Riktig snille piker

”Snille jenter kommer til himmelen, de slemme kommer så langt de vil” . Bortsett fra Nancy Drew, da, som aldri dør. Hun kommer tilbake - igjen og igjen. Første boka kom ut i 1930, da var hun 16 år , det vil si at hun er født i 1914. Etter hvert har den litterære alderen stabilisert seg til 18.

Bøkene kommer som kjent ut i bøtter og spann, både Nye Nancy Drew - serien hvor hun tar den nye teknologien i bruk og har både mobiltelefon og sender E-post og endog laster ned musikk fra internett og ”Klassikerserien” hvorav jeg nettopp har lest Frøken Detektiv i Arizona.

• Hvorfor er bøkene fremdeles populære?
• Og hvorfor denne ”gjenfødelsen” akkurat nå?
• Her noen forsøk på å finne fram til et svar.

Rein avkobling.
Deilig å lese trivia for å koble ut. Du veit hva du får liksom. Ingen utfordringer av noe slag. Bøkene er jo ikke spesielt spennende men til gjengjeld krever de ingenting av leseren. Intrigen er så enkel at selv hørrrm kremt jeg skjønner den.

Bøkene gir muligheter til å leve ut noen drømmer.
I denne boka; å kunne boltre seg med hester og få danse med de kjekkeste guttene. Men først og fremst er det drømmen om å være helt(inne). Å alltid gjøre de riktige tinga, være pen og attraktiv, modig, populær, alltid snill og grei og klok og handlekraftig. Aldri gå i baret. Aldri dumme seg ut. Alltid, alltid ha kontrollen. (Forslag til en litterær oppgave : psykopatiske trekk hos Nancy Drew. )

Kanskje bøkene også appellerer
til vår masochistiske side; Nancy Drew har jo noen aldeles uoppnåelige dyder som skulle få de fleste til å føle seg underlegne. Hvem ville føle seg vel med en sånn venninne? Alltid perfekt antrukket, gjør aldri et feilgrep og viser ikke en tøddel av svakhet. Kanskje akkurat derfor det er så deilig å ha dette dydemonsteret (haha morsom omskriving av dydemønster) trygt plassert mellom to solide (glansede) permer?

Og kanskje det faktum at tilværelsen er blitt så komplisert
for unga i dag; hva (og hvem) skal man tro (på), hva og hvem kan man gjøre opprør mot, og i tillegg alle de der digitale greiene, gjør at de får en sterk lengsel mot det litt enklere livet. Frøken Detektiv i Arizona kom faktisk ut i 1930 første gang så for kidsa i dag er jo dette rimelig eksotisk. For eksempel når ND sender telegram til sin far i stedet for å sende en sms. Eller ringe for den delen, dårlig utbygd telefonnett i Arizona i 1930?

Tøffe revolverdamer!
For resten litt tøfft at Nancy får en revolver i denne boka for å kunne forsvare seg og sine venninner mot bjørner (!), gauper og andre villdyr. (I seinere bøker – fra 1950- ble frøkenen mer neddempet og mindre fandenivoldsk, i tråd med 50-åras kvinneidealer. Dette i følge wikipedia. (Norsk her). Siden har jo tøffe jenter fått lov til å bruke våpen igjen men forløpig ikke i barnelitteraturen. Kan for resten denne trangen vår heltinne har til å temme villdyr med skytevåpen være et tegn på sadomasosjistiske tendenser? Og de hyppige rideturene i tide og utide et tegn på undertrykt seksualitet? Eller drar jeg den litt langt nå?

Har bestemor skylda?
Antar at både besteforeldre og foreldre og tanter bidrar til å holde boksalget ved like, bøkene er billige og de er ikke støtende. Og foreldre vil gjerne at unga skal lese de samme bøkene som de selv og så glemmer de litt at tida går. Bøkene er en pust fra en svunnen tid som har fått et skjær av nostalgi og uskyld. Glemt er McCartytida, rasehat, Vietnamkrigen og kvinneundertrykking.

Et godt forbilde
Det snakkes til stadighet om at barn og ungdom trenger forbilder. Og da er det vel bedre at unga har en avdanka overvokst 18-åring som forbilde enn dagens toppidrettsutøvere som ikke vil bry seg med det som skjer i verden fordi det stjeler oppmerksomhet fra viktigere ting som å bli enda bedre idrettsutøver og enda dummere enn dum dummere dummest. Så parolen er kanskje gi å unga søppellitteratur før idretten tar dem.

