Og innimellom leser man en GOD ungdomsbok!

(Det er det som gjør at en barne- og ungdomsbibliotekar overlever!)
De som er med:

• Rosie, 17 år,
• Ivy, storesøster, 18, ligger på sykehus og blir holdt kunstig i live etter en bilulykke som begge søstrene var involvert i,
• Moren som ikke aksepterer at det ikke finnes håp for datteren,
• Ivys kjæreste,
• Kjærestens fetter som kommer til å bety mye for Rosie,
• Noen gutter til og Rosies medelever, som viser lite empati, men framfor alt
• William T, en eldre nabo som alltid har følt et spesielt ansvar for familien.

Boka er suggerende og intens, personskildringene gode, spesielt forholdet mellom Rosie og den svært tålmodige William T, som hjelper henne gjennom sorgen. Å skrive godt om helt igjennom gode og helstøpte personer er nok ikke så enkelt. Det krever sin mann, eller unnskyld her dame.

Boka er på grunn av skrivemåten muligens ikke tilgjengelig for alle lesere men for en god del. Rydd unna plass i bokbudsjettet!

PS : Forfatteren blogger også! Om enn ikke så flittig!

PS 2: Det blir ofte hevdet at ungdom ikke leser ungdomslitteratur. Ungdomslitteraturen har med andre ord et formidlingsproblem. Det er i tilfelle et stort problem siden så mange gode bøker ikke vil nå fram til leserne. Dumt for leseren og dumt for forfatteren som har skrevet en bok som fortjener å bli lest. Dette skal jeg jammen blogge mer om en gang men ikke i det fine været meterologene har lovt oss i dag!

Men Nancy Drew var ikke død

Her kommer den ”nye Nancy” med ”mobiltelefon og PC”!
De som er med:

• Nancy Drew, pen, far detektiv, og har selv talenter i den retning, alder ubestemmelig og det har den vært siden 30-åra. Fremdeles kjæreste med
• stakkars trofaste Ned, med sine ”sjarmerende smilehull”.
• Hanna, den like trofaste husholdersken
• Bess og Georg, venninner hvorav den ene svært opptatt av shopping og klær.
• Pluss altså far og en ikke altfor effektiv politimann
• Den samme gamle gjengen med andre ord.

Guest stars:

• Simone, egentlig fransk med ”mørkt hår og fantastiske svarte øyne”
• Jacques høy og ganske tynn med lysebrunt hår. Søt og med øyne med omtrent samme uttrykk som en hundevalp,
• Theo, med mørkt hår og brede skuldre og
• René med glitrende øyne og .... ja æsj dere skjønner vel tegninga.

Sted : River Hights hvor tida har stått ganske stille. Men også hit har den moderne teknologi nådd. Blant annet Internett! Og full mobildekning.

To mysterier skal løses:
Hvem er det som tråkker ned all squashen i villahagene?
Hvem har stjålet Simones Fabergeéegg?

Som vanlig er det Carolyn Keene som er den fiktive forfatteren, men som alle veit (og ingen lenger sjokkeres over) : bøkene er skrevet av ghostwriters.

Tipper at denne boka er skrevet av en ghostwriter fra Stratemeyers hvilhjem for pensjonerte ghostwritere. Kanskje hun nettopp har begynt på seniorsurf og har lært at det er noe som heter Internett og E-post og at det til og med går an å laste ned musikk fra Internett! Noen burde kanskje fortelle spøkelsesskribenten at litt forsiktig sex også er tillatt i ungpikebøker i dag.

PS: Deichman har også tatt inn bøkene, fra informerte kilder : uten dramatikk. Som alle som har levd en stund veit : slik har det ikke alltid vært. Men bare 9 avdelinger på Deichman har drista seg til å ta inn denne boka. Ingenting å si på lånerinteressen!

PS 2 : En norsk forfatter som var særdeles opptatt av denne litterære ungpikehelten er Tormod Haugen. ”Boken er tilegnet dem som elsker/hater Frøken Detektiv og som aldri kan glemme henne”. Tormod : hva synes du om den nye utgaven? Holder hun stilen eller har muligens noe av auraen forsvunnet?

