I wondered Should I go or should I stay.

Etter å ha vurdert litt fram og tilbake har jeg funnet ut at det kan være på tide å avslutte denne bloggen, som jeg mer eller mindre trofast har drevet siden 2006. Ni og et halvt år må man da også  kunne si er ganske lenge til en blogg å være, men jammen har jeg hatt mye moro underveis.

Før jeg avslutter med (nok) en god gammel sviske fra populærmusikken vil jeg takke alle som har vært innom denne bloggen, og ikke minst de som har giddet å komme med en og annen kommentar eller flere. Takk takk alle som én!

For mine norske lesere: Tusen takk

For my American readers : Thank you very much

Für meine deutschen Leser : Vielen Dank

Pour mes lecteurs français : Merci beaucoup

Для моїх читачів українських

För mina svenska läsare: tackar så mycket

For my English readers : Thank you very much

Voor mijn Nederlandse lezers : duizend dank

अपने भारतीय पाठकों के लिए धन्यवाद


Lenke til Youtube-videoen

Og dermed fikk jeg jo også gjort litt ære på Petula Clark før denne bloggen toner ut i The Last Waltz! 

Og så er'e Valentaaaaaains day igjen, dere

Vi fortsetter tradisjonen med å spille den kjente og kjære klassikeren My Funny Valentine.  Og hva skal vi dra fram fra Jutuben denne gangen, da? Tjaaaaaaa .... Nico, kanskje? Så er det unnagjort.


Lenke til Youtubevideoen

I anledning dagen

Man kan jo si hva man vil om høytidsdager importert fra USA og handelstandens salgsjippo etc etc, men ingen kan si at My Funny Valentine ikke er flott sang hvis den framføres på riktig måte.



Derfor fortsetter vi tradisjonen med å spille framføringer av denne klassikeren fra populærmusikken. I dag … eller rettere sagt i år - Radka Toneff!

Siden det nå ER Valentines day i dag

og selv om foretningsstanden profiterer stort på dette perverterte utslaget av amerikansk imperialistkultur spiller vi i dag My Funny Valentine med The Supremes



Ikke fordi det er den beste versjonen av denne klassikeren fra populærmusikken men fordi det er The Supremes. Dette er heller ikke den beste sangen av denne soulgruppa – og kanskje fantes det også bedre souljentegrupper – men det er tross alt The Supremes. Og det burde egentlig være grunn nok.

Hæ! Ingen mandagsmusikk i DAG heller!?

For de av mine lesere som måtte lure; jeg blei plutselig litt lei serien ”Høydepunkter fra mitt umusikalske surrehue” og må derfor forlenge pausen en stund til, muligens for alltid.

Kanskje - siger og skriver kanskje - serien kommer tilbake HVIS jeg skulle få et uventa anfall av "sweet inspirasjon" eller når jeg sitter på gamlehjemmet og ikke finner på noe bedre å foreta meg enn å legge ut "senilmusikk" fra youtube på blogspot. Hvis det fremdeles skulle finnes en slik tjeneste. Og hvis det fremdeles finnes gamlehjem.

Men pokker heller! Det var moro så lenge det varte.

Smiling Faces

Etter å ha vært 10 dager på Facebook (uten at jeg kan si at jeg foreløpig skjønner så veldig mye av dette sosiale nettstedet) rant meg plutselig denne sangen i hu, her med The Dramatics.



Så en av gruppas største hits, What You See, Is What You Get. (Heller ikke denne må på noen måte oppfattes som en kommentar til de sosiale medier.) Dette blir forøvrig det siste innslaget i min ”surrehue”-serie på noen uker. Så da kan jeg jo samtidig benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en god sommer, forhåpentlig uten alt for mye regn!

Eine deutsche Beatband

Etter forbausende få oppfordringer slipper vi i dag til eine echte deutsche Beatband; nemlig de en gang så populære The Rainbows som her spiller My baby Baby Balla Balla.



Gutta er virkelig på hugget med akrobatiske hopp og sprett, antrukket i ettersittende fangedrakter! Som en ekstra bonus fra den samme gruppa klassikeren Bald headed wo ... eller stopp en halv. Da anbefaler jeg heller The Hep Stars versjon, den beste coverlåta av et nordisk band noensinne!

Summertime blues

Siden det gikk ad helvedet hen med England i et visst verdensmesterskap i går kan det kanskje passe å spille denne klassikeren fra denne festivalen fra 1967.



Hvorfor det går så dårlig med det engelske landslaget for tida har i hvert fall ikke Roger Daltrey noen god forklaring på.

Siden vi nå er inne på Montery Pop-festivalen kan vi jo også slippe til Eric Burdon and the Animals kommentar til denne legendariske festivalen.

PS: Hvis jeg skal forsøke meg på noen trøstende ord overfor det engelske folk denne blåmandagen derpå, får det være at England slår tyskerne i støvlene hva populærmusikk angår!

A charming girl from England

Etter en rekke med tårepersesanger kan det være på tide med noen friskere rytmer i min sikkert vanvittig populære serie Høydepunkter fra mitt umusikalske surrehue.



Her slipper vi til selveste Petula Clark med klassikeren Winchester Cathedral og etterpå litt mer smektende rytmer; This is my song! (Til slutt litt koseprat mellom sangerinnen og programlederen Jack Benny. Og helt til slutt NB!! OBS! OBS! ADVARSEL! ADVARSEL! Tobakkreklame! Hvis noen under 18 – mot all formodning - skulle snuble over denne bloggen OG - enda mindre sannsynlig - gidder å høre gjennom to sanger fra et 50 år gammelt opptak - er dere hermed advart. (Puhhh- da har i hvert fall jeg gjort mitt for å forhindre at ungdommen ledes ut på ville veier!)).

