Gult er kult

Og nå skjønner vel alle at jeg snakker om denne boka.
Som har fått strålende kritikker:

• Bergens Tidende mener det er en ”forfattar som har noko vesentleg på hjartet, som torer å vere dristig i valet av litterære verkemiddel”.
• Og Dagbladet skriver ”Endelig en debutant med ny forfattervinkling” og at novellesamlingen er ”uvanlig sterk”.
• Mens en wannebeintellektuellriktigflinkseherhvajegkanstudent i Universitas mener at ”novellene lider av å være sprikende i form og mangler en klar fortellerstemme”. Ha! Skal nok mer til for å få en A på hovedoppgaven!

Nationen sammenlikner med Dag Solstad og sier at han har en ”særpregen fortellerstemme” og Adresseavisa sier at ”Dette er bra folkens og litt bedre enn som så, helt på linje med andre store norske debuter i de siste årene. Og legger til: ”språket er som en vellaget skål mysli med yoghurt; verken for tørt eller vått”. Noen kan få sagt det!

Mikkel Bugge er også en av forfatterne på årets skriveleir for synshemmet ungdom (Skriveleir 2) og si hva man vil om meg! Men jammen har jeg teft for gode forfattere!

PS: Dagbladet: dere kunne jo ha lagt ut hele anmeldelsen på nettet, da! Gjerrigknarker!

Ha! Der kverka vi dem gitt! (10. episode av et naturlig drama)

Da jeg kom hjem fra jobben i dag skal jeg si stanken reiv i nesa. Og øynene rant! Og jeg er jo ikke spesielt begeistra for alt det klisset på sykkelhjulene. Ikke mye igjen av fru Hs velstelte blomsterbed nå. Det gikk med noen grantrær også ser jeg. Og et par søppelskur. Men det ser jammen ut som at man har fått bukt med faenskapet.

Slutt på elendigheten? (Et naturdrama del 9)

Det har nettopp vært møte ang snegleplagen. I forhold til hva som er vanlig på sameiemøtene var frammøtet usedvanlig stort. Det var kun en sak på agendaen. Siden den pysete foretningsføreren gjorde vendereis da han møtte ”katastrofen som har rammet oss her på Vestre Homen” for å sitere fra møteinnkallingen måtte noen andre ta ansvar for møtereferatet. Gjett hvem.

”Referat fra ekstraordinært sameiemøte vedrørende snegleplagen.

Undertegnede referent skal prøve å gi et saklig og balansert referat etter først å ha ryddet tastaturet for snegler fordi den idioten av referentens ektemann HADDE GLEMT Å LUKKE VERANDADØRA! Dessuten er det temmelig forstyrrende med all den stønninga og bæringa for hver jævla unnskyld uttrykket snegle omtalte ektemann finner på de utroligste steder.

En representant fra Bløtdyravdelingen på naturhistorisk museum var invitert for orientere om denne viser det seg relativt nyoppdagete sneglearten, men etter innspill fra salen kom det fram at svært få var interessert i noen naturvitenskaplig redegjørelse angående dette dyret.

Neste innslag var ved en representant fra skadedyrforeningen, men da denne begynte å bable om miljøvennlige og humane metoder for å kvitte seg med faenskapet ble det slik uro i salen at møteleder hadde store problemer med å roe gemyttene. Jeg vil forresten anbefale buddhistkollektivet over veien å holde seg litt lavt de nærmeste dagene.

Det har også vakt misnøye at saken har fått såpass stor plass i dagspressa. Flere mente at dette ville slå svært uheldig ut på boligprisene i området. Mange var jo i det hele tatt svært så opptatt av HVORDAN media hadde fått vite om katastrofen og noen mente at man inntill videre måtte forby bruk av blogger (sic) og liknende. Heldigvis ble den slags hysterisk argumentasjon raskt tilbakevist.

Så endelig gikk diskusjonen over til det essensielle : hvordan fjerne faenskapet! Av momenter i debatten : gift er eneste gangbare metode, gift kan være farlig for mennesker, kan resultere i at sneglene blir immune, og akkurat nå merker jeg at en snegle kryper opp langs ryggen min. Siden jeg er i full ferd med å bli hysterisk går jeg rett over til vedtaket:

Kort sagt setter vi fyr på hele dritten. Rett og slett brenner dem opp! En av sameierne som er brannmann mente bensin ville gjøre susen. Og nå gir jeg pokker i alle argumenter for og i mot. Ja herr Kverulant i B-oppgangen, jeg veit at du som vanlig vil ha en lang protokolltilførsel men da får du heller skrive det føkkings referatet sjæl. Velkommen til massakre på Vestre Holmen i morra kl 09.00. Drep! Drep! Drep! Vi tar ingen fanger!"

Og hva skjer hvis vi ikke leser

bøkene de mener alle bør ha lest?

• Vi vi falle gjennom i selskapslivet?
• Miste jobbene våre?
• Blir dette et fast spørsmål på jobbintervjuet heretter?
• Har du lest de 25 bøkene de mener alle bør ha lest?
• Kommer barnevernet og tar barna våre?
• Kommer våre kjærester, samboere eller ektefeller til å forlate oss?
• Vil alle vennene våre vende oss ryggen?
• Blir vi frosset ut av bekjentskapskretsen?
• Blir vi kasta ut av leiligheten?
• Nekta adgang på restaurant?
• Vil all verdens sjukdommer ramme oss?
• Kommer helvetets pinsler til å plage oss i sju slektsledd?

