Å neiiiii! Orker jeg ENDA en vampyrbok!?

Boka heter Vampyrjegeren og er skrevet av Heine T. Bakkeid. Dette er første boka i den planlagte serien Dr. Schnabels Krønike. Og folkens, her vrimler det av alskens vampyrer og annen styggedom!

Handlinga starter i Valakia på 1700-tallet (nå Romania) og pesten rår. Vår helt Vlad mister hele familien og læres opp av sin onkel Arad, militærkirurg i den serbiske hær, til å bli vampyrjeger. Forfatteren boltrer seg i groteske og makabre virkemidler - får vel legge til – uten at det blir spekulativ, men dog med en dyster undertone som i hvert fall jeg synes - uten å være ekspert på sjangeren - egner seg for vampyrfortellinger. Sammen med den unge hovedpersonen, som for alderen er særdeles uredd og handlekraftig, reiser vi gjennom hele Europa og havner blant annet i London og i Paris, med en utflykt til Versailles. Forfatteren får godt fram stemninga slik man kan tenke seg at det var på denne tida og etter kildelista å dømme ser det ut som at han har gjort grundig research. Både person- og miljøskildringa virker troverdig, og hovedpersonen (jeg - person) kommer tydelig fram og er lett å få sympati for. Det er to år siden forfatteren ga ut en bok sist, og denne gangen har han brukt tida godt. Så da får vi bare håpe at han klarer å følge opp i de neste bøkene i serien.

Det er bare noe jeg stusser litt ved; vår unge helt heter altså Vlad (forkortelse av Vladimir), men i motsetning til sin navnebror er han altså ikke vampyr ( i hvert fall ikke foreløpig får jeg vel for sikkerhets skyld legge til) men altså tvert i mot vampyrjeger! Navnet kan da ikke være tilfeldig valgt???

Med i handlinga er også en vampyrkanin (!) og vampyrflaggermus som den unge Vlad møter i en kirke i Valakia. De bidrar med litt komikk i den ellers ikke akkurat muntre fortellinga. De heter Bunny og Batty (!) og det høres jo ikke særlig romansk ut for mine ører, men mer som personer i en animasjonsfilm for barn.

Her et gammelt trykk hvor medisineren Guy de Chauliac holder en anatomitime for et interessert publikum, og er i full gang med å disikere et lik. Bildet (trykk?) er litt slitt men så er det jo skikkelig gammelt også da!

Flere (for meg ukjente) historiske personer er med, blant annet William Cheselden som skrev Osteographia, or the Anatomy of the Bones (1733). Denne holder også en offentlig anatomitime i boka. En annen omtalt person i boka er medisineren Guy de Chauliac som levde på 1300-tallet i Frankrike. Med flere.

Endelig, en vampyrbok helt fri for chiclitt – tendenser. Gamle Vlad må kroe seg i sin grav ... eller kiste!!

Og så har man plutselig lest en drøss med bøker igjen

Hjerteknuseren av Heine T. Bakkeid var en selsom historie om

• Belinda, som har en alvorlig hjertefeil,
• Faren er forsker med medisin som spesialitet, og bruker metoder på grensa til SF og vel så det, dette mot morens vilje,
• som er temmelig far out, går rundt i vakre kjoler og lever nærmest i sin egen verden, og så har vi til slutt
• lillebroren og dennes mekaniske hund.

Familien flytter til et stort slott i Skottland, Belinda hjemsøkes av en stemme og mørke krefter truer. Litt skummel kanskje, men slutten kjøpte i hvert fall ikke jeg. Men den kan jeg ikke røpe uten å legge ut spoilervarsel. Hvis noen andre har lest boka – den er ikke så lang – så ville jeg være takknemlig for synspunkter. Forfatteren har i hvert fall skrevet 3 bøker og dette er den beste av ham til nå. Så – det går framover

Da likte jeg jo bedre
Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo.
Simon er 16 år, boka handler om vennskap og å høre til. Sentralt er også forholdet til Petra, ei jente som ikke er A4 akkurat og som kameratene ikke helt aksepterer. Sikkert ikke enkelt når man er 16. Det sosiale motet svikter, og litt klabb og babb oppstår. Simon har også opplevd en brann, noe som har satt av fysisk og psykiske spor. Det som naturlig nok gjorde mest inntrykk på meg var Simons ikke helt ukompliserte forhold til sin mor. Som gjør så godt hun kan. Det skal hun ha! Som vanlig av denne forfatteren : en relativt lettlest men ikke lettvint bok om å være ung. Problemet er at jo bare det at gutta ikke vil ha dette. Ungdom leser ikke ungdomsbøker og bla bla og hurramegrundt. Og der har jo vi et problem og en utfordring.