PS 3 : Neimen, hva ser jeg her! Deichman har tatt inn gamle utgaver og plassert i um-samlingen! Hadde ikke pælma 0-samlingen likevel? Krevd tilbake bøkene fra personalets barn (eller barnebarn) ? Eller kjøpt på antikvariat?

PS 4: Jada! Vi skal ha dem på NLB også!

Ps 5 : Samtidig med to nyutgivelser gir Damm forlag også ut to eldre utgaver i år. Og så kan vi jo i det vide og breie diskutere om vi trenger disse bøkene i 2007.

Og så var det litt grøss igjen

Serien heter Midnattsgrøss, navnet Nick Shadow står på omslaget men på tittelbladet på den første boka i serien står det ”Historier av Shaun Hutson”. I forordet er Nick Shadow ”bestyrer for det hemmelige biblioteket Midnattsgrøss” . Dette må jeg finne ut av. Nick Shadow er også en skikkelse i denne operaen. Så litt om Shaun Hutson. Her bekrefter han at han skriver under flere (!) pesevdonymer, og liker horror. Men kanskje han smører litt tjukt på i presentasjonen av seg selv? (Forresten en morsom web-side; mannen har humor, hvis han altså er den han gir seg ut for å være, ja uansett forresten.)

Her avslører han noen av sine psevdonymer men at han har noen hemmelige også. (Og Nick Shadow er ikke blant dem han nevner). Dessuten har han skrevet en serie som heter Shadows og nick name er jo nesten det samme som psevdonym. Kan det være en forbindelse her???

Deichman tror at Nick Shadow er redaktør for hele serien. Og det er jo den konklusjonen man kan trekke av forordet men her har de nok bomma litt! (Bærum også!) NLB, det vil si jeg, har fulgt samme modell. Men herregud man kan da ikke vente at katalogavdelingen skal drive dypdykk på nettet nar de katalogiserer heller.

Men hva er dette!!! Den andre boka i serien er skrevet av Ethan Spicer i følge Deichmans base. (Jeg har bare den første boka). I følge google er Ethan Spicer en amatørmusiker og - en speidergutt! Mens Nick Shadow fremdeles står som redaktør. Værsgo bli gæern! I følge Amazon.com er det Damien Graves som er ansvarlig for hele serien. (Altså den amerikanske varianten). Mens på amazon.co.uk er det altså vår venn Nick. Når jeg søker på Damien Graves finner jeg – bortsett fra bøker – en vinside! I alle fall så langt jeg har giddet å sjekke. (Og ingen andre forfattere er nevnt på verken den engelske eller amerikanske amazon). Har også sjekket i denne basen men her er det bare Nick Shadow som er forfatteren. Er katalogiseringa mangelfull eller er det bare i Norge de egentlige forfatterne er oppgitt? I den grad de er egentlige forfattere?

Er det forskjellige forfattere som står bak hver bok, kanskje? Med Nick Shadow som ”varemerke”? Nei da er det atskillig enklere med denne serien Bare at her er ghostwriterne helt anonyme. Og det har vi levd godt med siden 30-åra.

JEG tror jeg blir gæern, så nå gir jeg meg mens leken er god. Helg som det er og alt mulig. Jeg tar meg heller en joggetur i det fine været vi er blitt lovt i dag. Hvis det skulle komme fram noe glupt etterpå (høyst tvilsomt) kommer jeg tilbake til saken.

Men historiene var ganske veldreide og spennende! Det skal Nickshaundamien ha! (Det er visst alltid tre historier i hver bok). Atskillig bedre enn denne serien. Tidligere blogget om her. Banna Bein!

En vanlig gutt fra landet

De som er med:

• Svenne, foreldreløs 17 år gammel, kommer fra et lite sted i Sørsverige, møter
• Dackermann, som starter det nasjonalsosialistiske ”Rettferdighetspartiet” og som verver Svenne som partisekretær (!) (Kanskje ikke helt sannsynlig!!!)
  