Forslag på hvordan bløffe seg fra hele greia:

• ”Høh! Jeg gidder nå ikke lese denne drittlista.”
• ”Her har du gutten/ jenta si(n) som hever seg over offisielle kanoner”.
• ”Ikke akkurat det jeg forbinder med viktige bøker, men nå er jo ikke akkurat Dagbladet den avisa jeg forbinder med god kulturjournalistikk, da”
• ”Norge er et U-land på kultur altså”

Skitt au. Om hundre år er allting glemt!

Ser forresten ikke ”de” litt ubekvemme ut på dette bildet? Ser ikke noen litt brydd ut? Og har ikke noen litt stivt smil? Og noen kjemper fortvilt for å se litt muntre ut? Noen forslag til hva ”de” tenker på her: (Målføre helt tilfeldig valgt)

• ”Kvifor i alle dagar sa eg ja til å sitte i denne juryen?”
• ”Kva SKAL eg svare dersom nokon spør om eg har LEST alle bøkene sjølv?”
• ”Kanskje det skulle ha vært noen flere nynorskforfattere/ kvinnelige forfattere/ etc”
• ”Oj! Nå kom jeg på en forfatter vi har glemt!”
• "Hva pokker var det nå den forfatteren het igjen?"
• "Dumma jeg meg veldig ut da jeg foreslo Jens Bjørneboe?"
• "Hadde eg vore frykteleg ubeskjeden dersom eg hadde forslått meg sjølv"?
• "Hadde det vært veldig ubeskjedent å foreslå seg selv?"
• "Kanskje eg skulle ha kosta på meg eit besøk hjå frisøren før fotograferinga"
• ”Hva! Er juryhonoraret SÅ dårlig?”
• ”Hæ! Må jeg selv betale det jeg forsynte meg av i minibaren?”

Eller er det rett og slett fotografen som slår en dårlig vits?

Dramatikken stiger (del 8)

Måtte stå grytidlig opp i dag morges fordi jeg skulle på dette seminaret på et hotell langt ute på Østfoldtundraen. Men da jeg kikka ut gjennom kjøkkenvinduet fikk jeg meg en støkk! Ett par dusin snegler glodde hånlig på meg gjennom vindusglasset. Heldigvis var vinduet lukket. Ikke før jeg satt på TIMEekspressen kom jeg på at soveromsvinduet har stått åpent i natt. Ikke bare hyggelig å komme hjem i ettermiddag. I morgen er det ekstraordinært møte for alle de rammede boligsameiene. Endelig skjer det noe.

PS: En bra ting med web 2 : du slipper å tenke på hvordan du ser ut på håret.

PS 2: En dum ting med web 2: vil jeg bli venneløs hvis jeg ikke melder meg inn her?

Kall det hva faen du vil!

Og nå er det ikke JEG som er grov , det er nemlig tittelen på denne boka.
De som er med

• Bahar, fra hun er 13 og ti år framover, en tøff jente, i klinsj med de fleste når anledningen byr seg, født i Iran og kom til Sverige da hun var 8,
• Shervin, lillebroren og dennes kamerater
• Panthea, Bahars mor, med høyt utdannelse i Iran, får jobb i barnehage i Sverige, strever iherdig for å forstå den svenske kulturen og det svenske språket,
• Amir, faren, også med høy utdannelse i Iran, ender opp som drosjesjåfør. Begge foreldrene mener at barna burde være takknemlige mot deres nye hjemland.
• Markus, Bahars kjæreste,
• Pernilla, Markus mor, klossete men velmenende, behandler Bahar og hennes familie som noen eksotiske vesener,
• Bengt, Markus far og
• Bertil, den rasistiske bestefaren.

Boka er i lengste laget, her kunne mye vært luka ut, noen unødvendige bipersoner får svært stor plass, forfatteren burde ha fått litt mer konsulenthjelp til å kille noen darlingser men det er klart er hun like sta som Bahar har det kanskje ikke vært så greit? Forlaget kaller selv romanen som episodisk. Her er temaer for flere romaner men forfatteren vil tydeligvis benytte anledningen når hun får den.

Målgruppa litt usikker, ungdommen vil nok bli lei av alle ”gubbesamtalene” på Pizzeriaen for eksempel. Ser at Deichman har den både på voksen- og ungdomsavdelinga og utlånet er bra. I alle fall på Holmlia, Stovner, Grünerløkka og Torshov. Og Hovedutlånet. Hvorfor har ikke Røa kjøpt den forresten?

Av higlightsene:

• En problemorientert journalist som prøver å fravriste Bahar en virkelighet hun ikke kjenner seg igjen i.
• Mirza, outsideren i kameratflokken til Shervin som elsker å lage akkurat de skrekkhistoriene om kriminelle innvandrergutter som journalistene vil ha.
• Møtene mellom Bahar og kjæresten Markus familier
• Da Bahar plutselig får for seg at hun skal begynne å bruke hijab – til resten av familiens store bestyrtelse
• De temperamentsfulle diskusjonene mellom Bahar og spesielt faren
• Og høydepunket til slutt, gamle far Amirs 50-års-feiring.
• Det beste med boka var rett og slett skildringa av denne familien der alle viste sine svakheter og styrker og foreldrenes varme og kjærlighet til barna sine og det evigvarende spørsmålet ”Gjorde de rett da de flyttet til Sverige?

