fredag, juli 31, 2009

Og så har man testet Aftenpostens Valgomat

I min helt nye serie "og så har man testet" starter vi i dag med Aftenpostens Valgomat
(Som altså ikke har noe med mat å gjøre, altså ikke valgOGmat men valgOmat! Eller hva med denne folkens : valgOGmatOGvin! O-nei, det var det nOk ikke nei! Kort sagt, det er ikke mat som velges men nOe helt annet!).

Og resultatet ? Det ble dette partiet men det ender nok opp med dette partiet i år også! Og dermed har jeg vel skrevet en av mine mest utleverende bloggposter noensinne!

PS: Nå begynner jeg å komme farlig nær facebook-nivå!

PS 2 : Og forøvrig ønsker jeg mine lesere et godt valg! Med eller uten valgOmater!

Edit litt seinere : for dem som måtte begynne å bekymre seg : fremdeles skal denne bloggen i hovedsak dreie seg om "litteratur og beslektede temaer". Jeg holde fremdeles stø kurs!

mandag, juli 27, 2009

Ikke så mye oppdateringer for tida

Blant annet fordi det foreløpig har gått litt treigt med lesinga i det siste, jeg har vel rett og slett blitt så overstimulert av all reisinga den siste uka at jeg har sovna fra sengelesinga. ( Neste år får det vel bli sommerhus igjen.)

For de som nå måtte vri seg av abstinens (akkurat som ikke svineinfluensaen er ille nok) kan jeg inntill videre henvise til Elis billedbabbel hvor jeg etter hvert kommer til å legge ut tekst og bilder fra min reise til henholdsvis Berlin og København med omegn, under labelen Sommerferiebilder 2009. Foreløpig er det bare én oppdatering, nemlig om en fottur til Vangede, en forstad til København. Og den har i det minstel en litterær vri. Men mer kommer etter hvert. Det er i hvert fall planen.

Av de mindre interessante opplevelsene på ferien var at jeg mista en plomme. (Altså i en tann). Ikke så spennende nei men riktig så irriterende. Heldigvis fikk jeg raskt time hos tannlegen da jeg kom tilbake til Oslo, og for undersøkelsen måtte jeg betale kr 410,-. Sikkert vanlig tannlegetakst. Ja, da, det blir selvfølgelig mer. Men det var ikke det som var poenget nå. Da oppvaskmaskina panga litt tidligere i vår måtte vi til sammenlikning betale en mann kr 700,- (!) for at han skulle fortelle oss at det ikke var noen vits i å reparere men at vi måtte kjøpe ny maskin. Til gjengjeld vil vel en ny krone tilsvare prisen for en ny oppvaskmaskin.

Det var forresten litt av en jobb å lage den bloggposten.

søndag, juli 12, 2009

Og så har jeg lest enda en barnebok

Men nå får det da også klare seg for en stund. Den boka jeg snakker om nå heter Falskmyntnersaken og er første bok i serien ”En sak for New Cut-gjengen” av Philip Pullman. Boka kom ut første gang i 1994 og det ser ut som at det bare er kommet ut en bok til i serien ( i den grad man kan snakke om serier når det bare er to bøker) men hva pokker skal man ellers kalle det. Den andre boka er heter forresten Gassmontørenes ball.

Handlinga er fra 1894, altså 100 år før boka kom ut, så det dreier seg altså om nok en humoristisk detektivbok for barn med handling fra gamle dager. Vi er i et tåkete London, nærmere bestemt Lambeth og med litt Dickenske personer og alt man i det hele tatt kan forvente seg. Året etter at denne boka kom ut kom første bok i serien den Mørke materien og da gjorde forfatteren et litterært kvantesprang. HVOR påkrevd det er å gi ut serien ”En sak for New Cut-gjengen” 15 år etter kan nok diskuteres men boka er småtrivelig og med moral.