PS:
Damm : det er en feil i innholdsnoten på webida deres. Det er ikke noen spøkelseshest i denne boka. Originaltittelen The Secret at Shadow Ranch kom ut første gang på originalspråket i 1931. Boka ble revidert med ny handling i 1965 med nesten samme tittel : The Secret of Shadow Ranch. Og det er først i denne utgaven at spøkelseshesten kommer inn. (Den norske tittelen er Detektiv Nancy Drew og mysteriet med spøkelseshesten). Norsk wikipedia : feil originaltittel : ikke ”at” men ”of”. Fort gjort å snuble! (Takk på AKL på Norsk barnebokinstitutt som fant fram denne boka til meg).

Frøken Detektiv i Arizona (The Secret at Shadow Ranch) kom ut første gang på norsk i 1941. Siden i flere utgaver. De første utgavene hadde et noe annet omslag. Vår heltinne holder fast i grimen til hesten til Bess når de rir over en stri elv. I hvert fall fra og med 1975 har utgavene dagens omslag. Det første omslaget er finere men ser antakelig litt vel far out for dagens unge piker. Dagens utgave (2008) har større skrift mens de tidligere utgavene er faksimiler. Og Elisabeth har forandret navn til Bess. Uten å ha sjekka hver eneste setning, språket er rimelig avlegs etter dagens normer.

I tilfelle noen lurer : Kjæresten Ned dukker opp i bok nr 7 : The Clue in the Diary: norsk tittel : Frøken Detektiv på ferde igjen. I følge den norske wikipediaen er dette bok nr 6. Om det er slurv eller det rett og slett mangler en oversettelse vites ikke. Den som vil sjekke ut mer om dette kan ta seg en tur oppi magasinet på Norsk barnebokinstitutt. Her burde det være mat til en litterær forskningsoppgave eller to.

Men Nancy Drew var ikke død

Her kommer den ”nye Nancy” med ”mobiltelefon og PC”!
De som er med:

• Nancy Drew, pen, far detektiv, og har selv talenter i den retning, alder ubestemmelig og det har den vært siden 30-åra. Fremdeles kjæreste med
• stakkars trofaste Ned, med sine ”sjarmerende smilehull”.
• Hanna, den like trofaste husholdersken
• Bess og Georg, venninner hvorav den ene svært opptatt av shopping og klær.
• Pluss altså far og en ikke altfor effektiv politimann
• Den samme gamle gjengen med andre ord.

Guest stars:

• Simone, egentlig fransk med ”mørkt hår og fantastiske svarte øyne”
• Jacques høy og ganske tynn med lysebrunt hår. Søt og med øyne med omtrent samme uttrykk som en hundevalp,
• Theo, med mørkt hår og brede skuldre og
• René med glitrende øyne og .... ja æsj dere skjønner vel tegninga.

Sted : River Hights hvor tida har stått ganske stille. Men også hit har den moderne teknologi nådd. Blant annet Internett! Og full mobildekning.

To mysterier skal løses:
Hvem er det som tråkker ned all squashen i villahagene?
Hvem har stjålet Simones Fabergeéegg?

Som vanlig er det Carolyn Keene som er den fiktive forfatteren, men som alle veit (og ingen lenger sjokkeres over) : bøkene er skrevet av ghostwriters.

Tipper at denne boka er skrevet av en ghostwriter fra Stratemeyers hvilhjem for pensjonerte ghostwritere. Kanskje hun nettopp har begynt på seniorsurf og har lært at det er noe som heter Internett og E-post og at det til og med går an å laste ned musikk fra Internett! Noen burde kanskje fortelle spøkelsesskribenten at litt forsiktig sex også er tillatt i ungpikebøker i dag.

PS: Deichman har også tatt inn bøkene, fra informerte kilder : uten dramatikk. Som alle som har levd en stund veit : slik har det ikke alltid vært. Men bare 9 avdelinger på Deichman har drista seg til å ta inn denne boka. Ingenting å si på lånerinteressen!

PS 2 : En norsk forfatter som var særdeles opptatt av denne litterære ungpikehelten er Tormod Haugen. ”Boken er tilegnet dem som elsker/hater Frøken Detektiv og som aldri kan glemme henne”. Tormod : hva synes du om den nye utgaven? Holder hun stilen eller har muligens noe av auraen forsvunnet?

PS 3 : Neimen, hva ser jeg her! Deichman har tatt inn gamle utgaver og plassert i um-samlingen! Hadde ikke pælma 0-samlingen likevel? Krevd tilbake bøkene fra personalets barn (eller barnebarn) ? Eller kjøpt på antikvariat?

PS 4: Jada! Vi skal ha dem på NLB også!

Ps 5 : Samtidig med to nyutgivelser gir Damm forlag også ut to eldre utgaver i år. Og så kan vi jo i det vide og breie diskutere om vi trenger disse bøkene i 2007.