Mer her
Boka er ikke selvbiografisk men forfatteren har tatt mye fra virkeligheten:

”Jag har också förstått att jag ofta först är invandrare, sen muslim, sen tjej och sen den jag är. Många blir oroliga om jag inte snabbt placerar mig själv i ett av deras fack. Det känns bäst att veta, har man sagt mig. Men varför? Därför!”

En ufrisert men viktig bok. Har overføringsverdi til norske forhold mens vi venter på den norske ”innvandrerboka” .

Fantasy atter en gang

Da jeg skrev denne bloggposten utfordret Zenia (ikke helt typisk dansk navn?) meg: ”Vil du ikke nævne nogle fantasy-bøger som du mener er gode?” Og her har vi kommet til hovedformålet med hele lesebabbelet. Endelig noen som har skjønt det ☺ Så:

Jeg sier det som det er. Fantasy er ikke helt min greie. Og : jeg har muligens litt diffuse forestillinger om definisjonen på fantasy. (Men jeg tror at for eksempel Tove Jansson faller utenom her? Hvis ikke er jo hun den beste!)

For å sette fart på de små grå tar jeg noen søk i et par bibliotekbaser og sitter igjen med lista under. Som jeg deler opp i følgende underavdelinger; de jeg liker og de jeg ikke liker så godt men skjønner er bra. Så kommer en liste over dårlig som jeg liker og til slutt de dårlige som jeg ikke liker. (Nei da bare kødda) Og så har vi jo den store grauten med midt på treet-fantasy-bøkene...
Jeg liker:

• J.R.Tolkiens triologi.
• Michael Ende: for eksempel Jim Knapp-bøkene
• Philip Pullman
• Irmelin Sandman Lilius; for eksempel Fru Solas-triologien. (Fått altfor liten oppmerksomhet i Norge)
• Lene Kaaberbøls Skammarserie
• Og selvfølgelig, ikke å forglemme: Astrid Lindgrens tre store.
• For ikke å snakke om Alice i eventyrland
• Eric Linklater : Det blåser på månen (hvis ikke denne boka faller utenom, har ærlig talt ikke peiling, fantasifullt er det i hvert fall). Se ikke bort fra at jeg lager en egen bloggpost om denne boka!
• Terry Pratchett er noe så sjeldent som en morsom fantasyforfatter som tillater seg å leke litt med sjangeren.
Og det gjør jo også
• Eoin Colfer : med Artemis Fowl som en hardt tiltrengt fornyelse av sjangeren, men nå får han skjerpe seg!
• De beste norske fantasybøkene er bøker av Thore Hansen når han har vært heldig. For eksempel Skoglandbøkene.
• Må jeg ta med Jostein Gaarder må det bli Kabalmysteriet.

Disse kan jeg se er bra men ikke helt min greie:

• Ursula le Guin : Jordsjøtriologien
• Lian Hearn (Otori-serien)
• Cornelia Funke
• Narniabøkene (selv om de daler i kvalitet jo lengre serien varer)
• Den uendelige historie av M Ende (Som etter min forstand ble ... akkurat uendelig lang ).
• Og så burde jeg sikkert ha lest denne boka (Ikke spesielt populær i Oslo for tida) og muligens
• denne serien.

I 70 – åra (eller egentlig i slutten av 60-åra) kom sosialrealismen som ble tøyd ut til den ytterste konsekvens, og som en reaksjon mot dette kom fantasi-bøkene utover 80-åra og så gikk jo det over stokk og stein og siden har det bølget litt fram og tilbake.

FANTASYSJANGEREN KREVER SIN MANN ELLER KVINNE
• For å bygge opp en troverdig verden.
• Og skape troverdige personer.
• Og få til det der med magien.
• Og originalitet, det er grenser for hvor mange drager, alver og orker man kan orke. (Hehe morsomt ordspill)
• Kort sagt er det mange fallgruver. (Men det kan man jo si om all litteratur)

Burde kanskje skrive litt om hvorfor fantasy er så populært også men det blir jo bare spekulasjoner! Dessuten gir jeg døyten. Let’em have it!
PS : Har jeg glemt noen forfattere? Kommentarfeltet er i tilfelle til disposisjon for alle, med eller uten egen blogg eller guglekonto.

PS 2: Hvorfor må forresten danskene og svenskene alltid fortelle oss at Sofies verden er en dårlig bok? (Som om vi ikke veit det sjæl?)

Mere drama (Del 7)

Har vært bortreist noen dager. Da vi kom hjem kunne vi konstatere at snegler har en forbløffende formeringsevne hinsides våre villeste fantasier. Nå begynner vi å miste tålmodigheten. Og styreformannen er helt handlingslamma. Han får skjerpe seg og ordne opp i uføret!

Ellers vil jeg på vegne av naboene, min mann og meg selv takke alle som har kommet med velmenende råd mot denne plagen. Men tror verken gressklipper eller spade vil ha den ønskede effekt slik situasjonen har utviklet seg. Skal likevel foreslå det for den rådyre vaktmestertjenesten vi betaler for.

Noe må gjøres! (Drama i naturen del 6)

Da jeg syklet ut på veien i dag skled jeg på de jævlene og slo meg stygt. Noe må gjøres!