En annen serie av Pullman som kom ut enda et ti-år før (1985) har den unge jenta Sally Lockhart som gjennomgangsfigur. Den første boka er oversatt to ganger til norsk, andre gang med tittelen Rubinen i røyken (Tun 2006). Første gang med tittelen Blodrød rubin. (Eide 1987) Og bind to kom ut i 1988 på samme forlag. (Iskaldt spill) Og så ble det bråstopp med DEN serien. Litt dumt men slik er det vel når et lite forlag sitter på rettigheter til en serie de ikke klarer å følge opp. (Ser ut som at Tun har gitt opp å gi ut barne- og ungdomsbøker).

torsdag, juli 09, 2009

Så har man vært på biblioteket igjen

Siden jeg om ikke så lenge skal hit fikk jeg lyst til endelig å lese denne klassikereren. Som reiselektyre foretrekker jeg bøker av forfattere som kommer fra de stedene man skal reise til. Det hadde da også vært fryktelig teit å ta med seg en bok av ... ja hvem pokker skal man velge, men la oss si en norsk forfatter da! Ha ha, sitte på U-Bahn og lese Per Petterson for eksempel!

Så gjør man så i 2009 : jeg søker opp boka på Deichmans hjemmeside og til min store tilfredshet finnes boka inne på Røa. For sikkerhets skyld ringer jeg for å unngå bomtur i tilfelle kartet ikke stemmer med terrenget. (For eksempel en eller annen låner som kan ha ”glemt” å gå innom skranken eller en av personalet som i rein distraksjon kan ha satt boka feil). Men til min store glede kan den unge mannen i andre enden av linja fortelle meg at boka er inne. Jeg setter meg på sykkelen, det regner, så jeg tar på meg regntøy og tråkker av gårde gjennom sommerregnet mens jeg nynner Raindrops keep falling om my head for meg selv. Det er litt sånn rolig nesten-alle-har-reist-på-ferie-stemning på Røa. Når jeg kommer fram låser jeg sykkelen og rusler inn på biblioteket. Jeg kikker litt i hyllene og tar med meg et par bøker av en annen tysk forfatter, nemlig Heinrich Böll. Så kikker jeg litt på nye bøker, i noen tegneserier og sjekker ut filmutvalget uten å låne noe. Deretter går jeg fram til den hyggelige mannen i skranken, hei og hei, jeg skal hente en bok, åja åja, det var du som ringte ja, vær så god og tusen takk. Til slutt tar jeg med meg bøkene, ut i sommerregnet, putter bøkene i sykkelkurven og ... ja resten kan du vel tenke deg sjæl! Nei, ikke noen sjelsettende opplevelse, ikke noen vanvittig spennende historie men hva er alternativet? Sitte på baken hjemme hos seg sjæl laste ned E-bøker fra PC-en.

PS: nei det er ikke noe gæernt med Per Petterson. Det var bare ikke det som var poenget!

tirsdag, juli 07, 2009

Og så har man lest noen bøker igjen

I min sikkert avsindig populære serie ”Og så har man lest noen bøker igjen” åpner vi i dag med boka Hevn av Jan Chr. Næss. Vi har med en 17 år gammel outsider å gjøre, rammen rundt er en mordgåte, den ”steingamle” nabodama er død og hvem er morderen? Vår helt eller nærmere sagt ”antihelt” er sånn herlig politisk ukorrekt asså! Her kommer det både rasistiske og homofobe ytringer nær sagt over en lav sko. Skikkelig tøfft hva! I følge forlagsreklamen er boka ”et søskenbarn av bøker som J.D. Salingers Catcher in the rye og Bret Easton Ellis' American psycho” men når ikke helt opp til disse klassikerne for å si det forsiktig. Det er mer enn fristende å sitere Alf Prøysen : "Æille har ett syskjenbån på Gjøvik" . Boka minner meg også om Svarte sjeler av Finn Øglænd (Samlaget 2007) men den var en god del hakk bedre. Og skal man drive å sammenlikne med andre ungdomsbøker : vi kan jo også ta med Alt annet enn pensum av Harald Rosenløw Eeg, blogget til gangs om før.

Det er som seg hør og bør en del vold i boka men synes ærlig talt at det tippa litt over på slutten. For meg ble det ikke helt troverdig at hovedpersonen skulle gå så drastisk til verks i forhold til den foregående handlinga.

