Viser innlegg med etiketten Hoppsport. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hoppsport. Vis alle innlegg

søndag, januar 10, 2010

Ja jeg veit det, jeg veit det!

Jeg HAR forsømt meg men endelig kommer siste oppsummeringer om sesongens hoppresultater så langt.

Siden jeg var på annet hold har jeg ikke hatt muligheten til å følge hoppuka på nært hold i år. Beklager den ulempen det må ha medført for mine lesere men regner med at de fleste som måtte være interesserte i denne edleste av alle vinteridretter har fått med seg det vesentligste uten min bistand. (Og de som ikke er interesserte gir vel blanke!)

Først må vi gratulere Andreas Kofler med sammenlagtseier i Hoppuka, som er det største noen skihopper – også sammenliknet med VM og OL – kan oppnå. Kofler er en hopper som har slitt i et par år men som nå har reist seg igjen!

Legenden Janne Ahonen tok andre plassen sammenlagt, også en imponerende prestasjon, og med dette befester finnen sin posisjon som en av verdens største skihoppere gjennom tidene, ja kanskje den aller største.

Med nordmennene gikk det verre, bestemann sammenlagt ble Anders Jacobsen på en 10. plass, på ingen måte en hoppnasjon verdig.

Denne helga er som vel de fleste har fått med seg Skiflyging i Bad Mitterndorf på agendaen. Vi gratulerer sloveneren Robert Kranjec med seieren i gårdagens renn. Men vi skal også merke oss tsjekkeren Antonin Hajek, et relativt ubeskrevet blad innen hoppsporten, som sensasjonelt nok tok fjerde plassen. Med andre ord en mann for morgendagen.

Og til slutt : hva ER det med østerrikerne, som dominerer ethvert internasjonalt hopprenn? Hvis den ene østerrikeren svikter er andre parat til å overta.
  • Bedre treningsmetoder?
  • Flere hoppbakker?
  • Eller kan det være den berømte Sachertorten?
Ellers konstaterer jeg med beklagelse at det butter for franskmannen Emmanuel Chedal for tida. Etter den sensasjonelle seieren ... kremmmt 3 plassen i Lillehammer 6. desember har han måttet nøye seg med mer beskjedne plasseringer.
  • Ble sjokket for stort?
  • Har han vært for overmodig?
  • For ivrig på hoppkanten?
  • Inkompetanse i støtteapparatet
  • Eller ble det for mye gåselever og rødvin i jula?
  • Eller er det rett og slett noe så banalt som chagrin d’amour?

søndag, desember 06, 2009

Overrasket Scheie???

Så var det tredje rennet i sesongens WorldCup avviklet og til vår store glede gjorde den franske hopperen Emmanuel Chedal et kvantesprang framover i sin internasjonale karriere. I dag klarte han å få ut alt, absolutt alt, også i konkurranse! I motsetning til Arne Scheie blei jeg ikke det minste overrasket over at denne talentfulle hopperen eller sauteur à ski som det heter på fransk i dag kom på tredje plass. Og det ENDA han var av dem som ble tatt av bommen i andre omgang og måtte vente SVÆRT lenge før han kunne sette utfor! Dette viser at det nå endelig begynner å fungere også psykisk hos denne talentfulle hopperen. Han er nå nr 9 sammenlagt, mens beste nordmann er... ja dere kan jo sjekke sjæl!

Vi skal også merke oss den pur unge tyskeren Pascal Bodmer som nå er nr 3 sammenlagt etter en svært så respektabel 5 plass under særdeles vanskelige forhold i Lysgårdsbakkene dag.

Og da er det bare å si med Yves Montand : C’est si bon!

PS: Jeg vil nok en gang anmode FIS om å skifte ut profilbildet, da Emmanuel Chedal ser ut til å være en særdeles kjekk ung mann og bildet på ingen måte yter rettferdighet overfor denne kanskje beste franske skihopper noensinne !

søndag, november 29, 2009

Og så er sesongens første Worldcuphopprenn avviklet

og allerede nå kan man se noen interessante tendenser!