• Sonya, Dackermanns atskillig yngre kjæreste, farget,
• Glenn, aggressiv rasist,
• Danne, Svennes kompis fra barndommen av.
• Jenta fra Iran som får stor innflytelse på Svenne.

Boka handler blant annet om tilfeldigheter, hvor lite som skal til for at en grei gutt (eller hvem som helst) kan komme i alvorlig trøbbel og selvfølgelig om farlige politiske strømninger. Handlingen er retrospektiv, Svenne holder seg skjult og forteller til en du-person. Språket er intenst, leseren blir revet med med en gang, men likevel er ikke dette forfatterens beste bok. Men da sammenlikner vi jo forfatteren med forfatteren selv. Og han er jo one of the best. Dette er nok den lettest tilgjengelige av forfatterens ungdomsbøker.

Per Nilsson er også en habil barnebokforfatter og de tre bøkene om David og Milena er noen perler. Kanskje med denne som et høydepunkt. Og som jeg har blogget om før: å skrive gode bøker om og for barn er noe av det vanskeligste som finnes.

Og så var det det med oversettelser igjen da:
Tor Fretheim:
Det er litt ubehagelig å legge hodet på kneet på noen! I fanget heter det på norsk.
Det svenske ordet hall er ikke hall på norsk. Det er entré.
Mac’en kan heller ikke oversettes direkte. Det er slang for bensinstasjonen.
Cappelen: finn en manusvasker som kan svensk!

PS: En annen sterk bok om samme tema som går enda mer i dybden er denne boka av Anne Provoost. Hvor er hun blitt av forresten? Kanskje på tide å oversette noen av bøkene av hennes igjen?

Påkrevet lovbrudd

Enhver anstendig blogg må jo ha et vårdikt. Etter et mislykket forsøk på å gjøre det selv legger jeg ut et dikt av Tu Fu selv om jeg bryter loven om opphavsrett.

Nei Tu Fu bryr seg ikke lengre, han har vært død i over 1200 år! Det er oversetteren jeg snakker om. Hadde jeg derimot venta i 30 år til kunne jeg ha gjort det med bedre samvittighet enn jeg gjør nå. Men : alt for folkeopplysningen!

Tu Fu var samtidig med og venn av denne poeten som også var en litterær skikkelse i denne barneboka fra i fjor. Begge var glade i vin.

I den omtalte barneboka dukket Li Po opp på terrassen, hadde Tu Fu dukket opp på min veranda hadde jeg - etter å ha hentet meg for det sjokket denne begivenheten utvilsomt hadde påført meg - i alle fall tilbudt ham et glass vin. Eller to. Eller tre. Eller hele kartongen for den delen. (Jo da, det er jo lett å være sjenerøs når sannsynligheten er så liten.)

Jeg velger meg dette diktet:

Under sangen

Mens du synger i vilden sky om vårens komme
Kan forårsvinden spille deg mangt et puss:
ribbe hver eneste liten blomst for farver
Og velte den lille barken du hygger deg i!

Tu Fu (712-770)
Oversatt av Arne Dørumsgaard
Høstens lyre, Dreyer, 1967.

I Oslo finnes boka i to eksemplarer på Deichman. Den er i første magasin så du må spørre i veiledningen. Visste du forresten at bibliotekarene på hovedutlånet på Deichman gjerne går ca 10 km om dagen, fordi så mange av bøkene befinner seg i magasinene. (Dette er blitt målt med skritteller). Så da har du svaret på hvorfor bibliotekarene på hovedutlånet på Deichman er så tynne.

En gang var det forresten rebusløp i magasinet på Deichman, for å feire at de hadde rydda litt opp. Med drikkestasjoner. Ingen gikk edru fra den festen. Det var da heller ikke meningen. Helt i Tu Fu og Li Po’s ånd.

PS: I morgen kommer visst sola igjen.