Da likte jeg bedre Full pott i hjerter av Svein Børge Hoftun. Boka er sympatisk nok men kunne godt hatt litt mer trøkk og intensitet. Vi møter Jon fra Torshov, 16 år, og lillebroren Steinar som har AHDH. Moren er mer eller mindre på kjøret og sønnene blir mye overlatt til seg selv. Med i bildet er også en brutal stefar. Faren har de aldri møtt, det eneste de veit er at han har sittet inne for mord. Boka er som en roadmovie på jakt etter far, og ferden går fra indre Oslo øst til Vestlandet og siden til København hvor Jon treffer Erik og oppdager sin homofile legning.

Og så kan vi jo avslutte med en skikkelig fjortisbok, nemlig ”Jeg så ham først” av Eva Susso. Forfatteren klarer å skape en levende og troverdig jeg - fortelling om ei jente som går første året på ungdomsskolen. For en voksen leser kan det kanskje bli vel mye venninneintriger og kjærlighetsforviklinger men regner med at boka vil slå an i målgruppa. Kan kanskje ta med at forfatteren sitter i den prestisjefylte Svenska barnboksakademin.

Støøøøøønnnnn!!!!

Jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg jeg kjeder meg og enda er det leeeeeeeeeeeenge til ferien!!!

søndag, juli 05, 2009

”Skriveleir gjør verden til et bedre sted”

Etter å ha arrangert skriveleir for synshemmede ungdommer for tredje gang kan det være på tide å gjøre en oppsummering.

Første gangen ( i 2005) var jeg fryktelig spent på om dette i det hele tatt var noen god idé, men skriveleiren viste seg å bli en nærmest ekstatisk opplevelse for alle som var der. For å sitere en av deltakerne : ”noe av det stiligste den synshemma verden har sett” To år etter kunne den samme Kristin konstatere at ”Bekymringene kunne forsvinne, og moroa begynne”. Vi greide å matche suksessen fra to år før! Kan jo ta med en kommentarer fra den første skriveleiren også!
”Jeg har vært på mange leirer opp gjennom ungdomsåra, men ingenting, og da mener jeg INGEN TING, slår denne leiren her. Uka gikk så fort. Så Eli, du har å få til flere sånne leirer! Og da kommer jeg, hvis jeg får plass da *smiske, smiske, smiske* :-) Jeg vil tilbake i et slikt fellesskap, få fortsette å jobbe med skrivinga mi, våge å ta imot tilbakemelding og slippe mer enda mer løs…”
Et annet bevis på at dette er et populært tiltak er at de fleste kommer tilbake hver gang.

Hva er det som gjør at den ene skriveleiren etter den andre blir en suksess? Hva skal til for å lykkes? Første gangen trodde jeg nesten at det var gudommelige krefter som hadde en finger med i spillet (og jeg er IKKE spesielt religiøs) men etter at alle skriveleirene har vært såpass vellykka må det være andre grunner.

FORFATTERNE
Siden den første leiren var nordisk (eller egentlig skandinavisk; en lang historie jeg ikke kommer inn på her) var det med tre forfattere, en fra hvert land, Ragnfrid Trohaug, Sissel-Jo Gazan og Bob Hansson minsann! De to siste årene har leiren vært helt norsk og da har forfatterne Mikkel Bugge og Simon Stranger vært med begge ganger. Alle forfatterne jeg har brukt har jeg ”headhuntet”. Det er viktig å gjøre grundig research fordi et slikt arrangement krever en del av skriveleirforfattere. De skal være
  • faglige dyktige
  • gode pedagoger
  • ha sosial kompetanse
  • ha humoristisk sans
  • være lette å samarbeide med
  • Dessuten bør de ikke ha primadonnanykker
Det kan sikkert innvendes at Simon og Mikkel er like i kjønn og alder men de matcher hverandre usedvanlig godt og kommuniserer godt med ungdommene. Never change a winner team! Alt står og faller med forfatterne.

LEDSAGERNE
Det er viktig å gå grundig til verks når vi ansetter ledsagere til skriveleiren. Erfaring med synshemmede blir vektlagt men den sosiale kompetansen er like viktig. Noen få deltakere trenger litt ekstra omsorg men for de fleste deltakerne trenges bare en del hjelp med praktiske ting og ”en arm å holde i” på ukjente steder og under utflukter. Dessuten legger jeg vekt på interesse for litteratur slik at det blir er interessefellesskap mellom deltakere og ledsagere. Noen ledsagerne og deltakere har også hatt videre kontakt etter leiren. Denne gangen klarte ingen av de mannlige søkerne å overbevise oss, mens de jentene vi til slutt ansatte var en panggjeng. De beste ledsagerne noensinne! Mye står og faller med ledsagerne.