Alle har vel fått med seg hvem som vant dette første individuelle wordcuprennet for herrer. Vi gratulerer Bjørn Einar Romøren etter en heller laber sesong i fjor.

Så ønsker vi velkommen til den tyske nykommeren Pascal Boodmer, bare 18 år gammel, som til nå ikke har mer enn en fjerdeplass i junior-VM å skryte av, men som i dette første rennet sensasjonelt kapret andreplassen. Dette gir håp for framtida til tysk hoppsport som i de siste åra har befunnet seg i en hoppmessig bølgedal. Og det er akkurat slik det er i hoppsporten, noen ganger går det opp andre ganger ned. Ikke helt ulikt livet ellers. Også i litteraturen kan man se det samme. Ta en hvilken som helst forfatter , ingen kan skrive like gode bøker hver gang.

Vi ønsker også velkommen til Janne Ahonen som i år prøver seg på et comeback. En heller beskjeden plassering i går men bare vent!

Så over til japansk hoppsport som hadde sin storhetstid for noen år siden nå. Men nå ser det sannelig ut som at det gryr i Japansk hoppsport igjen og jeg tror at vi skal følge spesielt godt med den unge Shohei Tochimoto som i går tok en 6 plass! Ikke dårlig for en nykommer på knapt 20 år. Vi merker oss 10 plassen til veteranen Noriaki Kasai, som nå har nådd den respektable alder av 37 år!

Våre svenske venner glimrer dessverre fremdeles med sitt fravær, så her er det bare å håpe på bedre tider. I svensk hoppsport har det ikke skjedd mye siden Boklövs dager. Og da stadig flere kopierte stilen hans falt jo også han igjennom. HVA som skulle være til hinder for at svenskene skal prestere i bakken kan det sikkert være flere meninger om men en idé er kanskje å ha litt mindre fokus på ishockey.

Østerrikerne dominerte ikke i den grad som de pleier i går, men ser til min store tilfredshet at Andreas Koefler, som er den klart peneste av alle hopperne, er tilbake, og fikk en respektabel 7. plass.

Så til sist fransk hoppsports store håp, Emmanuel Chedal som denne gangen fikk en 18 plass. (FIS, dere kan godt skifte profilbilde, dette var fjorårets!) På FIS-sida ser vi også at det er STORE forskjeller mellom hopperens plassering i prøveomgangene og i konkurranse. I dette første rennet ble det en 7. plass i prøveomgangen mens han altså gikk ned hele 11 plasser i konkurransen. Man KAN selvfølgelig skylde på mangel på oppdrift men det ser heller ut som at dette dessverre er en tendens for denne hopperen. Kanskje litt psykologhjelp kan gjøre susen. I Worldcup i forrige sesong ble Emmanuel Chedal nr 17 sammenlagt. På ingen måte dårlig, men dette er en mann som skulle ha mer å gå på!

Hvis det skulle skje noe vesentlig innen internasjonal hoppsport i tida framover kommer jeg muligens tilbake til det. Vi kan inntil videre nøye oss med å se på de siste bilder av vår egen nasjonalbakke tatt i dag. Ser ut som at det er nok å gjøre!

tirsdag, november 03, 2009

Og så har jeg plutselig lest noen bøker igjen

MEN FØRST EN VETERAN
Klaus Hagerup har kommet ut med barnebok igjen, for første gang siden 2005. Boka er skrevet i en eventyr- eller kanskje heller fabelform. I sentrum et søskenpar, Marianne og Henrik. Henrik mistet stemmen etter en ulykke, han sitter i sin egen verden på rommet sitt og bygger med legoklosser. Familien har en bruktbutikk som går mildest talt dårlig. Boka forutsetter at leseren kan godta at familien prøver å leve av å selge glansbilder og autografer med grisetegninger. Leseren må også godta at Marianne begynner å samle stemmer i hodet sitt ("stemmebank") som hun med hjelp av vennen Vemund selger til interesserte. Boka har humor men Hagerup har vært morsommere før. Det beste med boka er søskenkjærligheten mellom de to søsknene. En sympatisk bok men ikke forfatteren på sitt beste.

