lørdag, mars 23, 2013

Og så litt spenning, fantasy etc igjen

Enda en av våre mest folkekjære forfattere har forsøkt seg udi barne- og ungdomsboksjangeren. Denne gangen er det Tom Egeland. (Tidligere har jeg omtalt bøker av Jørn Lier Horst og Stein Morten Lier.) Heller ikke Egeland briljerer med de store personskildringene men dette er en helt grei røverroman i den samme sjangeren han har holdt seg til når han skriver voksenlitteratur. (Med noe forbehold om at dette er den første boka jeg leser av denne forfatteren.)

Boka heter Katakombens hemmelighet og handlinga er blant annet fra katakombene under Roma hvori opptatt litt okkultisme, reinkarnasjon, arkeologi, spådommer, munkeordener ( med overvåking og datahakking som spesialitet), litt dikteriske friheter i forhold til middelalderhistorien, symboler og annen moro. I fokus er Robert 14 år, hvis mor er arkeolog. Med i handlinga er også Roberts venn Svein, som har en del andre interesser enn Robert. Samtalene dem imellom skal med all sannsynlighet bidra til at det hele ikke blir for høyttravende. På slutten kommer Robert med en løsning på noe som jeg selv hadde skjønt for lengst. Kanskje jeg er mer intelligent enn jeg trodde.

Og så har jo Jostein Gaarder kommet ut med sin første ungdomsbok siden Appelsinpiken i 2003. Noe som ikke har gått upåakta hen. Det er ikke vanskelig å være enig i budskapet i Anna; en fabel om klodens klima og miljø, men rammehistorien synes jeg ikke fungerer så godt. Hovedpersonene er altså Anna, en 16 åring med noe spesielle egenskaper, og hennes kjæreste Jonas, og dessuten oldemoren, Nova. Forfatteren leker seg med tidsforskyvinger, drømmer og magi, eventyrsjangeren og apokalyptiske fantasier. Kabalmysteriet fra 1990 er fremdeles denne forfatterens beste bok. Den har en friskhet som årets bok mangler.

Enda mer innfløkt er Bian Shen av debutanten Torbjørn Øverland Amundsen. Boka er på rundt regna 500 sider, men etter å ha lest 244 av dem måtte jeg skam å bekjenne melde pass. Vi møter Arthur som det viser seg har den egenskapen at etter at han har fylt 14 år begynner å leve livet sitt på nytt samtidig som han husker alt fra alle sine tidligere liv. Men denne gangen fortsetter altså Arthur – til sin store forskrekkelse – å leve videre. Hvorfor? Vi møter også en forsker, som har funnet fram til alle medlemmer av det samme nettverket som Arthur er en del av. Det viser seg at en av dem har onde hensikter som må stoppes. Med i handlinga er også ”Vokteren” som er av en ikke menneskelig karakter. Innimellom er det noen ”småkapitler” med hvit skrift på sort bunn som jeg ærlig talt ikke skjønte bæret av. Her har forfatteren i forordet en slags ”bruksanvisning” for hvordan dette kan takles. Nå SKAL det innrømmes at jeg ikke var på topphumør da jeg leste denne boka, og bedre ble det da heller ikke under lesningens gang. Men tror nok at han med fordel kunne ha strammet det hele litt inn. Kan jo legge ved linken til en anmelder som har fått mer ut av boka enn jeg. Og bra er jo det.

Apropos spenning. Siden vi nå er i starten av påska, og vi hertillands har pålagt oss det martyrium å bruke denne høytida til å lese krim, viser jeg til slutt denne filmen hvor Unge NLB, for anledningen til forveksling utkledd som påskeharer følger opp tradisjonen på upåklagelig vis!



God påske alle som en!