IT
En skriveleir for synshemmede er på mange måter en IT-leir. Det er komplisert utstyr som brukes med leselister og programvarer av ymse slag. En egen IT-ansvarlig er derfor helt nødvendig. Vi har vært svært heldige med IT-ansvarligen, som i tillegg til den nødvendige kompetansen har uendelig tålmodighet og humor. Alt står og faller med IT – ansvarligen.

DELTAKERNE
er i alderen 16 – 25 år. Jeg vil gjerne ha med deltakere fra de skal begynne på videregående. I år var det kanskje en mer sammensatt gjeng enn noensinne men alle fikk utfordringer etter sitt eget nivå og alle ble inkludert. Ingen ble holdt utenfor – så vidt jeg kunne se. Det legges selvfølgelig vekt på interesse for litteratur og skriving men vi bør også takle at noen melder seg på av andre ( for eksempel sosiale) årsaker. Eldre og yngre deltakere kan påvirke hverandre på en positiv måte. Det er alltid noen blant deltakerne som bidrar ekstra sterkt til å heve miljøet på leiren. Jeg ville ikke ha vært en eneste av deltakerne foruten.

STEDET
De to første gangene var vi på Rønningen folkehøgskole. Stedet var kanskje litt nedslitt, de sanitære forholdene (antall dusjer pr snute) var noe tilbake å ønske men det var sjenerøsitet og imøtekommenhet hos personalet. Det største problemet var at internatet var i en egen bygning et stykke fra hovedbygningen. Sist deltok 120 changemakers, en hyggelig gjeng som viste mye hensyn men som uunngåelig ble forstyrrende fordi alle stemmene gjorde det vanskelig for synshemmede å orientere seg. Huseby kompetansesenter hvor vi altså var i år er tilrettelagt for blinde, vi hadde stedet for oss selv og mange kjenner stedet ut og inn fra tidligere besøk. Jeg var litt bekymra for at stedet kunne oppfattes som litt lite ”kult” men det så ikke ut til å være noe problem, da de fleste har et godt forhold til Huseby. Det eneste som taler til Rønningens fordel var alle de mer eller mindre (u)stemte pianoene som var flittig i bruk. Ikke noe ”Til Elise” i år altså. Årets kurssted egner seg klart best men det er ikke slik at alt står og faller med stedet.

ANDRE SUKSESSFAKTORER :
  • Program
Det er nødvendig å variere programmet, ungdommene kan ikke sitte å skrive absolutt hele tida. Vi har alltid utflukter, forfatterbesøk og annet. I år har vi sprengt programbudsjettet så det har ljomet. Vi hadde
  • besøk av Gro Dahle
  • rapkurs med gruppa Skranglebein og
  • radiokurs med Rune Breck som selv er blind
Det er viktig å ha variasjon fra gang til gang slik at det ikke blir det samme ”omatt og omatt” og hele greia begynner å gå på rutine og tomgang. Denne gangen engasjerte jeg en ung programmedarbeider som veit litt bedre enn meg hva som er kult. (Skal ikke mye til). Og deltakerne ble utslitte men lykkelige.


  • Fred, frihet og alt gratis
Det skal bugne både med ”åndelig” input og traktement. Det kan godt være folkehøgskolemat eller vanlig kantinemat men på festen skal det være festmat. Deltakerne får mat og drikke på alle utflukter. Og er det servering av vafler (visste ikke at ungdommen var SÅ glade i vafler) er det bare å steike til alle er mette! Det er også viktig med litt slack i forhold til programmet, slik at de som ikke orket å være med på absolutt alt kan ta litt fri.