Til slutt roer vi oss ned med å go Downtown! Downtown - where all the lights are bright , Downtown -- waiting for you tonight, Downtown - you're gonna be all right now. etc etc!

Ensomme tårer; mitt hjerte gråter mine puter tørker aldri osv.

Først slipper vi til Jackie Wilson som var den første som spilte inn denne klassikeren !



P. J.Proby er jo heller ikke dårlig. Til slutt kan en pur ung Michael Jackson få æren av å avslutte!

Og så en sviske!

For ikke å få Sviskenes Venner på nakken flekser vi her til med Adam Faith som synger Message to Martha. Kanskje ikke så mye spilt i dag men vel verdt et gjenhør. Og til slutt slår vi oss løs med noen mer eggende rytmer, her i et forrykende sceneshow i duett med selveste Cliff Richaaaard!!

Easy Rider

Som vel de fleste har fått med seg døde Dennis Hopper nettopp. Jeg husker godt Easy Rider hvor Hopper hadde både regien og en av hovedrollene sammen med Peter Fonda. Det er vel unødvendig å si at filmen gikk rett i fletta da en viss person så den i den gamle tyskerbrakka i Mo i Rana i slutten av .... ja drit nå i det! Det er i hvertfall RIKTIG lenge siden og det har for lengst kommet ny kino i Mo i Rana! (Kinoen er bedre men filmene...)

Her en scene fra filmen, hvor de glade gutta ( hvorav den aller gladeste er Jack Nicholson!) kjører motorsykkel ute i naturskjønne omgivelser! (Dessverre var det ikke mulig å få en embedded video, HADDE det vært for mye forlangt!) Holy Modal Rounders står for musikken og da kan vi vel slippe til denne psykedeliske folk rock-gruppa med enda en sang!

Kors i karamellen!

I disse Melodi Grand Spy - tider (fankern heller skal vi da aldri bli ferdig med denne dritten og enda er det nesten en uke igjen til finalen! Og etterpå går vel ”hele det norske folk” bananas igjen fordi programlederen hvem nå pokker det er i år ikke leverer etter forventningene enten det nå er kjolen eller noe hun sier eller ikke sier eller at hun er for kjedelig eller for frekk eller hva pokker det nå måtte være denne gangen) – spiller vi i dag det svenske bidraget fra 1966 framført av to virkelige virtuoser.



Og da er det Lill Lindfors og Svante Thuresson vi snakker om. Legg også merke til roen rundt introduksjonen og framføringa av sangen. Stil kalles det. Denne sangen ble nr. 2. I all retteferdighets navn kan vi kanskje høre på vinneren også; Merci Chérie framført av østerrikeren Udo Jürgens. Kanskje ikke den beste Grand prix - vinnerlåta gjennom tidene men heller ikke den verste. Det skal da også noe til.

Wiiiiiir sind die hooomosexuellen Fraun!

I anledning The International Day Against Homophobia viser vi i dag en gjenforeningskonsert med The Flying Lesbians!!! Sånn ca 30 år etter. Og det skulle vel en gang for alle vise at de gamle er eldst! Enjoy!


5 Flying Lesbians fliegen noch einmal
Frauen kommt her, wir tun uns zusammen, Frauen kommt her, wir tun uns zusammen Fraaaauen kommt her!

Og så en duett

Her stemmer Nino Tempo i med særdeles fagre toner sammen med sin søster April Stevens . Egentlig var The Rightous Brothers tiltenkt denne låta men da de takket nei valgte Nino å synge inn låta si sjæl!



Og for å bøte på den store mannlige dominansen som har vært på denne surrehueserien i det siste slipper vi også til April Stevens på egen hånd med litt mer sensuelle rytmer!

På tide med en klinelåt igjen

Her stemmer Long John Baldry i med klassikeren Let The Heartaches Begin



Og hvis natta blir for lang kan vi jo korte ned tida med denne sangen.

Under den Parisiske himmel.... eller bro!

Så er man i Paris igjen. Og her kommer en video med de mest erketypiske motiver fra verdensmetropolen.



Grisen måtte finne seg i å bli igjen hjemme, men hvis askeskyene igjen skulle true, ender vi kanskje sous les ponts deeeee Pariiiiis!

A song of love is a sad song!

I dag slipper vi til Alan Price Set og det er jammen på tide!


Dagens bonus er en også en god gammel klassiker!

Kanskje vi kan koste på oss originalen fra filmen også?

Og så litt hammondorgel

Først slipper vi til The Nice med Keith Emerson ved spakene... unnskyld tangentene!



Her viser den samme Emerson en mer krativ bruk av det samme instrumentet, heldigvis gikk det bra denne gangen også, uten at noen av publikum fikk hammondorgelet i hodet! (Ikke rart at Emerson himself stiller med naken overkropp. Regner med at en slik kraftanstrengelse tar på! Ellers typisk for tida er gutta antrukket med fargerike og glinsende sceneantrekk!) Og til slutt kan vi kanskje roe oss ned med noe vokalt.

Litt seinere kom jo punken og det HADDE kanskje sine grunner!

Nå er det endelig din tur, Joan!

Siden noen køddinger sletta din fantastiske tolkning av You lost that loving feeling får du nesten få en sjanse til. Men hva SKAL jeg velge fra ditt rikholdige reportoir! Først en god gammel folk song, her framført i Stockholm i 1966. Innrøm at det ER en egen magi ved denne stemmen!



Men vi gir oss ikke med dette, her en tolkning av Warm and tender love – dog av en noe nyere dato. Og de som nå skriker etter originalen får heller klikke her!