Chicklit for godt voksne

De som er med:

• Nadezjda, ukrainsk bakgrunn, rundt 50, lykkelig gift med
• Mike, en sjarmerende kar som alle kan misunne henne.
• Vera, Nadjas en god del eldre søster, (selvfølgelig også) med ukrainsk bakgrunn, krigsbarn i motsetning til Nadja, skilt, konservativ mens søstra er det motsatt, noe konflikfylt forhold mellom søstrene som forbedres betraktelig når de får en felles fiende og problem, nemlig da
• Valentina entrer arenaen. Kommer også fra Ukraina, lett på tråden, søker lykken i vesten, kynisk, kan ikke lage mat, og er ute etter ekteskap med
• Nadezjda og Veras gamle far som er dobbelt så gammel som sin vordende. Ingeniør og forøvrig litt av en skrue. Skriver på en bok om traktorer i Ukraina.
• Diverse bipersoner, deriblant Valentas elskere, forhenværende mann, sønn med flere.

Mye humor, mye forviklinger, noe sårhet.
Kan anbefales men eeeerdetnødvendigåskrivesålangebøker???
Et lengre referat av boka her.

FAQ:
Hva menes med ”godt voksne” ???
Med uttrykket ”godt voksne” i headingen menes – tjaaa... (Søket ”godt voksne” ga i alle fall omlag 86 700 treff på google, så du skulle ha alle muligheter til å finne ut av det selv)

Hva menes med ”chicklit”?
Veit du ikke hva CHICKLIT er??? Neimen skjerp deg, da!

Hvor fikk du tak på denne boka, da?
I en bokhandel i Göteborg

Og hvor mye kostet den?
Den svenske billigutgaven kostet 38 kroner. Og med dagens valuta tilsier det 33.47 norske kroner. Dessuten fikk man tre billigbøker for 100 kroner, som tilsier 88 norske.

Men finnes den på norsk?
Jepp! Den norske utgaven heter En kort historie om traktoren i Ukraina. På Deichman i 8 eksemplarer, på fem avdelinger inkludert hovedutlånet ( av 13 mulige) alle utlånt.

Æsj! Jeg vil lese den nå! Finnes den som billigbok på norsk?
Ja. Den koster NOK 99 Det vil si 3 ganger så mye som den svenske billigutgaven.

Og hvor kommer traktoren inn?
Godt spørsmål.

Hvorfor brukte du så lang tid på denne boka. Det er jo snart over to uker siden det kom nytt bokstoff på bloggen.
Ja det har jeg jammen lurt på, jeg også.

Om jeg ikke har annet å gjøre enn å sitte å skrive dumme faq-spørsmål i dag?
Nei.

Når jeg skal begynne å lese barne- og ungdomsbøker igjen? Om jeg ikke har trukket påskeferien vel langt nå?
Jo

Bøker til folket under nyliberalismen

Kultur är framför allt föda och språngbräda för själen - men bidrar också till högre ekonomisk tillväxt i samhället

I dag åpner vi med slagordet til den svenske kulturministeren. Som kommer fra dette partiet. (Advarsel : linken KAN forårsake elendig humør. Digitale spyposer er ennå ikke oppfunnet!)

Nå vil det svenske Kulturdepartementet kutte ned på støtten til dette viktige tiltaket, noe som også bekymrer svenske forfattere. Den "svenska høgern" synes ikke at Bok för alla som har eksistert i 30 år gir nok ”føde og springbrett”.

Idéen med Bok för alla var at bøkene skulle være billige og tilgjengelige. De skulle selges ikke bare i bokhandelen men også i kjosken, butikken og bensinstasjonen.

I starten kostet bøkene fem kroner (”femkronorsboken”) men det er jo heller ingenting å si på dagens priser; Mesteren og Margarita for SEK 30 kr (eller 26.42 norske kroner etter dagens valuta), Torgny Lindgren til SEK 26 og Orhan Pamuk til SEK 30.

Inspirert av Bok för alla fulgte andre forlag etter, først Månpocket som i dag tilbyr Paul Auster for 38 kr. Ingen upris det heller.