  • Håndgripelige resultater
Hver gang lager NLB en lydbok i DAISY (mp3-format) hvor deltakerne selv leser inn sine tekster. Den boka betyr svært mye for deltakerne! De to forrige gangene brukte vi portabelt studio på kursstedet, denne gangen studioer på NLB hvor ungdommene møtte profesjonelle teknikere. Reaksjonen fra hver enkelt etter at de hadde lest ferdig teksten sin viste tydelig at dette var svære greier.

HVORFOR EGEN SKRIVELEIR FOR BLINDE EGENTLIG?
Her tar jeg bare frekt og freidig og siterer hva Karianne skrev for 2 år siden:
”To ganger har skriveleir gitt meg troen tilbake på at jeg faktisk KAN skrive noe. At det er mulig å sette seg ned og skrive i vei. Det er lett å gi litt opp i en hektisk hverdag når man ikke har tid eller overskudd til å skrive noe særlig. Leirene gir også input fra spennende mennesker som selv har måttet begynne et sted, akkurat som oss, men som har gjort noe med det og kommet langt. Dette, i tillegg til å få være sammen med andre ungdommer som har en sterk felles interesse, og hvor man ikke stikker seg ut pga. synshemmingen, er hva som gjør skriveleirene så uvurderlige for meg - det er nesten som å ta en pause fra virkeligheten og oppdage at drømmene man ruger på om å bli forfatter faktisk KAN bli virkelighet, hvis man investerer litt tid og innsats i det! ”
(Kunne ikke ha sagt det bedre selv. )

OG KONKLUSJONEN?
  • Skrivingen og høytlesningen av tekstene etterpå gjør at deltakerne lærer hverandre å kjenne på en helt annen måte enn på andre leire
  • Det å skape noe gir glede.
  • Gode tilbakemeldinger gir selvbekreftelse
  • Det er VELDIG mye latter og glede på leirene.
”Plutselig hadde vi gjennomført ei uke med masse skriving, tankearbeid og ikke minst utrolig mye humor og løssluppen galskap!”
Den første leiren i 2005 ble kalt ”en magisk uke” og litteratur ER magisk. Skriveleir gir bekreftelse på hvor mye litteraturen egentlig betyr for oss og en påminnelse om litteraturens (og kunstens) gode virkning. Og når man sitter i den daglige tralten med katalogisering og andre trivielle gjøremål trenger vi av og til slike påminnelser. Og – kanskje VAR det også en usynlig pegasus tilstede som vrinsker fornøyd og berørte oss med sine magiske vinger.

Årets skriveleirsang har tatt melodien fra Heal the World av Michael Jackson. Michael Jackson er død men Skriveleiren lever. To år til Skriveleir 4!

PS: om to år er jeg 58. Til skriveleir 5 er jeg 60. Skriveleir 6; 62. Hvis jeg ikke går av før jeg er 68 rekker jeg å gjennomføre 8 skriveleire. Og da er det i hvert fall på tide at noen overtar! Bra jeg lever et sunnere liv enn salige Michael Jackson.

PS 2 Og apropos Michael Jackson : det er mange forskjeller mellom Michael Jackson og meg, for eksempel hva sang og dansetalenter angår. Men selv ikke Mr Jackson kan skryte over å ha danset på bordet i kantina på Huseby kompetansesenter! (Igjen : jeg HAR skriftelig tillatelse!)

Og det siste PS-et for denne gang : Når jeg ser ut gjennom vinduet hvordan det pøser ned akkurat nå: denne gangen var værgudene på vår side. De skulle kanskje gjøre godt igjen for forrige gang. Ellers viser erfaringer fra 2007 at været ikke spiller noen vesentlig betydning for en vellykka skriveleir.