Æsj! (Drama i naturen del 5)

Da jeg skulle låse opp sykkelen i dag morges måtte jeg først spyle den ren for sånn ca 47 snegler. Får sette sykkelen i kjelleren heretter.

Og så litt fantasy igjen...

Ingredienser; en vakker og opprørsk ung jente, som har evner hun ikke er klar over selv før hun hmmmm... altså blir klar over dem, raske hester, kjekke menn (prinser og annet), onde og gode krefter, føydalsamfunn, naturalhusholdning, førindustriell tid, sagn og legender, fortellere, stygge kjerringer med skjulte krefter, onde konger, kamp mellom klaner, magi, drager og alver .... nei unnskyld ingen drager eller alver i denne boka nei.

Ikke det verste i sjangeren men neimen ikke det beste heller. Så hvorfor det er oversatt så mange bøker av denne forfatteren til norsk er nå en gåte for meg. Og flere kommer. Flere kommer. Flere kommer...

Men målgruppa da? Jo boka kan nok fenge jenter:

• Selgende bokomslag
• Muligheter til identifikasjon
• Streng mor
• Litt kjærlighet, hvem får hun til slutt....
• Litt erotisk lengsel
• Romantikk
• Litt spenning
• Litt forutsigelighet (Du veit hva du får, liksom)

Nei, kanskje ikke boka var så dum likevel. Men altså ikke det beste i sjangeren. Men alt er jo relativt. Og da har i alle fall jeg sagt det som var verdt å si om denne boka. Og etter denne diskusjonen med meg selv fant jeg ut at vi bør vel ha boka hos oss også.

PS Deichman : HER har dere slurva med språkkoden. (Ikke ta det så tungt, jeg har da gjort noen katalogiseringsfeil jeg også. En gang for eksempel .... nei glem det! Det var FOR flaut!)

Du store min! (Drama i naturen del 4)

Kom nettopp hjem fra jobben. Skal si sneglene har spredd seg. Fullt av brune eklinger på plenen. Og stakkars gamle fru H som pleier å stelle så fint med blomsterbeddene er jo helt fortvilet.

Og enda flere bløtdyr (Drama i naturen del 3)

Møtte naboen som var ute og luftet hunden sin. Hun var nærmest hysterisk. Litt følelsesmenneske har hun alltid vært men da jeg kom ut på stien skjønte jeg jo hvorfor. Ekkelt altså! Måtte rense joggeskoa etterpå.

Slemme piker

Oppdaget denne boka av denne forfatteren.
De som er med:

• Blanche, 16, ukysset, svært ensom, treffer jevngamle
• Christa, vakker, populær, og svært manipulerende,
• Blanches foreldre, ukritiske og i nesegrus beundring for Christa, som er helt annerledes enn deres egen datter som altså ikke er den datteren de ønsker seg.

Her smøres det tjukt på, ingen nyanser, personene mer typer og lite troverdige. Men så begynte jeg å lure litt på om akkurat det kanskje var med hensikt. Maktbalansen mellom jentene forskyves uten at jeg skal røpe for mye, ei heller hvem som tar siste stikket. Egentlig gir jeg blanke, men kan tenke meg at unge jenter vil ta sterkere parti for Blanche og forarges mer enn jeg gadd. Hvis de da ikke blir drit lei av den mutte usjarmerende selvhøytidelige hovedpersonen.

Forfatteren er oversatt til 30 språk, dette er den første (og foreløpig eneste) på norsk men Hamar Arbeiderblad mener at forfatteren har skrevet bedre bøker. Denne unge jenta som var 21 da hun anmeldte boka på dette utmerkede nettstedet er heller ikke begeistra og heller ikke denne herremannen. Ingen nordmenn som jeg veit om likte altså denne boka.

Deichman har ikke gidda å kjøpe mer enn to eksemplar av boka selv om ”Antichrista er en sterk roman om dominans, løgn og manipulasjon - og om å klare å stå imot.” I følge søkebasen deres. Oslofolk! Ett eksemplar er inne akkurat nå!

Så over til oversettelsen fra fransk:

".. spurte jeg meg selv hvorfor dette vennskapet forekom meg så ønskverdig" (s 7)

Ikke helt bra, nei!

"Jeg hadde aldri bedt noen hjem til meg før.... Denne utsikten fylte meg med skrekkblandet fryd." (11)

”Jeg kommer fra et ubegunstiget miljø” s 23

Manusvaskere! Hvor er de? Hvorfor Les! likevel planlegger å bruke denne boka i høstens txt-aksjon vites ikke men de må ha sett noe ikke jeg har sett.

Som alle veit (?) er det påfallende få franske ungdomsbøker som er oversatt til norsk. De eneste jeg kommer på i tillegg til Antichrista er denne boka. Og dette monstrumet av en bok. Kan det være det at mentaliteten er såpass ulik? Eller at det forventes at franske tenåringer leser bare voksenbøker?

PS: Men si meg: ER franske studenter SÅ slemme og ufølsomme som i denne boka? Og ER mannlige franske studenter så fulle av kvinneforakt? ER rett og slett disiplinen i det franske skolesystemet for hard? Og kanskje BEGYNNER franske barn for tidlig på skolen? De BURDE kanskje fått vært barn noen år til?