PS: hvis noen nå tror at jeg la ut de to siste linkene for å 1) få flere treff på videoen og 2) få flere tilhengere til vår facebookside har de helt rett! 

torsdag, mars 21, 2013

Også i år får jeg vel skrive litt

om det salige Else Granheim en gang i tida kalte vårens vakreste eventyr, nemlig Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Den gangen var jo dette noen heller traurige greier, lenge før Mette Helfjord bestemte at også fotfolket skulle få ta del av festen etter arrangementet. Som vanlig var det nok til alle. Hvis jeg nå SKULLE klage på noe, må det være at heller ikke denne gangen var det noen kjekk partyklype å feste vinglasset til tallerkenen med, men likevel var det forbausende få vinglass – om i det hele tatt noen – som gikk i gulvet.

Men først var det prisutdeling.

Denne gangen var det kulturminister Hadia Tajik som kastet glans over begivenheten. Hun leverte varene på en utmerket måte. Først en helt grei tale;
  • Barne- og ungdomslitteratur er like viktig som voksenlitteraturen ( ha ha det hadde jo tatt seg ut hvis hun hadde sagt noen annet)
  • Unger er framtidas lesere men også dagens ( hvis jeg oppfattet det riktig)
  • Tradisjoner
  • Innkjøpsordningen
  • Den kulturelle skolesekken
  • Boklov ( ha ha, ikke direkte sjokkerende det heller)
  • Leseferdighet
  • Leseglede
  • Leseløft
  • Kvalitet
  • Nordisk råd ( som endelig skal dele ut en barnelitteraturpris)
  • Etc
  • Etc
  • Dessuten nevnte hun både Anne-Cath Vestly, Astrid Lindgren og Tove Jansson. Utmerkede forfattere alle sammen.
Hun klarte også å uttale navnene på prisvinnere og nominerte riktig, det eneste jeg lurer på er om ikke e-en i Tor Fretheim ble litt lang. Hvis jeg nå SKAL pirke på noe.

Som i fjor ble prisvinnerne heller ikke denne gangen røpet på forhånd, men vi som veit hvordan forfatterne ser ut fikk jo ingen større overraskelser da vi først hadde kommet inn i salen. For helt Brage- for ikke å si Oscar - har denne prisutdelinga - i hvert fall foreløpig - ikke blitt.

Og så kan man jo lure litt på hvorfor det bare er Litteraturprisvinneren som får 50.000 mens alle de andre må nøye seg med 35.000. For jeg kan jo tenke meg at det kan ta like lang tid å skrive en faktabok ( med research og greier) som å skrive en skjønnlitterær bok. Men akkurat dette er ikke av de slag jeg måtte ta her i livet  jeg vil prioritere. Gratulerer alle som en!

Etterpå var det prisvinnernes taler, alle takket de man kunne forvente at de ville takke, ingen pinligheter, ingen dramatiske scener ala Halle Berry, alle var alminnelig pent kledd uten noe ekstragavanse, men jeg merket meg at et par av jentene matchet omslaget på sine respektive bøker på lekkert vis, tilfeldig eller ikke.

Her et bilde av årets velfortjente debutantprisvinner, Marianne Kaurin.
Jeg må spesielt  fremheve Kenneth Steven (forfatteren til ”Historia om korleis hunden fekk våt snute” som takket en bibliotekar på Volda bibliotek for all hjelpen han hadde fått da han skrev teksten til boka. Mer skal det ikke til for å få oss bibbliser til å stråle! SOM om ikke gratis børst skulle være nok! Og ALT dette på en og samme dag!

Den beste talen – ingen bombe det heller – var ved Guri Vesaas, som vant oversetterprisen for den fine boka om Rosa Parks.
Her nok et paparazzia-aktig foto tatt fra andre rad. Denne gangen altså av Guri Vesaas.
Hun greide fint ut om å oversette og om oversetterens dilemmaer. Kanskje som en kommentar til juryleder Tone Birkelands forøvrig flotte tale ( som jeg anbefaler alle å lese) hvor spesielt oversettelsene (helt berettiget, det må sies ) fikk gjennomgå. (Med klar adresse til forlagene som jo sitter med ansvaret. )

Og alle var enige om at det var en fin seremoni, selv om noen jeg hadde ventet å møte glimret med sitt fravær, men de kommer forhåpentlig neste gang!

tirsdag, mars 12, 2013

Please Mr. Postman

På grunn av nær sagt både det ene og det andre har jeg hatt lite tid til blogging i det siste. Sånn er det bare noen ganger.