Men hvis den svenske høyreregjeringen får det som de vil er altså Bok för alla snart historie. Dagens parole:
Krossa högern! Leve Bok för alla!

PS: Nei det veit jo jeg også at man kan låne bøker på biblioteket! Men jammen kan det koste hvis ikke bøkene blir levert tidsnok. Dessuten er antall filialer redusert; Deichman har for eksempel mistet flere filialer alle utlånsstasjonene og bokbuss.

PS 2: I 70-åra var det bøker ut til folket som var parolen. Nå er den ”Fy deg hvis du somler bort en bok og jammen skal du betale for det!”

PS 3: I 1976 ble Bok för alla etablert og denne gruppa oppløst. Uten at de to begivenheter har noen forbindelse.

PS: jeg er imponert over blogspot. Alle etikettene ble først skrevet i word og så "pastet" jeg hele dritten i labelsfeldtet! På en annen side : det skulle jo bare mangle...

Årsmøtereferat 2

For at Elvisbibliotekaren frå helvete skulle få finalen på den forrige bloggposten må jeg fortsette her. IBBY har et problem. Hvorfor IBBY, liksom? Er ikke dette en tanteorganisasjon for den gååååde barrrrnebogen? Bør ikke IBBY-Norge fræshes opp snart?

IBBY Norge gjør en kjempejobb med høstkursene og all ære til Vibeke og Anne Kari som har stått på som bare den. Og ikke å forglemme Marit du bedåre!!! Nei henne må vi ikke glemme! Men flere må jobbe. Dette er ingen koseklubb og i styret trengs folk som jobber og ikke folk som bare sitter og sitter år etter år og synes det er såååå hyggelig med barrrrnelitteratuuuur. Forlagsfolk for eksempel pleier alltid å klage over at de har såååå mye å gjøre. Men nå har styret fått en MANNLIG forlagsrepresentant! Det blir saker det tenker jeg! Kjetil! Hører du!

Og etterpå gikk vi på Din Kafe i Observatoriegata og kanskje var det bra at de stenger kl 22 alt forresten et hyggelig sted kan anbefales men det var ikke det som var poenget nå. Ragnhild, lykke til med alle dine planer som styreleder og de du sikkert kommer til å få og så må du huske det jeg sa til deg på Din kafé og det gjør du sikkert for så mye hadde vi da ikke drukket før de begynte å blinke med lysene og jada vi tok hintet! Etter hvert.

Lenge leve IBBY Norge!

PS: Ja da: det kommer nytt bokstoff snart. Har bare hatt det litt travelt i det siste. Med å gå på årsmøter blant annet!

Årsmøtereferat

IBBY Norge har hatt årsmøte. Det saklige referatet kommer snart her mens denne bloggposten kommer med litt nødvendig utfyllende stoff.

Som vanlig var det nok vin både av rød og hvit. Og Pizzaen var av godt gammelt merke. (Nei ingen reklameinntekter å hente dessverre).

Og som vanlig var barne- og ungdomsbibliotekaren på dette biblioteket i slaget, og som vanlig ble det ingen borddans i år heller. Og som vanlig ga han bort originale gaver til dem som fortjente det, den goklumpen! (Ås bibliotek! Hva mener dere egentlig med den enhjørningen som logo? I en landbrukskommune? Har de begynt å eksperimentere med nye kusorter i nabolaget?)

Og som vanlig fikk de som gikk av flotte gaver, og den avtredende revisoren fikk gavekort på polet.

Og som vanlig var det program. Og som vanlig var det nei jeg mener denne gangen var Ellen Christina Sjøwall som snakket om bokdesign. Og jeg som ikke visste at det er hun som har laget omslaget til denne, denne og denne boka. Med flere. Visste du at hvis ikke et omslag klarer å fenge i løpet av 35 sekunder har boka tapt. Men hva hjelper det at forsida fenger når det er så mange dårlige vaskesedler på barne- og ungdomsbøkene?