Selma og Tove

Når jeg sitter og leser Vivi Edströms biografi om Selma Lagerlöf kan jeg ikke unngå å sammenlikne med en annen av mine absolutte favorittforfattere, nemlig Tove Jansson. Av det jeg etter hvert veit om Selma Lagerlöf og det noe mindre jeg veit om Tove Jansson kan jeg i hvert fall si følgende:
  • Begge hadde et nært forhold til sine fedre, selv om disse var svært egosentriske.
  • Begge fedrene var litt drømmeriske og upraktiske kunstnertyper. Selmas far var opptatt av eventyr og sagn og Toves far var billedhugger.
  • Selmas far var svært glad i overdådige fester og bursdagen den17 august ble alltid feiret med brask og bram. Disse festene på Mårbacka var legendariske.
  • Også Tove Janssons far var en festglad herremann, noe som i høy grad gjenspeiler seg i bøkene fra Mummidalen, for eksempel høstfesten i Trollmannens hatt.
  • Toves far var modell for Mummipappa og Selmas far var også modell for flere litterære skikkelser i HENNES verker.
  • Selma viste stor sjenerøsitet overfor sine ansatte og tok også inn flere arbeidsfolk enn hun trengte og strengt tatt hadde råd til. Hun tok også hånd om en foreldreløs gutt.
  • Også Mummifamilien tar til seg hjemløse barn, og det er alltid plass til en til i huset. Både Mårbacka (Selmas hjem) og Mummihuset er sørgelig upraktiske.
  • Både Tove og Selma foretrakk kvinner.
  • Og som Selma og Sophie Elkan bega også Tove seg ut på lang reise sammen med sin livsledsagerske Tuulikki Pietilä. (Skjønt ikke så mange reiser som Selma og Sophie).
  • Begge hatet Hitler og nazistene.
  • Begge skrev både for barn og voksne men nå begynner jeg kanskje å dra det litt langt.
  • Dessuten har Tove Jansson fått både Selma Lagerlöfs litteraturpris og Nils Holgerssonplaketten, en pris som er en belønning ”för framstående författare i Selma Lagerlöfs anda”. Derimot har Selma av naturlige årsaker ikke mottatt Tove Janssons - priset.
  • Og jeg tror nok at den vakre kjærlighetsvisa Höstvisa ville ha appellert sterkt til den svært så pasjonsrike Selma Lagerlöf.
  • Det er sikkert også mye som skiller men det får andre ta seg av.

torsdag, juli 02, 2009

Det Löser Sig Alltid

Skriveleir 3 er nettopp avviklet og alle var slitne, glade og fornøyde da de dro hjem etter en uke på leir. For å sitere årets skriveleirsang gjør skriveleiren ”verden til et bedre sted”.

Men denne gangen butta det litt. En ledsager ble sjuk før leiren og en under, noe som ikke akkurat var en ønskesituasjon for å i det pent. Men sammen med de flotte jentene som holdt koken fant vi en løsning. Da gjorde Katerina meg oppmerksom på sangen Det Löser Sig. ”Det kommer ordna sig, det gör det alltid”

Noen optimist har jeg jo aldri vært men vurderer å gjøre låta til mitt motto heretter.

Antakelig ikke helt tilfeldig ble dette dansemusikken under den obligatoriske borddansen på avskjedsfesten. (Hvor mange kan for resten skryte av at de har danset på bordet i kantina på Huseby kompetansesenter.)

DET KOMMER AT ORDNA SIG, DET GÖR DET ALLTID! (Håper jeg....)

PS: Huseby : jeg HAR fått skriftelig tillatelse!).

onsdag, juli 01, 2009

Og så ble det fryktelig stille

Slutt på den energiske lyden fra 13 tastaturer i et rom i minst 30 plussgrader! Slutt på lyden av tapping av blindestokker. Slutt på latter, skrik og skrål!

Takk til Aina, Christer, Christina, Elisabeth, Hanne, Ingunn, Isabel, Kristin, Lena, Linn, Marius, Mirnesa og Stina som uten forbehold ga av dere selv både i skrift og tale!

Takk igjen til forfatterne Simon og Mikkel for sin herlige blanding av humor og seriøsitet. Og som også opererer som ledsagere, sosialarbeidere, psykologer og i år også brannmenn. Og til IT-Aasmund som på mirakuløst IT-vis får alt til å "årne seg". Og som dessuten har en tålmodighet som herfra til evigheten. Og takk til det glade matriarkatet i D-fløyen, Sissel Helen, Evelyn, Mari, Ida, Katerina, Marianne (og Kine) for ståpåvilje og glade latterhvin.

Også mobilen har roet seg betraktelig ned.

Kort sagt : enda en skriveleir er over.


Billedbeskrivelse : Fra verandaen på Huseby kompetansesenter. Hele skriveleiren samla. Foran ... ja gjett hvem som står og gliser fornøyd.