Endelig ble det da min tur til å låne Leve posthornet av Vigdis Hjort. Den likte jeg svært godt og skulle inderlig ønsket at jeg hadde hatt tid til å gi denne siste boka av de 8 nominerte til Ungdommens kritikerpris litt mer omtale på bloggen. På en annen side; det er det da flere en nok andre som har gjort! Men ikke ante jeg at Vigdis Hjort kunne være SÅ morsom, og attpå til om noe så prosaisk som EUs tredje postdirektiv.

Som vel de fleste har fått med seg nå var det Eivind Hofstad Evjemo som stakk av med prisen, og det med en bok på over 300 sider! Det er bare å bøye seg i støvet og gratulere, og dessuten for ørtende gang dra fram det gamle munhellet: ungdommen er bedre enn sitt rykte! Og samtidig benytter jeg anledningen til å ta farvel med en av juryklassene, Klasse 2 STC i Drammen. Nok en gang er det bevist at Ungdommens Kritikerpris er et sabla bra konsept og at ”ungdommens råskap” og udiskrete sjarme er en frisk pust i den litterære ( og til tider temmelig høytidelige på grensa til selvhøytidelige) norske andedammen.


Og apropos brevpost ( disse gammeldagse analoge greiene i konvolutt og med frimerke you know) kan vi spille en god gammel klassiker, her med Joe Cocker fra hans yngre dager!

Men vi må heller ikke glemme de postansatte, som sørger for at brevene kommer fram til rett person til rett tid. (I tidligere tider også med fare for sine liv!)


Så da slipper vi også til The Carpenters med nok en klassiker fra populærmusikken, her i noe eksotiske omgivelser.

Jeg har også lest en bunke norske spennings- og fantasybøker for barn og unge igjen, men det får jeg heller komme tilbake til.

En gang jeg får tid.

Når nå det måtte bli.

mandag, mars 11, 2013

Oversatte bøker

som jeg burde ha blogget litt mer om, hvis jeg hadde hatt tid. Det har jeg ikke men de fortjener oppmerksomhet.

OG SÅ EN BOK OM SJUKDOM OG DØD IGJEN
Faen ta skjebnen av John Green er en usedvanlig velskrevet bok om et kjærlighetsforhold mellom to unge mennesker – hun 16, han 17 – som begge lider av uhelbredelig kreft. Det er jenta, Hazel, som er fortelleren, og stilen er røff og usentimental og innimellom er hun temmelig infam. Replikkene er vittige og kanskje noen vil si litt vel dypsindige den lave alderen tatt i betraktning, men så er det jo også et noe usedvanlig par vi har med å gjøre.

Forfatteren må ha satt seg godt inn i temaet kreft og beskrivelsen av sykdommen i alle sine grelle detaljer er troverdige - men ikke spekulative. En eldre forfatter, god litterært men ufyselig som person, er også med i handlinga. En blogger som har tatt seg mer tid til å skrive om denne boka - som forøvrig bør kjøpes inn til ethvert bibliotek, hvis da ikke bokbudsjettet er HELT ribba - er Bjørn, så da tillater jeg meg å henvise til bloggen hans. Og apropos ribba bibliotekbudsjetter, vil jeg i tilfelle noen fremdeles ikke har fått med seg en artikkel av Knut Olav Åmås, som vel fortjent har gått som en farsott i alle sosiale medier, legge ut linken her. Åmås is the man!