Men aftenenes hovedattraksjon var ein bibliotekar frå helvete som han kallar seg sjølv. Det finst mange slags bibliotekarar, barne- og ungdomsbibliotekarer til dømes, og hovudbibliotekarar, musikkbibliotekarar, avdelingsbibliotekarer, boka-kjem-bibliotekarar, skulebibliotekarar men då gidd eg altså ikkje ramse opp fleire. Poenget her er at det finnst berre ein Elvis-bibliotekar. Og det er kanskje nok. Eg meiner – landet vårt har vel ikkje plass til stort fleire. Stig Elvis vert snart 40 år gamal, nett som det var noko å skryte av, men ei gåve fekk han no, vi spleisa på eit særs stileg Elviskostyme og han kvitterte med ei Elvis-framsyning så heile ”Halvbroren” dirra! Eg vonar du var fornøgd med publikummet ditt, Stig Elvis. Eg på mi side er no framleis litt heis i stemma!

PS: Wikipedia : altså : Stig Elvis har skifta jobb, han.

PS 2: En powerbook (mac) er ikkje det beste for å spele råkkenråll men nokre flinke jenter fann no ein kabel og då byrja det skikkeleg å svinga.

PS 3 : The King was back for ei lita stund, før han forlet bygningen att.

PS 4 : han steiiiike kor det svinga, folkens!

PS 5 : Ja eg reknar jo med at alle veit at det no er 30 år sidan Elvis døydde. Elvis er død (ja dette er det no og ulike meiningar om) men Stig Elvis lever.

PS 6 : Nei ein kan vel ikkje rekne med at alle veit såpass ein gong. På denne nettstaden kan du få nokre smake (eller høyre-) bitar frå denne store artisten.

Og apropos

En bra ting med å ha dårlig sangstemme: du risikerer ikke at det blir laget halvgode filmer om deg!

Ja! Det ER sant : Edith Piaf-filmen kostet kr 100,- Og det er ikke premierefilm. Loven om tilbud og etterspørsel har også nådd Oslo kinematografer!

Og dette har jeg betalt 100 kroner for!

For noe sentimentalt overlesset oppskrytt skvip av en drittfilm om denne fantastiske sangerinnen. Hvis du MÅ se den så gå i alle fall på en kino med vinbevilgning, for eksempel denne!

Men synge kunne hun! Smakebiter her.

PS: Hvis du MÅ se en biografisk musikkfilm se heller denne. Eller denne.

PS 2 : Oslo kinematografer: hva med å sette ut noen sykkelstativer foran Gimle kino? Eller ved utgangen? Og fjerne det dumme sykkelparkering forbudt-skiltet. Pling pling!

Ulyrisk etterpåklokskap

Kanskje det ikke var noen god idé å feire det fine vårværet med et glass vitvin på verandaen i går? Og legge ut et selvskrevet dikt på nettet etterpå?

Kanskje lederen av denne foreninga rett og slett HAR noen poenger?

(Forresten Oterholm! Du kunne da fått webansvarligen på nettsida deres til å finne et penere bilde av deg! Er ikke du sjefen, liksom?)

Lyriske øvelser

I anledning våren vil jeg legge ut et dikt med relevans til årstiden. For ikke å gjøre enda et brudd på åndsverkloven har jeg denne gangen skrevet diktet selv. Nok et eksempel på mindre heldige konsekvenser av denne loven!

Vår på verandaen

Våren er i gang
Fuglene synger sin sang!
For en vakker klang!
Jeg får slik trang!
Til å stemme i en munter sang!

Hvilken sang jeg vet dog ei
noe med både tjo og hei
tralla lalla lei og hei
sann!

Alle fugler små de er.
Trosten er jo kjent og kjær.
Og sissiken er ikke stum.
Stæren er ei heller dum!

Sola den går opp og ned
Aldri helt på samme sted
Lengre oppe dag for dag
Gjøk og lerke til behag

Men jeg får vel slutte snart
(det er sikkert meget smart!)
Småspurven vil dog være med
Det er nå rart med det!

