Da Bjørn Sortland og Inger Lise Belsvik for snart ett år siden lanserte den taktile boka
Jenta med heilt jamne, mjuke augebryn, som handler om en blind ungdomsskoleelev, sa Bjørn Sortland at han syntes at det var unødvendig å kontakte blinde for å sjekke at alt ble riktig. Litt vel suverent etter min forstand, for her er det mange fallgruver for alle som ikke har inngående kjennskap til deres hverdag .
I en av Ingvar Ambjørnsens bøker om Samson og Roberto møter vi en blind muldvarp som er forfatter. Muldvarpen har punktskriftbokstaver på tastene på skrivemaskina. Litt morsomt men neppe særlig hensiktsmessig.
I såpeserier er det ikke helt uvanlig at noen av personene blir blinde. (For siden på mirakuløst vis få synet tilbake igjen). I serien Syv søstre var det en nyblind som med hjelp av stokken uten problemer klarte å finne fram til rektors kontor, ganske imponerende og egentlig helt umulig.
I Endre Lund Eriksens nye bok
”Super” er hovedpersonen blind. Forfatteren visste lite om blinde før han begynte på boka, og han var svært opptatt av å komme i kontakt med flest mulig blinde.
Men la oss begynne med begynnelsen. Som sikkert flere av dere ( det vil si dere som jobber i bibliotekverdenen) husker, kunngjorde Fritt ord for ett drøyt år siden at folkebibliotek kunne søke om 50.000 hver til bruk i litteraturformidling. Siden det er NLB som er folkebiblioteket for unge blindeskriftslesere ville vi også prøve oss. Idéen var å få en forfatter til å skrive en bok om en blind hovedperson, med blinde unge som konsulenter, med den hensikt å motivere unga til å lese blindeskrift. En annen gevinst ville jo være at det da også ville bli utgitt en bok med en blind hovedperson. Noe som alle veit det finnes lite av. Før jeg sendte søknaden til Fritt ord spurte jeg Endre og jippie; han sa ja til denne utfordringen! Pengene skulle gå til overnatting i forbindelse med to treff med forfatteren og ungdommene, reiser og ledsagere. Og den obligatoriske turen på Peppes. Vi var også enige om at det skulle være en litt offensiv hovedperson.
Og selvfølgelig fikk vi ikke penger av Fritt ord.
Derimot fikk vi penger fra Norges Blindeforbund (Utdannings- og opplæringslegatet) og dermed var vi i gang! Boka er nå ferdig og resultatet er særdeles vellykka, og jeg synes at Endre har lykkes i unngå å fokusere på blindhet som problem. Derimot er det faktum at Julie ikke kan se utnyttet på en snedig måte. Boka handler altså om Julie, 15, som klarer å lure seg til å være alene hjemme en uke for å bli en ny Julie. Hun har en liste på 10 ting hun skal gjøre, blant annet skal hun tatovere seg (ha ha akkurat den scenen i tatoveringssjappa er ganske så kostelig!) kysse noen, drikke seg full og balansere på brua. Kort sagt ”slutte å være så jævla blind” . Hun møter Jomar, som tilbyr seg å hjelpe henne. Men han skjuler en hemmlighet...
Bak i boka er det en takkeliste, både av kjente og for meg ukjente navn. Og mange fortjener takk, først og fremst
- ”Supergruppa” Solveig-Marie, Kristoffer, Eirik, Silje, Lotte, Henning, Markus og ikke minst minstemann Ørjan! Takk for at dere kunne avse to skoledager (noen også i to omganger) selv om jeg veit at noen av dere skulle begynne på videregående og hadde mye å gjøre. Og takk for alt dere ga av dere selv!
- Jeg må også takke foreldrene som har støttet helhjertet opp.
- Også takk til ”oldisgruppa”, Mirnesa, Daksha, Magnus, Marius og last but not least Kristin, the queen of the northern light.
- Jeg må også takke den daværende lederen av NBU, Kari Sverdrup som helhjertet støttet meg og sa at dette slettes ikke var noen vill idé, og
- forlagsredaktør Mari Røed som ville gi ut boka som en ordinær utgivelse.
- Og takk til Endre som tente på idéen og ikke minst skreiv boka. Takk for godt samarbeide i forbindelse med treffene. (Som alle skjønner trenger dette opplegget en ryddig forfatter uten primadonnanykker). Og takk for den fine ”talen” du holdt for ungdommene på lanseringa!
- Huseby kompetansesenter med Berith i spissen skal ha all takk for at vi fikk gratis kost og losji!
- For ikke å glemme ledsagerne, Sissel Helen, Ellen, Mari, Maja og Maria. Spesielt takk til Maja og Maria som til sammen har ca 25% syn og som fulgte de eldste ungdommene til platekompaniet etter pizzaen og videre til Oslo City - selv om det begynte å bli temmelig seint på kvelden - for å kjøpe akkurat DEN CD-en som en av ungdommene bare MÅTTE ha. Og - som lot dem gå helt alene på Karl Johan.
- Og takk til Rønnaug som på MEGET kort varsel kunne stille opp som nattevakt.
- Takk til min kollega Trine for solid støtte under henting og følging ved ankomst og avreise.
- Og takk til kollega Kari som med godt humør printet ut kilovis med blindeskrift på kort varsel!
- Også takk til forsynet som forhindret at Lotte med Silje under armen ikke ble påkjørt da hun gikk på rødt lys!
- Takk til Norges Blindeforbund (Utdannings- og opplæringslegatet) for økonomisk støtte da Fritt ord den møkkaorganisasjonen som vanlig ikke ville gi oss penger.
- Og – takk til Fritt ord. Uten den tidligere omtalte utlysninga hadde dette jo faktisk ikke blitt noe av!
Det var på høy tid at denne boka kom. Som vel de fleste av denne bloggens lesere MÅ ha fått med seg er bøker med blinde hovedpersoner en sjeldenhet. Ofte figurerer blinde mest som bifigurerer og blindheten blir i stor grad framstilt som et problem eller en tragedie.
Andre norske bøker med blinde hovedpersoner er :
- Eli Erichsens triologi om ”den muntre og forstandige Signe fra Finnmark” som mister synet og kommer på Dalen Blindeskole. (Aschehoug 1965 -)
- Men du kan ikke flykte (Aschehoug 1978) av skuespilleren Edith Ranhaug, som selv ble blind i voksen alder.
Og det var i hvert fall de jeg kom på.
Edit 21.09. Dette er altså IKKE K-fond-bok så denne må bibliotekene kjøpe sjæl: bare en ting å si : KJØP BOKA!