(MER ELLER MINDRE?) FRA VIRKELIGHETEN?
Cappelen Damm har startet en helt ny serie fra ”virkeligheten” . De heter SLASH, og er kjøpt inn fra Nederland. Til nå er det kommet to bøker. Konseptet er å la en ”ekstraordinær” ung person, som har opplevd noe usedvanlig, fortelle til en forfatter.

Latino King av Bibi Dumon Tak og Castel handler om en ung manns opplevelser i diverse fengsler i den Dominikanske republikk, etter at han er tatt for narkotikasmugling. Vi har med en skikkelig tøffing med et sterkt overlevelsesinstinkt å gjøre. Og det kan trenges nok, for her er det forhold som gjør norske fengsler til feriehjem i sammenlikning. Regner med at boka fenger (he he, heldig med den!) for her skjer det noe hele tiden.

Lykkefinneren av Edward van de Vendel og Anoush Elman er den andre boka i serien, og den vil jeg gjøre spesielt oppmerksom på. Boka skal bygge på Anoush egne opplevelser, uten at vi får vite i HVOR stor grad, og det skulle jeg ønske vi fikk.

Vi møter en ung gutt, som forteller om barndommen i Afghanistan, om hvordan han ved hjelp av menneskesmuglere flykter fra Taliban, sammen med familien og noe tilfeldig havner i Nederland, et land de knapt hadde hørt om.

Bøker om asylsøkere er kanskje ikke det ungdommen først og fremst kaster seg over, dette er en virkelighet så fjernt fra deres egen, men vår venn Hamayun er en særdeles levende og sympatisk person som leseren raskt får sympati for. Kanskje den unge leseren også vil identifisere seg med Hamayuns drømmer og ambisjoner ( om å gjøre filmkarriere) og hans sterke lengsel etter bestevennen som han måtte forlate i Afghanistan. Her er ingen stakkarsliggjøring, tvert i mot framstår alle familiemedlemmene som ressurssterke og trass i den vanskelige situasjonen de befinner seg i har de overskudd for andre som har det vanskelig.

Dette er en sterk og fengende historie, om hvordan familien stadig får avslag på asylsøknaden, om sorgen og savnet etter det de måtte forlate og opprørende fakta om hvordan asylsøkere blir behandlet. Boka har to alternative avslutninger, en god og en mer åpen.

Boka kunne ha stått seg på et etterord om forholdene for asylsøkere i Norge i sammenlikning med i Nederland. Jeg skulle ønske at det kom litt mer fram hos forlaget hvor mye forankret disse bøkene er i virkeligheten. Men uansett en riktig god bok!

onsdag, mars 06, 2013

Vi må vel nesten nevne

at Arild Nyquist hadde blitt 76 år i dag!



Selv om det er onsdag i dag spiller vi en mandags blues til ære for den store dikter! 

tirsdag, mars 05, 2013

Og DER var nominasjonene klare!

Og nå skjønner vel alle at det er Kulturdepartementets priser jeg snakker om. Denne gangen har jeg valgt å leke ”besserwisser” etter at nominasjonene er kunngjort i stedet for å komme med de vanlige gjetningene som har falt litt ymse ut gjennom årene.

Til Litteraturprisen er altså følgende nominert:
  • Inn i elden av Aina Basso
  • Kjære miss Nina Simone, av Tor Fretheim
  • Sangen om en brukket nese av Arne Svingen,
I fjor gjorde jeg jo en ganske omstendelig ( og ikke minst tidkrevende, bare så det er sagt!) sammenlikning mellom de ulike priser, så det gidder jeg ikke i år, men kan i hvert fall nevne at av disse tre er Sangen om en brukket nese nominert både til Brage, Kritikerprisen OG Kulturdepartementets! Ikke dårlig! Selv er jeg skikkelig fornøyd med at juryen nominerte Tor Fretheims bok, så kanskje det ER Tor Fretheims år i år. Og hva mener jeg ellers? BURDE det vært noen andre i stedet for de som faktisk ble nominert? ER noen bøker forbigått?