SÅ EN DEBUTANT
Så har jeg lest en debutant igjen, den 8. (hvis jeg ikke har talt helt feil) i år, og ennå gjenstår det noen. Handlinga i Alt kan reparerast; ei slags julehistorie av Eivor Vindnes finner sted i en bygård befolket med et noe snurrig persongalleri, blant annet den avgående vaktmesteren Børre og de eldre søstrene Pomp og Prakt som ikke har det helt greit sammen. Hovedpersonen er Anton, bokas eneste barn, som til slutt ordner opp i alle problemer til alles tilfredshet. Slik jeg forstår det er bokas hovedtema vennskap. Språket er godt og småsprelsk med en del ordspill men tror nok at forfatteren trekker store veksler på unge leseres tålmodighet. Boka kan bli noe pratsom og jeg er heller ikke sikker på om disse selsomme personenes små og store problemer vil fenge ungene.

SÅ FANTASY IGJEN
Og så har jeg endelig fått lest årets norske fantasymurstein, Landet under isen av Lars Mæhle. Forfatteren har et imponerende prosjekt, noe etterordet med litteraturlista også viser. I boka finner vi kjente elementer fra sjangeren, den utvalgte (som tviler på sin rolle som utvalgt), gode og onde krefter, den siste striden (Narnia?) etc. Det jeg likte best med boka var den uanstrengte sjongleringa mellom handlinga i vår verden, med den jordnære og bistre etterforskeren Magne Jerstad som forsker på flere mulige mordsaker, og livet under isen, hvor det altså er en egen fantasy-verden. Ellers er det et variert persongalleri, boka er til tider svært spennende og mangler heller ikke humor. Som de fleste burde ha fått med seg er boka også nominert til Brageprisen, sammen med en annen Samlaget-bok; Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Det ser for resten ut som at forlaget har feira denne begivenheten såpass ettertrykkelig at web-ansvarligen ennå ikke har sett seg i stand til å legge ut noe om dette på forlagets websider. Kommer nok.

OG ENDA EN DEBUTANT (SKAL DET INGEN ENDE TA!)
Til slutt nok en debut; Victoria vil fly av John Rørdam. Dette er en såkalt "Lesehesten-bok" om den 10 år gamle Victoria som har ambisjoner i hoppbakken. Og det er vel første gang i noen barnebok man kan lese om en jente som hopper på ski. Kred for det! Det jeg likte spesielt ved boka var at det var lagt vekt på japansk skihopping, med Noriakai Kasai i fokus. Det er jo noen år siden japanerne hadde sin storhetstid; den gangen de perfeksjonerte boklövstilen ut til fingerspissene eller kanskje mer korrekt skituppene, men japanerne kommer nok tilbake igjen for fullt før vi aner det! Børge Bredenbekks japanskinspirerte illustrasjoner følger opp teksten på glimrende vis. Forfatteren har selv drevet med skihopping og det merkes. Egentlig en flott debut!

Men nå tror jeg at jeg skal unne meg en pause fra barne- og ungdomslitteratur og lese denne boka som vårt lag ærlig og redelig vant på quizen på den siste Omnipax-festen!

fredag, februar 20, 2009

En stor dag!

Siden jeg er syk i dag og må holde meg hjemme fikk jeg sett en av de største sportsbegivenheter noensinne på TV, nemlig VM-historiens første kvinnehopprenn noensinne! Aldri så gæernt at det ikke er godt for noe!