Flere bløtdyr (Drama i naturen del 2)

På kveldssturen i dag fikk vi en støkk! De brune sneglene hadde økt i et betydelig antall. Snegleår igjen? Jammen bra vi ikke har hage!

Bløtdyr (Drama i naturen)

På joggeturen i dag oppdaget jeg flere ekle snegler på gangstien mellom blokkene. Er ikke helt sikker på hva slags type men de var brune og ganske små. Av den husløse typen. Æsj! Kunne det være denne karen?

To førstedivisjonsforfattere til

Da jeg blogget om denne boka kom jeg til å tenke på to førstedivisjonsforfattere til.

Den ene er Björn Ranelid. Bare to av bøkene hans er oversatt til norsk men som det kommer fram her har han et rikholdig forfatterskap. Jeg har lest blant annet denne boka. (Ikke oversatt til norsk). Han skriver med hjerte og kanskje burde forlagskonsulentene ha tatt noen runder til med ham det koker jo nesten litt vel mye over og boka kunne avgjort ha vært korta ned ganske betraktelig. Og han burde vel ha forholdt seg litt mer kritisk til all stoffmengden men boka er skrevet med et varmt hjerte og appellerte altså til denne leseren. Handlingen er fra Rinkeby. Sjekk også denne bloggposten. Denne selvbiografiske boka likte jeg også godt.

Torbjörn Säfves politiske hjerte banker også langt ute til venstre. (Ja nå banker vel alle hjerter ett eller annet sted på venstre side hvis jeg ikke tar helt feil men dette var altså i overført betydning) Gorilla tipper nok også litt over og kanskje har den amerikanske bokseren blitt tillagt litt vel mye av en intellektuell svensk forfatters tanker men pytt! Ingen av denne forfatterens bøker er oversatt til norsk og det er en skam!

PS: Apropos første divisjon og elite. Og hva er en eliteforfatter? Jo for eksempel denne forfatteren. Og denne. Og kan jo alltids ta med en forfatter til. Oj! Holdt nesten på å glemme denne forfatteren!

PS 2: Poenget med denne inndelingen i divisjoner og elite? Som om det var denne idretten vi snakker om? Ja DET var et godt spørsmål.

En svensk forfatter i første divisjon

Det betyr altså at forfatteren ikke er helt i toppskiktet eller eliteserien for å holde meg til DEN metaforen. Men første divisjon er ikke dårlig det heller. I hvert fall ikke når det gjelder svenske forfattere. Og nå snakker jeg om De svarta tangenternas planet av Niklas Rådström. Boka er egentlig en fortsettelse men skal være uavhengig. Siden jeg brukte litt tid på å bli kjent med persongalleriet tror jeg det hadde vært en fordel å ha lest den første boka først.

Boka handler om mennesker på randen. Stemningen melankolsk. Jeg ser at boka er god men jeg ble altså ikke grepet. Hvorfor ble jeg ikke tatt av stemningen fra 20-tallets Stockholm. Hvor ble jeg ikke grepet av personene? Er det forfatteren? Er det meg? Eller er det arv og miljø? Eller var det det generelle humøret akkurat da jeg leste den? Og nå kommer jeg til poenget. Hvor mye kan dagsform og stemningsleie spille inn når man leser en bok? Og av det kan man trekke den konklusjonen at jammen er det bra at ikke jeg er litteraturkritiker.

Det ser ut som det er kommet tre bøker på norsk av forfatteren.

Spennende test!

Hvor mye er bloggen DIN verdt? Etter å ha sittet og sammenliknet noen(s) blogger har jeg i alle fall kommet fram til følgende : den kommersielle verdien er ikke i samsvar med kvaliteten. (Ha ha - akkurat som om det var noe nytt!)

Min blogg er forresten verdt $3,951.78 akkurat nå. Hva nå DET måtte bety.

Kilde : denne nyttige bloggen. (Som er verdt $12,419.88 og det er den i hvert fall verdt!)

I kan ikke slå os i hjel

I har slået med knipler
I har truet med våben
I har prøvet at stoppe
Jeres egne børns råben
I kan komme med hjelme
og hule paragraffer
Men I burde snart ku’ indse
At det’ jer selv I straffer

I kan ikke slå os ihjel
I kan ikke slå os ihjel
I kan ikke slå os ihjel
Vi er en del af jer selv

Støøønnn!!!

!!!

Harry Potter i Divina Commedia

De som er med:

• Filip, snill gutt, gjør leksene sine og hjelper til med oppvasken, mobbet av
• Søren, svært slem, dytter Filip ut i trafikken, så han dør og (ved en feiltakelse) havner i helvete,
• Djevelen (Lucifer) som har skrantete helse, trenger en slem gutt å lære opp i tilfelle han faller fra og blir jo ikke særlig blid da han ser at det er gjort en feil,
• Diverse pussige personer i helvete, smådjevler, fortapte sjeler etc.

Du får heller lese boka sjæl! Forøvrig en av de morsomste barnebøker jeg har lest på lenge! Skrevet av en svært så opplagt forfatter som virkelig forstår å utnytte helvetets særegenheter.

• Høy humorfaktor altså,
• ingen grøsser selv om kanskje omslaget tilsier det, men
• ganske spennende og svært oppfinnsom.
• Moral? Tja? Kanskje at ”det gode eksisterer i kraft av det onde” .
• Barnebokkritikk.no trekker inn Marx og dialektikken også, det var kanskje å gå litt langt?

