Siste om Bienes hemmelige liv for i dag

Boka er altså skrevet av den pene hvite sørstatsforfatteren Sue Monk Kidd. Den er ikke verdens beste bok men en av de mest omtalte i nyere tid. Og boka er altså anvendelig sett fra en formidlingssynsvinkel. Boka sjokkerer ikke, utfordrer ikke og slutter bra.

• Hovedpersonen (en av de få hvite aktørene) Lily blir opptatt i et religiøst kvinnefellesskap som har laget en litt artig vri på religionen. Mariadøtrene dyrker en svart kvinnestatue av tre. Årets høydepunkt for denne sekten er å dynke omtalte statue med honning. Harmløst om enn noe klissete. Morro med litt aparte religioner men denne dama tar nå kaka da! (Tenker dette blir sommerens slager i den norske bloggverdenen!)
• Birøkt er ellers sentralt i boka. Dette er jo som kjent også denne forfatteren opptatt av i denne boka, ellers er det vel ikke så mye som er likt.
• Det lages også lys av bikaker i boka og disse er flittig i bruk. Dette fyrer jo opp under alle fordommer om at lesning er en sånn derre kvinnegreie og at menn blir skremt fra bokhandelen fordi det er så mye kvinnebøker og bokklubbene og blablablablabla.
• Zach (farget) sjokkerer Lily fordi han var så kjekk. ”Jeg er sjokkert over at han var så kjekk” . Han hadde nemlig ikke de ”leppene og nesene til de svarte” som skolekameratene hennes hadde gjort narr av. Et lite snev av rasisme her?

Jeg anbefaler heller disse bøkene:

• Drep ikke en sangfugl av Harper Lee
• Fargen bortenfor av Alice Walker
• Elskede av Toni Morrison

Her er i hvert fall bok to på lista filmet og det siste jeg gjør på denne bloggposten er å sjekke hvordan det står til med filmatiseringen av dagens bok. Jepp! Tenkte jeg det ikke!

For resten, en ting til: Den norske utgaven av boka siterer Sissel Benneche Osvold (Dagbladet)

”Derfor, alle kvinner som ikke skal på afrikanske trommekurs, style hjemme eller på poweryaoga i helga : Navnet er Sue Monk Kidd” .

Hva i svarten mente du med dette, Sissel!

Bør vel gi siste ordet til biene som også har noen kommentarer angående omtalte verk.

Haha! Gjetta riktig ja!

Sue Monk Kidd er hvit. Og det er jo ikke noe gæernt i det. Og selvfølgelig må hvite forfattere få skrive om fargete både i Sørstatene og andre steder. Det var jo heller ikke det som var poenget med denne bloggposten. Men jeg hadde rett! (Akkurat som om det var noe å skryte av!)

Ikke skal jeg kommentere utseendet hennes heller. For det er jo ikke noe gæernt med å være pen og vefrisert på håret. Selvom man er en kvinnelig forfatter. Nå må jeg jammen gi meg med å kommentere forfatters utseende. Det er jo helt andre kriterier man går etter når det gjelder denne yrkesgruppa.

En bok som kanskje ikke er så god

Men som mange liker. Og som kan anbefales til mange. ”Nestenvoksen” ungdom for eksempel. Som ikke er helt modne for alle voksenbøker ennå. Eller for ”snurpenoter” over 70. Som ikke vil ha bøker som utfordrer deres holdninger. For alle er jo enige i at ”negrene” ble behandlet dårlig i Sørstatene i 60-åra. Og at ”negrene” også burde ha stemmerett. Og at forhold mellom svarte og hvite burde være helt OK. I alle fall så lenge det ikke er ditt eget barn det gjelder. Og nå har sikkert flere gjettet at det er Bienes hemmelige liv jeg snakker om.
Jeg er ganske sikker på at forfatteren er hvit, og det skal jeg sjekke nå!

Fortsettelse følger...