Den moralske vinneren var utvilsomt Anette Sagen, som har kjempet hard for kvinnehoppsporten i mange år, men bronse er jo heller ikke dårlig. Men - som sikkert de fleste har fått med seg nå, var det den amerikanske skihopperen Lindsey Van som gikk av med seieren. For så vidt ikke helt ufortjent. (Og dere kan vel bare gjette hva og av og med hvem som ble spilt over høytaleren etter rennet!) Ellers kan dere jo bare merke dere navnet Maren Lundby først som sist. 14 – åringen var den første deltakeren som satte utfor i dette historiske hopprennet, og lengden ble 73.5 meter. Ivrige Quiz-deltakere kan bare pugge både lengden og navnet med en gang! Dessverre falt hun litt tilbake i andre omgang, og endte til slutt på en 22 plass. Men en kvinne for morgendagen!

Man kan også merke seg at det er litt andre nasjoner som preger kvinnehoppsporten enn mannehoppsporten. Mens det er svært sjelden å se nederlendere i et hopprenn for menn, stilte Nederland i dag med Lara Thomae. Plasseringen var vel ikke så imponerende, men tatt i betraktning at treningsmulighetene må være heller beskjedne i hjemlandet er en 31 plass ikke å kjimse av.

Og siden jeg nå har blitt frankofil på mine eldre dager vil jeg gi litt ekstra oppmerksomhet til den 13 (!) år gamle franske hopperen Coline Mattel. Jentungen smalt til med en 3 plass etter første omgang men falt dessverre tilbake to plasser i andre omgang, det vil si en 5. plass på resultatlista. Heller ikke det dårlig for en 13 –åring, men HVIS hun nå skulle ha blitt litt skuffet, kan kanskje denne muntre og optimistiske melodien hjelpe på humøret. (Skjønt – kanskje ikke... Dagens franske tenåringer har vel andre musikalske preferanser!)

Ellers ble hopprennet dessverre preget av ekstremt snøvær og noe baktrekk. Dette kan juryen ikke lastes for. Farta derimot!

PS: hele resultatlista ligger på Dagbladets nettside, men hvis du vil se den får du finne fram til den sjæl, jeg er DRIT lei av å bli linket til i tide og utide.

PS 2 : Hva som feiler meg aner jeg faktisk ikke, hadde egentlig tenkt å google både hjernehinnebetennelse, influensa og fugleinfluensa men dessverre tok denne helt nødvendige bloggposten mine siste krefter.

Ps 3 : Ja, jeg SKAL legge meg igjen nå!

torsdag, januar 01, 2009

Og så var nyttårshopprennet over for denne gang

Vi gratulerer Wolfgang Loitzl, den til nå evige toer, med seieren i dette andre rennet i den østtyskeriske hoppuka.

For våre norske gutter gikk det jo ikke så bra, men slik er nå en gang hoppsporten, det går opp og ned. Både i egentlig og overført betydning.

En kjent og kjær skihopper som har hatt sine opp- og nedturer er Espen Bredesen, og da kan vi jo sende noen tanker til denne legendariske skihopperen som i seinere år har vært en fremragende sidekommentator i hoppuka men dessverre ikke i år. (I all rettferdighet burde også Arne Scheie få kred for prima kommentering og solide kunnskaper i hopprenn etter hopprenn. )

Andre som har hatt sine oppturer og nedturer er for eksempel Martin Schmitt som nå er på vei oppover igjen etter noen tunge år. Og så kan vi jo ta med .... nei herregud nå gidder jeg ikke å ramse opp flere. Ingen nevnt ingen glemt.

Hvorfor franskmennene ikke har utmerket seg i hoppsporten er ikke lett å si, kan man skylde på fotball og sykkelsporten? Men nå ser det ut som at det skal skje noe med fransk hoppsport. Denne sesongen skal jeg spesielt konsentrere meg om den franske hopperen Emmanuel Chedal som virkelig er i siget. I dagens renn fikk han en respektabel 11-plass, og for første gang i hans karriere – i det minste i et internasjonalt renn- og i hvert fall i hoppuka - fikk han gleden av å lede rennet for noen minutter, helt til prektiggrisen og lillelordfauntleroy – kloningen Thomas Morgenstern vippet ham fra tronen.