Andre djevelske bøker for barn:

• Den ”kontroversielle” Lille Asmodeus av Ulf Stark som altså handler om djevelens sønn som ikke greier å stille opp på farens forventninger,
• billedboka Katten og Djevelen som bygger på en fortelling av James Joyce,
• Djeveltanna av Gro Dahle.

PS: At boka er oversatt til norsk har heller ikke gått upåaktet hen i forfatterens hjemland:

Nu kan Norge også nyde Kenneth Bøgh Andersens første bind i historien om Den store djævlekrig. Det manglede da også bare andet…

Hæ! Skal danskene fortelle OSS hvilke bøker vi skal oversette også nå, da!

PS 2 : Ellers så må jeg nå si at det ikke er alle barne- og ungdomsbokoversettelser fra dansk til norsk som har vært like påkrevet.

PS 3: Bortsett fra Ole Lund Kirkegaard, Bjarne Reuter, Kim Fupz Aakeson. Og Cecil Bødker.

Ps 4 : Oj: holdt jo på å glemme denne forfatteren. Denne forfatteren derimot er jeg nå ikke så sikker på.

Siste PS: Jaaaada! Jeg gidder da ikke nevne selvfølgeligheter!

Og det aller siste PS -et : Selvfølgelig mener jeg ikke at en barnebok MÅ ha moral! Det får da jammen være nok at boka er god! Og underholdende!

Hveeem har bursdag i daaaag?

En kjent soulmusiker blir 57
En kjent filmskuespiller blir 68
En avdød musiker hadde blitt 66
En verdensberømt billedkunstner hadde blitt hundre år, og det samme hadde
denne populære forfatterinnen blitt.
Og dessuten blir denne kjente Grünerløkkaforfatteren 61 år akkurat i dag!

Men det er enda en som har bursdag i dag! Å, det gjetter du aldri!

PS: Når det er så mange prominente folk som har bursdag på en og samme dag kunne man jammen ha venta seg litt bedre vær!

Forby ekteskapet!

Annuller alle EKTESKAP inngått siden slaget på Stiklestad
Eller felles ekteskapslov for alle nå!

Tillegg 7 juni 2007:
Og de som er enig kan gå inn her og avgi sin støtte.

PS (Men ærlig talt "All different all equal" :
hørt om noe som heter tilgjengelighet på nett?
Dette er noe av det verste jeg har sett)

PS 2 : men for den gode saks skyld legger jeg likevel ut denne linken - under tvil!

Tilbakeskuende

• Vi er i Victoriatidas (unnskyld Victoriatidens) London
• Da alt var ukomplisert
• Alle kjente sin plass
• Før all den derre teknologien
• ”Då en tös var en tös och en kar var en kar”
• Boka har litt gammeldagse typer
• Illustrasjonene likeså (gammeldagse)
• Fargene i bruntoner
• Gammelt kart over London på innsida av permen

De som er med:

• Sherlock Holmes og
• hans kjære Watson
• En gjeng sjarmerende (eller kanskje mer korrekt charmerende) gategutter
• En brokete forsamling cirkusartister, noen med eksotiske lyter som dame med skjegg og dame med to hoder.

Mer her
Grunntonen er koselig, ideen ganske god, habilt håndverk, men kunne kanskje hatt litt mer temperatur?
Bestemor! Denne kan du trygt kjøpe til barnebarna dine! Dette er første bind i en serie, den er skrevet av forfatterparet Tracy Mack & Michael Citrin og boka heter Sherlock Holmes og gateguttene i Baker Street.
Og da har jeg sagt det jeg gidder å si om den boka.

PS: Trenger vi all denne ”nostaligispenninga”? Sånn som disse bøkene? Eller denne serien for den delen. (Websida her)
PS 2: På en annen side. Skal vi bare ha bøker vi trenger?
PS 3: Finnes det i det hele tatt noen bøker man "trenger"
PS 4: Trenger vi bøker i det hele tatt?
PS 5: Trenger jeg sitte her å vrøvle slik?
PS 6 : Er det ikke på tide å slutte snart?
PS 7 : Og slik kan man jo fortsette å diskutere med seg sjæl hvis jeg ikke snart finner på noe annet å gjøre
PS 8 : For eksempel finne en mer interessant bok
PS 9 : Enten man nå trenger den eller ikke?
PS 10: Fri og bevare meg for slike bøker, forresten
PS 11: De gidder nå ihvertfall ikke jeg lese
PS 12: Og nå har vel de fleste sluttet å lese denne bloggposten
PS 13 : Så nå kan jeg vel slutte før jeg tar helt av
PS 14 : Er ikke middagen ferdig snart da?
PS 15 : Uten at jeg gidder å plage de få leserne som eventuelt har holdt ut med menyen
PS 16 : Haha menyen, den var god!
PS 17 : Og med dette har jeg bevist en gang for alle at man slettes ikke trenger ha noe vesentlig å skrive om for å skrive.
PS 18 : Noen burde forresten la være å skrive og egne seg til ting de kan
PS 19 : Hvis man da i det hele tatt kan noe som helst, og der var visst middagen klar. Puuuuhhh!