Mine favoritter er:
  • Arnt Birkedals ”Reint sportslig”, men så er jo også denne forfatteren en av mine absolutte favoritter. (Mulig den ble vurdert som voksenbok. Skulle ikke forundre meg om det gikk noen kamper i juryen i forbindelse med denne boka.)
  • Lille Ekorn av Linn T Sunne, som faktisk stakk av med Brageprisen i åpen klasse
  • Noen roper navnet mitt av Eva Jensen
  • Uka etter av Stein Erik Lunde
  • Hundetanker av Tyra Teodora Tronstad (denne er også nominert til Kritikerprisen)
  • Fuck off I love you av Lars Mæhle (som også er nominert til Uprisen)
  • Sangen om en brukket nese av Arne Svingen
  • Kjære Miss Nina Simone av Tor Fretheim
Som det skulle framgå; de to siste ER altså av de nominerte mens Aina Bassos ikke nådde helt opp blant Fru Frisvolds Favoritter, i tilfelle noen skulle bry seg. Hvis noen derimot hadde spurt MEG ( ha ha ha) så ville jeg kanskje gått inn for Hundetanker.

Og debutantene da?
Alle de nominerte er blant Fru Frisvolds Favoritter:
  • Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad
  • Nærmere høst av Marianne Kaurin
  • Verdens første ballongferd av Lena Lindahl. (Jeg har jo nettopp også forslått fagprisen for denne boka men en og samme bok blir jo ikke nominert til flere klasser til denne prisen. Da hadde det vel blitt spetakkel, tenker jeg!)
  • Aston Martin av Magnus Buen Halvorsen er også en av mine favoritter blant fjorårets debutanter.
  • I tillegg holdt jeg en liten knapp på Dagene før mai av Sanne Matiassen på grunnet av språket, men den hadde jo en slik nitrist slutt at det var kanskje like greit.
Ellers ser jeg at Jon Ewo nok en gang er nominert til fagbokprisen. Han har ikke fått noen pris siden 2003 enda så mange ganger bøkene hans har vært nominert til siden da, så kanskje det er hans tur igjen. (Ikke til forkleinelse verken for roboter eller kampsport.)

Spennende også hvem som får illustrasjonsprisen;
  • Ragnar Aalbus herlige personifiserte grønnsaker eller 
  • Trond Bredesens Tin-Tinalike illustrasjoner til Bjørn Sortlands neverending serie. 
  • Eller altså Esther van Hulsten for Monsterøglene.

Gode kandidater også til billedbokprisen, men konstaterer at brageprisvinneren Jakob og Neikob 2 av Kari Stai ikke er med i det hele tatt, mens den boka derimot er av de nominerte til Kritikerprisens klasse for beste barne- og ungdomsbok.

Og dette skulle jo nok en gang bekrefte at vurdering av litteratur ikke er noen eksakt vitenskap. Måtte den beste vinne. Denne gangen er det som kjent Hadia Tajik som skal dele ut prisen. Skal HUN bli den første kulturminister noensinne som klarer å uttale alle navnene riktig? Hun har i hvert fall en gylden sjanse.

Denne gangen blir prisene delt ut på en onsdag. I fjor var det på en mandag. Den dagen var ikke noe heldig valg, siden den noe oppslupne fredagsstemninga uteble. Skal bli spennende å se hvordan onsdagen som jo som kjent er litt nærmere helga igjen ( da er det jo liksom bare torsdagen igjen før fredagen) vil påvirke stemninga.

Hvis helsa holder og ikke noe annet faenskap skulle inntreffe regner jeg med at nok en reportasje kommer fra denne en av vårens største begivenheter. Nest etter Holmenkollsøndagen som jeg dessverre går glipp av i år siden jeg er på annet hold.