To andre hoppere jeg skal følge med argusøyne i år er de to SVENSKE hopperne Johan Erikson og Andreas Aren! Det gikk ikke så bra med dem i dag men bare vent. Svenskene har ikke hatt noen suksess siden Boklövs dager, og her kan man kanskje skylde på ishockey. Eller bordttennis?

Og svaret på at det går dårlig med norsk hoppsport finner du kanskje her? Altså mangel på lokale hoppbakker?

Og da tror jeg ikke at jeg finner noen bedre avslutning på denne bloggposten enn å sitere den svenske ordtaket: ”Finns det liv så finns det hopp!”

torsdag, september 06, 2007

Jålebakke!

Arkitektkonkurransen er avsluttet og vinneren er kåret; "Nye Holmenkollen Fyr - Extending Tradition". Fint skal det være sa kjerringa, hun snøt seg i damaskduken.

Tegnet av en arkitekt som etter eget utsagn aldri har vært på et hopprenn!?
  • Et teaterscene tegnet av en arkitekt som aldri har vært i teater?
  • En konsertscene tegnet av en arkitekt som aldri har vært på konsert,
  • en kinosal tegnet av en arkitekt som aldri har vært på kino?
  • Et hus tegnet av en arkitekt som aldri.... jaja du skjønner poenget.

onsdag, januar 10, 2007

Ich bin ein Bibliothekar

Hvem har skrevet dette spurte jeg i denne bloggposten! Avsløringen kommer her! xxx= Eva Larsson. yyy = Södertälje Stadsbibliotek

Hovedpersonen i boka er altså bibliotekar, og han er født akkurat samme år som meg, men begynte bibliotekarkarrieren et par år før. Altså midt i 70 åra. En herlig tid, da det fløt melk og honning i gatene og bibliotekbudsjettene var så høye at man knapt visste hvor man skulle gjøre av penga. Så møter vi vår venn igjen i nåtid og nå er det markedsliberalismen som rår. Og det er da han skriver sangen Ich bin ein bibliothekar til sin nye sjef.
Forfatteren er forresten selv bibliotekar, så han veit nok hva han skriver om. ”En roman som inte liknar något annat i svensk litteratur!” sier en kritiker. Men Oliver Cromwell (!) Johansson mener jeg nå å ha møtt et par ganger før... Og Eva Larsson, dessverre...

Kollegene til vår mildest talt virkelighetsfjerne bibliotekarvenn er en grepa gjeng! Ingen spyttslikking derigården nei! Og solidariten og samholdet er stort! Det er vel slik svensker er! På personalfesten skjeller en av bibliotekarene ut sjefen i fylla. ”Hvem fan tror du du är?” ( Jäklar vad tuffa dom är i Sverige! )

Og som alle veit, det finnes gode biblioteksjefer og dårlige biblioteksjefer, sjefer som detaljstyrer og sjefer som snakker tåkepreik som ingen skjønner noe av. Nok om det! Nok!

Boka finnes ikke på mange norske folkebibliotek. Av storbyene bare i Bergen! Ett ex på hylla! Hordaland! Løp og lån! Universitets og høgskolebibliotekene litt bedre forsynt. Ellers kan boka skaffes i enhver velassortert bokhandel. Pocketutgaven koster ikke mye. (35 sv kroner). Men dropp nå for all del ARK! Hvis det nå ikke er akkurat denne kjeden som har monpolisert seg der du bor!

Av andre bibliotekarer i litteraturen kan jo nevnes denne boka av Dag Solstad. Den er en metafor over en yrkesfordom.

Og så Høytrykk av Per Knutsen som handler om en kvinnelig bibliotekar som faktisk begår et mord. Det er da noe... (men ikke på sjefen sin hvis noen skulle tro noe sånt!)