Den slekta, den slekta

Nok en bok om hjemsøkte hus. Og om fæle forfedre.
De som er med:

• Marianne, 14, outsider på skolen, ikke særlig pen, ikke spesielt sympatisk eller lett å like, mobbeoffer.
• Julie, vakker, fra overklassen. Vil først ikke ha noe med Marianne å gjøre, men blir siden venninne med henne. Julies storebror
• August, redder Marianne fra mobbere og er forelsket i Marianne
• Mariannes mor som ikke liker at datteren omgåes denne overklassefamilien pga gammelt nag,
• Mariannes lillebror, 3 år gamle lille Marius, søt,
• en gammel dame som eier et antikvariat. Hun gir Marianne svarteboka Cyprianus, og
• og sist men ikke minst Mariannes oldemor som altså går igjen. Da hun levde var hun svært vakker, hadde stor tiltrekningskraft på menn og fikk 7 døtre som døde av mystiske årsaker. Og hun åpenbarer seg for Marianne på ymse vis.

Boka har fått god kritikk på barnebokkritikk.no, noe som ikke har gått upåaktet hen på denne bloggen. Hyggelig at forfattere er så flinke til å rose og oppmuntre hverandre, der kunne vi bibliotekarer ha noe å lære.

Jeg derimot ble ikke så betatt av denne boka (Haha akkurat som om noen hadde trodd det, sur gammel og grinete som jeg er):

• Personene i boka blir mer typer enn levende mennesker. Og ikke alltid like troverdige i sitt handlingsmønster.
• Julies reaksjon da Marianne forteller om sine viderverdighetene med oldemora burde kanskje ha vært noe sterkere enn ”Kult” . Men det er kanskje sånn ungdommen reagerer i våre dager?
• Vi skjønner jo at svarteboka (Cyprianus) er magisk, men det er ikke mye magi i teksten. Og at en gammel svartebok gir råd for ”hvordan man skal få de jobbene man vil ha” blir liksom litt anakronistisk.
• Rådet om nellikposen rundt halsen – som gjør at Julie blir mer vennligsinnet mot Marianne er heller ikke helt lett å tro på. Og hvor fikk hun sånn plutselig den lille fløyelsposen fra? Men hun hadde kanskje en liggende.
• Kjærlighetshistorien kunne med fordel vært litt mer gjennomarbeidet. Det blir litt overfladisk.

Boka burde i det hele tatt hatt noen runder til før den ble gitt ut. Gyldendal! Skjerp dere!

Barnebokkritikk.no mener derimot at forfatteren har godt grep om stoffet hun presenterer. Og at ”det er spesielt i partiene som skildrer mellommenneskelige relasjonene, at man merker den uanstrengte tilnærmingsmåten”. Og at boka har driv og er troverdig. Og Hilde Bjørhovde i Aftenposten synes at boka er ”råskummel”.

PS: Hvem er ”den sure kjerringa som vokter henne med falkeblikk” på Stavern bibliotek?
PS 2: Nei! Det er ikke meg! Har aldri vært i Stavern!
PS 3 : Dette er en 10-12 bok. Og Gyldendal; dere veit jo hva vi bibliotekarer synes om denne aldersstigmatiseringa. Men dere vil jo bare IKKE høre!

Deichman til Vestbanen nå!

Eller eeeehhrrmm... i 2011!
78 år i et mausoleum er nok!

Nye oppdagelser i bloggverdenen

Plutselig gjorde jeg noen nye oppdagelser i bloggverdenen. En dag jeg fikk en kommentar på en bloggpost oppdaget jeg nok en ny blogg. Og – en blogg til! Og da oppdaget jeg også at det liksom er forskjellige "bloggkommuner". Eller kanskje heller bloggkretsløp? For kommentarene på disse bloggene er fra personer jeg aldri tidligere har sett på noen blogg!
Og så gjorde jeg enda en litt pussig oppdagelse. Disse bloggene går det nesten ikke an å kommentere under fullt navn. Det blir liksom litt feil. De fleste ”kommentatorene” hadde ikke egne blogger en gang men svært så kreative nicknavn. Disse to bloggene har trukket ”anonymsjangeren” til sin ytterste konsekvens. Jeg tror faktisk at den sjangeren tilsier at man klikker på ”other” i kommentarfeltet og finner på et litt fikst navn som passer inn. Altså hvis jeg har oppfattet det riktig.

Og eg skal fylgje flittig med på desse bloggane! For dette er gode bloggar! Kven KAN det vere som gjøymer seg bak dei? Eg får sette inspektør Snusen på saken. Det er slikt snushanar er til for. Han har hatt det roleg ei god stund no.

(Eg vonar at det er greit at eg legg ut linkar til desse bloggane og at dei ikkje vert sure på meg. Dessutan så er jo ikkje bloggen min av dei som er mest vitja, sjølv om det innimellom sleng ein og annan forbi. Eg trur nemleg at det er mange som vil like desse gilde bloggane. (Sjøl om det og er litt freistande å halde dei som ein godt verna løyndom. ))

Korleis oppdagar folk bloggen min forresten? Er det denne bloggposten som har lokka fiskarvenen?