Steffen R.M. Sørum hevder at vi står ”i fare for å utdanne gutter til litterære tapere fordi bøkene de foretrekker å lese, nedprioriteres og glemmes”. Selv har han skrevet to lettlestbøker i år. Om bøker om Korsfarertida kan gjøre noe med gutters lesning aner ikke jeg, men stor litteratur er det nå ikke. Personene blir ganske nåtids i replikkene og språket blir veeeeldig flatt. Sikkert historisk korrekt men noe oppramsende. Da anbefaler jeg heller Sagaen om Sigurd (blogget om her) av Josefine Ottesen. Mer dramatikk og mer troverdige personskildringer. Innafor lettlestlesten.

Men nå skal jeg kose meg med den 5. boka om Kurt, og den får værsgo være morsom!

PS: Labelen Mulig barne- og ungdomsbokprisvinner gjelder selvfølgelig Sverre Henmos bok. Nå MÅ det snart være hans tur til å få prisen. Brageprisen, sier du??? Ærlig talt, den driter jeg i!

PS 2: Ja, det GÅR selvfølgelig an å sammenlikne Natt i Frognerbadet med Beatles av LSC men det BLIR jo litt søkt da. Selv om det å stupe fra 10 – meteren er et tema i denne boka også. Visste for resten ikke at det var SÅ mye kjør i Frognerbadet natterstid!

PS igjen
De bøkene som jeg planlegger å lese etter Kurt IV er disse:

• Iqbal Farooq og den svarte Pierrot av Manu Sareen. Som jeg har store forventninger til. Forfatteren var jo også med på dette seminaret og sjarmerte oss i senk alle som en. I hvert fall meg. Forventninger : store!
• Den gule flod eller Jimi Hendriksens kviser av Bjørn Ingvaldsen. Forventninger : tjaaa...
• Mikro Mini av Jon Ewo : forventninger : boka er i hvert fall ikke så tjukk som XXL. Kanskje han HAR fulgt mitt råd om å vise litt disiplin. (Neppe)
• Harry Houdinis Elefant av Lars Mæhle : forventninger : skuffet litt etter den gode debuten som var Keeperen til Tunisia, men kanskje han er på rett kjøl att. Ser ut til å være en fotballbok.
• Isdragen av Mikael Engström. Forventninger : store. Håper bare ikke oversetteren kødder det til siden det å oversette fra svensk til norsk har mange fallgruver.
• Historien om Despereaux av Kate DiCamillo. En historie om en liten mus som heller vil lese bøker enn å spise dem, en ulykkelig rotte og en tjenestejente med blomkålører og en prinsesse på et slott. Tjaaa....

Trist på landet

Av innholdet:

• Bygdeungdom
• Forfylla foreldre
• Et rikholdig utvalg rusmidler av alle de slag
• Noen ganske oppfinnsomme (En bøtte med vann og en flaske full av røyk. Jammen er ungdommen oppfinnsom der oppe i nord)
• Slåsskamper
• Selvmord
• Sex
• Voldtekter

Hovedpersonen Marius, 19, bestevennen Markus og noen ikke fulltsågode venner kjører til Tromsø for å kjøpe ... nettopp : dop.

Samtidig gir jeg-personen retrospektive glimt fra sin oppvekst. Sentralt punkt : kjærlighetshistorien til Mia. Litt fram og tilbake. (Mest tilbake)

Boka blir så overlessa med all elendigheta at det blir monotont. Og egentlig ikke særlig underholdende. En del grove replikkvekslinger fullstendig blotta for humor. Og hvor mange fyllefester med mengder av dop, sex og utskeiinger gidder man å lese om? De siste 20 sidene er de beste. Kanskje noe å gå videre på her.

PS:

1. Noen skal jo lese de dårlige bøkene også. Og det er da ikke verre for meg enn andre.
2. Dette er vel en såkalt crossover. Hva som tilsier at denne boka lanseres som voksenbok og ikke ungdomsbok kan være tilfeldig. Mener forlaget at den er for tøff for ungdommen?
3. Var forfatteren lei av å være ungdomsbokforfatter? (Etter én bok allerede?)
4. Nekta barne- og ungdomsavdelinga i forlaget å ta i boka med illtang?
5. Eller ville forfatteren være debutant en gang til?
6. Ikke helt moden for "andreboka" ennå?
   

Lettlest og underholdende om sex, drugs, død og heavy metal.

Dette i følge forlagsreklamen. Boka heter Uten Puls og er skrevet av Heine T. Bakkeid. Forlaget insisterer på å kalle ham debutant men han har altså skrevet en ungdomsbok før som ble slakta på barnebokkritikk.no og det ble det jo leven av.

• Nordlys sier at dette er en dårlig ungdomsroman for voksne.
• Dagbladet sier at det er en mørk bagatell, og
• Aftenbladet mener boka er karikert.
• Er kritikerne gått av for aldersgrensa, forstår de ikke vår tid, ungdomsspråket eller er de rett og slett inne på noe?
• Har forlaget fullstendig gått på trynet?
• Har forfatteren greid å sjarmere forlagskonsulenten med sin litt festlige Gratangendialekt?
• Har Aschehoug planer om å bygge opp den nye dop-forfatter?
• Norges svar på Jack Kerouac?

Mer kommer når jeg har lest boka....