Det disse tre representantene for standen har til felles er at de unngår barneavdelingen. Det gjør derimot ikke den mannlige bibliotekaren i denne boka i grøsserserien. Til gjengjeld er han altså et monster. (Denne boka var i en periode kult blant Deichmanbibliotekarene! Ser ut som alle har lest den nå)

Ellers så finnes det jo bibliotekarer i diverse biroller, gode som dårlige. Derimot kan jeg ikke huske å ha funnet så mange rørleggere i litteraturen. Og her kommer jeg til et viktig poenget : skal vi da aldri oppleve å se en bibliotekar toppe resultatlista i den tysk-østerrikske hoppuka!

PS: På Norli nettbokhandel koster denne boka 48 kr, mens den svenske prisen altså er kr 35. I følge dagens valuta tilsvarer 35 svenske kroner 31.71 norske. Det betyr altså at Norli beregner seg nærmere 16 kroner i fortjeneste, det vil si temmelig mye! På en annen side er jo ikke 48 kroner så mye for en slik prima bok, det er bare prinsippet! Nei dra heller til Sverige og kjøp boka sjøl så kan kjedebokhandelen Norli bare ha det så godt med de høye bokprisene sine! Du kan jo for eksempel reise til Södertälje og så kan du jo kolla läget på stadsbiblioteket just nu!

fredag, november 24, 2006

Worldcupstart

Hæ!? Sier du
Hopp! Sier jeg
Hopp? Sier du
Ja, SKIHOPPING! Sier jeg (Stønn!!)
Harald Sverdrup var også begeistret for skihopp, og her kommer utdrag (sorry for det, men diktet er litt langt) av dette diktet:

Skihopp

Tilegnet Toralf Engan

----
Jeg blir i balanse, jeg løper til sats på signal.Først mykhet og avslappet rytme, hver feil blir fatal:
Hver nøling og uventet motstand i tilløpets stund,

slår ut i en saks, i en skjevhet i fluktens sekund.

Et øyeblikks svakhet, det glimt jeg er ukonsentrert,

kan utløse fallet. Jeg taper hvis svevet er forut-levert.


Så endelig satsen, en eksplosiv, lykkelig snert,
en rytmisk forløsning fra tilløp til alt som har vært.

Jeg kaster meg ut i en jublende styrtflukt med ett.

Den tyngste er over. Mitt liv kjennes plutselig lett.


Umåtelig dristig er flukten. Men likner på hvil.

Jeg lander til sist i ett kjærtegn langs bakkens profil.

Jeg kaster meg inn i manesjen, en hvirvlende sving,

jeg frir meg fra handling og sanser en tilskuer-ring


(Jeg hopper over de to første versene. Dette diktet finner du i denne boka: Sang til solen. Aschehoug 1964). Hæ! Finnes i tre (3) eksemplarer på Deichman! Til gjengjeld er alle inne. Du finner selvfølgelig diktet i Samlede dikt også.

På tide å google litt igjen: søket Toralf Engan gir omlag 768 treff.
Norske Wikipedia har dette å fortelle om denne fantastiske hopperen. Her har du tysk wikipedia, og der står det faktisk mer. Vi tar med den finske også, vi.

Nei, da! Jeg skal IKKE mimre om den gang det bare var skihopping på radio og hvor god stemningen var i stua da og at det var like spennende før TV-en ble oppfunnet for ikke å si farge-TV-en og om tida lenge før bokløvstilen som jo er atskillig mindre elegant enn den gangen da jeg var ung og før de derre dustedressene som hopperne har i dag med alle de dustereglene og da hopperne bare hadde lue på hodet og knapt nok det og ikke trengte hjelm og før spiseregulering og vektregler ble innført og hopperne kunne være så tynne de bare ville og jeg skal ikke skrive om da man brukte plastpose med aviser som underlag på Holmenkolldagen det var da like bra det og før hopperne hadde disse maskene man får jo ikke sett de kjekke gutta en gang og det er jo halve underholdningen og Bjørn Wirkola og Espen Bredesen og Matti Nykänen for ikke å snakke om Janne Ahonen som kanskje er den beste gjennom alle tider eller kanskje ikke men en stor idrettsmann og kjekk å se på er han også men i morgen er det Word cup-start og gjett hvem som skal benke seg foran TV- en ja du gjettet nok riktig lurer på hvem som vinner jeg tipper Ahonen for han er alltid stabil og hvis han får dårlige plasseringer noe som en sjelden gang skjer er han likevel den beste hvis du vil vedde i mot så bare si fra. Og til slutt bare minner jeg om denne boka!