Barnevernsbarn og skrekk

Forfatteren Ally Kennen er tydeligvis en allsidig dame, i og med at hun også lager sanger. Ikke helt min smak men boka var ikke så dum. De som er med:

• Stephen 17 år, altså med en vond barndom, men i forhold til sin bakgrunn en forbausende rettskaffen gutt,
• Beistet, et udyr han ufrivillig har hatt ansvar for siden barndommen, bortgjemt i et basseng og som han føler ansvar for å holde ved live, ingen enkel oppgave, og hva skal han gjøre med dyret som bare vokser og vokser,
• Fosterfamilen, ikke av de verste han kunne fått, kanskje, skjønt fosterfaren er nå litt veik, og dattera
• Carol er ikke god.
• Eric, en litt eldre fyr som får en viss betydning for ham, og
• den biologiske faren som bare er ekkel og ufyselig.
• Mindy, fra barnevernet, ikke den beste i bransjen.
• Med noen flere.

Litt vel mye action etter min smak på slutten, sikkert en bok som kunne blitt filmmanus. (Forfatteren har kanskje forhåpninger?) Jegfortelling, hovedpersonen henvender seg til en ”du” (broren) . (Mulig at dette kalles ett eller annet i litteraturteorien. )

Språket har absolutt trøkk. Slutten er åpen men med håp. Boka kan minne litt om denne forfatterens bøker, litt eventyr fra vår tid med en sosialrealistisk ramme men Beist er krassere.

Boka begynner med en liste (over de verste ting jeg-personen har gjort). Lister er lettleste og kan være et smart knep for å dra leseren inn i handlingen.

Hvorfor kombinasjonen skrekk/ grøss og barnevernsbarn? Nei hvorfor ikke kan man jo litt sånn nebbete si, men begge temaene kan jo være fengende, håndtert på riktig måte.

• Beistet er outsider og Stephen outsider.
• Beistet grotesk og Stephens oppvekst grotesk.
• Beistet symbol på en fight Stephen må ta for å bli ”gangs menneske”.
• (Og slik kan man jo fortsette å spekulere etter noen glass hvitvin på dette utestedet.)

Forresten et hyggelig sted, vi satt jo ute i det fine været. Ylajali restaurant finner du jo i det samme komplekset, du veit vel hva det ordet komme fra? Vissnok var det her hun bodde den kvinnen hovedpersonen i Knut Hamsuns bok Sult plaget livet av. (Det er forresten litt små porsjoner her så sørg for å være mett på forhånd. Den var god hva! Du fikk med deg det litt fiffige poenget?)

Boka (altså Beist) kan forresten minne litt om denne boka. Alle på hylla på Deichman i dag men fortjener fremdeles å bli lest. Her er det sosialrealisme med gruvearbeidere og streiker som bakgrunn. Og et Udyr. Som underbygger uhyggen og elendigheta.

Boka har relativt store typer. ”Storskriftselvmålt” så det holder! Men til gjengjeld blir jo boka da ganske tykk. Hvis man tenker tilgjengelighet og guttelesning og den greia der.

Den vanskelige andreboka

Tre år etter suksessen med denne boka er forfatteren ute med en ny bok.
De som er med:
• Puck, heter egentlig Petra, 16 år. I hvert annet kapittel ser hun tilbake på barndommen.
• Far, snill og sjarmerende men sliter med alkoholen.
• Mor, gjør så godt hun kan,
• Emanuel homofil bestevenn,
• Mick, rockemusiker som hun blir forelsket i, men er nå han forelsket i henne?
• Diverse venner og venninner fra barndommen,
• m. fl.
Puck har nå mistet kontakt med den alkoholiserte faren men hun får en E-mailadresse av Emanuel som har funnet ut at hennes far er spaltist på en nettavis. Skal hun ta kontakt?
Åpen slutt.

Språket er det beste ved boka, men den kunne kanskje ha vært korta litt ned? Personskildringene overbeviser heller ikke hele veien. Men en OK bok. Om alkoholiserte fedre, vennskap, forelskelse, usikkerhet, og hvordan barndommen påvirker våre handlinger videre i livet.

Boka har fått knallkritikker i Sverige. Bare sjekk sjæl! Og her. Men altså ikke den helt store ekstasen på denne bloggen.

En litt morsom ting: Damm er desperate etter å markedsføre frøken Detektiv-bøkene. Bare se her, og altså her og til og med her!

Så litt svesker igjen :

• ”De har ikke tenkt å åpne”. Husk at svenskene bruker ”tänka” litt annerledes enn i Norge.
• Kul : husk at kul på svensk betyr morsom.
• Det svenske ordet garderob kan også bety klesskap.

PS: Lei av å klikke på alle linkene? Boka heter altså Det mangler en terning. Forfatter Johanna Thydell. Oversetter Kirsti Øvergaard som slettes ikke gjør noen dårlig jobb. Men altså med noen skjønnhetsfeil.

Til slutt kan man jo spørre om det ikke snart er på tide å skifte yrke? (Akkurat som om jeg hadde fått en annen jobb i min alder!)

I anledning dagen

For riktig å få opp stemninga kommer her tre versjoner av Internasjonalen.

• Først en rocka versjon på kinesisk. (Kom ikke å si at ikke kineserne kan spelle råkkenråll!)
• Så en litt mer tradisjonell variant med kor og orkester fra Bolsjoij teateret.
• Og hvis du insisterer : en norsk versjon. Her et kor fra Bergen som stemmer i. (Fast innslag på alle Branns hjemmekamper.)

Gratulerer med dagen!