sin seksualitet” for å sitere vaskeseddelen.
• Adoptivmoren, elsket men egentlig temmelig gæern,
• Faren, mer anonym,
• Elsie, en eldre dame som får stor betydning for henne,
• Melanie, hennes første kjærlighet,
• med flere, blant annet pastor Finch som har laget denne sangteksten,
• og en del andre snurrige personer.

Boka kunne etter ovenstående vært ganske nitrist men det er den ikke.
Her får du noen smakebiter fra teksten:

Snegler er underlige og beroligende. De har ingen forestillinger om noe sosialt fellesskap, og de yngler ganske stille. Men de har en sterk følelse av personlig verdighet. Selv på trynet i et fat med eddik er det noe fornemt ved en snegle.

Og så denne tiraden fra en servitrise som har fått knust brillene sine:

”Det er Mona, hun la den nye hamburgerforsyningen oppå dem”...”De fryser dem harde som murstein nå for tiden”...”Akkurat som murstein. Det er unaturlig”...”Ikke at jeg har noe imot kjøleskap. Men det får være grenser”

Og altså den morsomme sangteksten. (Var det virkelig bare Elin som greide å gjette riktig svar? Kanskje ikke så mange som kjenner denne forfatterinnen så godt - ennå? Eller er det tvert imot bare meg hun har vært relativt uoppdaget for? Sitter jeg her og skjemmer meg ut for åpen scene? Slike går det når man er i barne – og ungdomsbokørska. Dårlig unnskyldning, ja! )

Forfatteren bruker også eventyr og sagn, blant annet Artussagnene og tradisjonelle barnevers. Men gjenfortalt på hennes egen måte. I følge denne web-sida var boka Le Morte d’Arthur en av de (svært) få bøkene – ved siden av Bibelen – som fantes i barndomshjemmet.
Hva! Var forfatteren bare 26 år da hun skrev denne debutromanen!?

PS:
1:
Det ser ut som at det er kommet seks bøker av denne forfatterinnen på norsk, fordelt på flere forlag. I hvert fall i to av bøkene heter hovedpersonen Silver, nemlig i denne boka som jeg har blogget om før og Tidsvokteren som er en barnebok. Og attpå til fantasy. Denne burde jeg prøve å lese, jeg som ikke er fanatasyfantast en gang. Lurer på hvorfor? (Altså ikke hvorfor jeg ikke er fantasyfantast men hvorfor forfatterinnen ved to anledninger bruker navnet Silver på hovedpersonen)

2:
Hvorfor jeg har brukt etiketten "lesbisk litteratur"? Er dette en lesbebok? Som forfatteren selv svarer på spørsmålet:

"No. It's for anyone interested in what happens at the frontiers of common-sense. Do you stay safe or do you follow your heart? I've never understood why straight fiction is supposed to be for everyone, but anything with a gay character or that includes gay experience is only for queers. That said, I'm really glad the book has made a difference to so many young women"

3:
Men siden det er så lite litteratur med lesbiske og homofile i ledende roller slenger jeg på denne etiketten. JW får ha meg unnskyldt. Til mitt forsvar : boka er i hvert fall tatt med på denne gilde nettstaden! (Kanskje på tide med ei oppdatering att, Kari?)

4 :
”That said, I'm really glad the book has made a difference to so many young women” Det KAN muligens tenkes at *** spoiler???*** noen av de unge leserinnene ville ha likt å vite litt mer om hvordan det gikk med heltinnen like etter at hun brøt opp og forlot heimen.

5:
Noen snakker om at Jeanette Winterson er ”den beste nålevende engelske forfatteren.

"Om inte Jeanette Winterson får Nobelpriset någon gång är världen ännu orättvisare än jag trodde."

Sier den svenske forfatteren og litteraturkritikeren Nina Lekander. Og gjerne for meg! Hör ni grabbar! (Haha akkurat som om de "aderton" bryr seg om hva jeg mener. Eller Nina Lekander for den delen.)

6;
Omslaget til den norske utgaven er kanskje litt affektert, det var liksom ikke slik jeg oppfattet boka.

Poetisk om livet og kjærligheten

Herreguuuud for en teit heading! Blitt for mye rødvin i påskehelga eller? Uansett så anbefaler jeg denne fantastiske boka! Av denne forfatteren.

Hon är ta mig fan den bästa författare jag någonsin läst! Sier Anders Paulrud i Aftonbladet.

De som er med:

• Silver, mister sin mor ti år gammel, og vokser opp hos
• den blinde fyrvokteren Pew som får sjelsettende betydning for henne
• Presten Babel Dark og hans ulykkelige kjærlighet til den vakre
• Molly, og deres felles datter
• den blinde jahvavardetnåhunhetigjenda
• Den strikte Frøken Pinch må vel også nevnes, og
• Hund-Jim (Silvers hund)
• Og Darwin og hans utviklingslære er også med, og
• denne karen, her mest interessant for å ha skrevet denne boka. (Den boka ble faktisk filmet i 1941 med Spencer Tracy i hovedrollen og jammen var ikke Ingrid Bergman med også. Den er sikkert vært filmet flere ganger enn en men gidder ikke å sjekke det opp nå siden dette ble helt ute på viddene. Lurer forresten på hvordan livet er ute på vidda akkurat i dag med den værmeldinga men nå! Er det nok!)

Tilbake til havet, livet og kjærligheten.
Og apropos det, nei glem det: gidder ikke å legge ut noen spoilervarsel. Verken med eller uten lydfil.
Et sted i boka står det:

Berättelserna som jag vill berätta för dig kommer at lysa upp delar av mitt liv, medan de lämnar resten i mörker. Du behöver inte mena alt. Det finns inget alt. Historierna skapar mening i sig själva. (S 114 i Den svenske billigutgaven. Bazar 2005. Oversetter : Anna Troberg)

Boka hopper fram og tilbake i tid (det gjør ingenting) og altså disse historiene som Silver forteller om sitt liv. Kan jo ikke la være å nevne denne historien: outsideren Silver vil så gjerne lese ut Døden i Venedig men ikke har hun råd til å kjøpe den og bibliotekaren er temmelig vrang og boka er ofte utlånt og kort sagt er det blitt en fantastisk og rørende historie av hennes bestrebelser for å få lest den. Så derfor tilgir vi forfatteren det lite kule bildet hun gir av bibliotekarer, såpass litterære friheter får vi jammen tåle. (Ja – for vi er jo ikke sånn. Skjønt jeg veit jo at på mange bibliotek godtas ikke poste restante-adresser lengre, i motsetning til i 70-åra for eksempel.)
Og så kan jeg vel si helt til slutt at Silver er født i 1959 og det er Jeanette også! Hmmm...

PS: Boka heter altså Fyrvakt på norsk (de fleste er inne på Deichman i alle fall, for dem som har fast bopel) og forfatteren er altså Jeanette Winterson.

PS 2 : Gidder ikke legge ut så mange linker akkurat nå men den engelske tittelen er altså Ligthousekeeping, så da kan man jo diskutere i det vide og det breie om det er den svenske eller den norske oversetteren som har truffet best med hensyn til tittel.

PS 3: Ikke la deg skremme (?) av at boka er poetisk, for jammen har den humor også. Og til tider ironisk. Men med medfølelse.

PS 4: Og håper ikke at all denne tulletøysefjasinga mi kommer i veien for hovedbudskapet: denne boka må du få med deg! (Eller "må" og "må", vi lever jo i et fritt land!)

PS 5 : nei det er ikke denne boka jeg blogger om nå. Kommer snart!