PS: Lurer på om Mika Kojonkoski kjenner diktet om Toralf Engan. Mika! Jeg foreslår at dette diktet blir pensum i landslagstroppen. Klar! Ferdig! Pugg!

mandag, oktober 09, 2006

Innimellom må man bare lese en voksenbok

og denne søndagen ble tilbrakt i høstsola på verandaen med Vekten av snøkrystaller av Torvald Steen.
Etter litt googling finner jeg ut at kritikken har vært varierende, det er Aftenposten som er mest uforbeholden positiv. Samma søren kan det være, dette er en av de største leseopplevelser jeg har hatt på lenge. Dette er av den type bøker du bare vil dikte deg inn i, og hvor du får lyst til å hhv trøste og filleriste personene i boka.

Hovedpersonen er 14 år, hopptalent, men får en uhelbredelig muskelsykdom. (Som de fleste har fått med seg er akkurat det selvopplevd.) Boka skildrer altså hvordan det må være for et ungt menneske å miste en del av sin identitet. Hjemme har verken far eller mor overskudd eller evne til å ta innover seg sønnens alvorlige sykdom.

Hovedpersonen er enebarn og forfatteren gir et godt bilde av en mamma/ pappa/ barn-familie. Og skildringen av far-sønn-forholdet og mor-sønn-forholdet vil nok mange kjenne seg igjen i. Andre bøker man får assosiasjoner til er selvfølgelig de fleste bøkene til Saabye Christensen. Boka får meg også til å tenke på Kranenes tapte språk av David Leavitt.

(Hvis man nå er på det derre ”noensomliknerkjøret” ) (Er T Steen selv enebarn forresten?)

Boka forteller også hvordan det er å være barn når en av foreldrene får en psykisk lidelse. Moren havner til slutt på Gaustad. Hvor forfatteren som kjent har jobbet selv. I 70-åra var psykiatrien svært lite oppmerksom på BARNA til psykisk syke foreldre. Det er ikke før i våre dager dette problemet har fått oppmerksomhet. (Ops! Kom plutselig på at Sverre Henmo’s serie om Bendik og Maria også kommer inn på dette temaet, og jeg kunne jo ramset opp flere barnebøker om det samme ja nå ser man hvordan vi bibliotekarer driver på... )

Nei, vi går heller tilbake til ”Snøkrystallene”. Boka er jo også en kjærlighetserklæring til hoppsporten og dens stolte tradisjoner. (Bare vent! Når sesongen nærmer seg blir det nok litt blogging om denne idretten over alle idretter!)

Jeg tror jeg liker boka fordi språket er så lavmælt og neddempet i forhold til det dramatiske og opprørende innholdet. Og det gjør bare tragedien(e) enda sterkere.
Forfatteren gir også hovedpersonen en stillferdig verdighet som gjør ham lett å like.

Vekten av snøkrystaller kunne godt vært en ungdomsroman sier denne kritikeren. So what? Ungdommen finner den nok uansett! Det skal da vi bibliser sørge for! Uansett innpakning tror jeg denne boka vil engasjere lesere i flere generasjoner.

Deichman: skjerp dere: det er pr i dag 116 på venteliste på boka og dere har bare greid å skaffe 4 eksemplarer til nå! Boka kommer vel i billigutgave før dere har avvikla den lista! Hvem er det forresten som skrev baksideteksten på boka? En som ikke kan lese?