Så den får det siste ord
Før den letter fra mitt bord!
Der den har spist mange smuler
Så dens kinner riktig buler.

Tjo hei
Faderei
Flilifjong
Bingbong
Sann!

Hvis noen ikke skulle sette pris på mine lyriske bestrebelser fordi
1) de ikke har forstand på god lyrikk
2) eller tvert imot har forstand på god lyrikk
tar jeg det med stoisk ro

Nå håper jeg at andre vil følge mitt lyriske eksempel. Jeg ”tagger” ingen. Alle kan!

Motto:
Man er ikke mere lyrisk enn sin egen åre.
Enhver er sin egen lyriske smed
Lyrikken er bedre en forstanden.
Lyrikken står den kjeklende bi.
Det er mye lyrikk i god hikke.
Lyrikken skjemmer ingen
Litt lyrikk kan velte hvem som helst av pinnen

Profilløst

Som tidligere nevnt har jeg drista meg til å klikke på Customize. (Og siden har ikke bloggen vært helt den samme). Det siste jeg har gjort er å fjerne profilen min fra forsida. Stjernetegn, zodiac year og min nøyaktige alder etc er neppe av særlig interesse for almenheten. (Jeg er forresten tyr).
Profilen kommer nå bare til syne når jeg kommenterer andres blogspot.blogger og noen eventuelt skulle finne på å klikke på signaturen (eller egentlig ”blogger display name”) min. Som altså er identisk med mitt fødenavn. (Dårlig fantasi kanskje). Hvis jeg kommenterer en wordpressblogg leder signaturen rett til bloggen . De som har måttet stille sin blogg til disposisjon for eksperimentering får ha meg tilgitt.

I stedet for ”Profil” har jeg ”addet” følgende ”page element” : ”Text”. Med overskrift : Velkommen til Elis lesebabbel. Ellers er det haugevis med andre elementer som kan legges ut. Har eksperimentert litt på en ”kladdeblogg”. Er det noen som klarer å overbevise meg så KAN det hende at jeg vurderer flere andre ”elementer” i ”hovedbloggen”.

En ting som irriterer meg : ”Sidebaren” er litt for brei og jeg skulle ønske at det gikk an å ha en annen grunnfarge bare på den men det går i alle fall ikke på denne ”Templaten”. På de fleste blogger er sidebarene på høyre side, men på denne ”templaten” til venstre. Tror det er like greit.

PS: Er jeg den eneste i bloggverdenen som har ”Blogger display name” identisk med navnet mitt? Er det noe jeg ikke har skjønt? Kanskje jeg dummer meg ut? Men det er i tilfelle ikke første gang. Og neppe den siste heller. Verken på bloggen eller i den virkelige verden. Burde forresten heller ha vaska vinduene enn å rydde opp på mitt område i cyberspacen.

DESSUTEN: kanskje på tide å rette fokuset mot innholdet på bloggen igjen istedet for form!

Hvem skjøt Andy Warhol?

Og da er det Valerie Solanas vi snakker om. Litt på svensk her.

• Hun som skjøt Andy Warhol i 1968. (Så han ble livsvarig skadet)
• Hun som skrev SCUM-manifestet . (Society For Cutting up Men). Originalen her. Og som det kommer fram : menn er egentlig ikke så mye tess. Ganske overflødige skapninger.
• Misbrukt av sin far, forsømt av sin mor, begavet psykologistudent, gateprostituert, feminist, narkoman, forfatter, psykiatrisk pasient, fengselsfange.
• Og endte til slutt sine dager på et nedslitt hotellrom i horestrøket i San Fransisco i 1988.

Og da skjønner sikkert alle at det er denne boka jeg endelig blogger om. Som heter Drömfakulteten og er skrevet av Sara Stridsberg som fikk Nordisk råds litteraturpris for boka.

Sara er jo bare 33 år gammel men ble oppmerksom på Valerie da hun oppdaget SCUM-manifestet i en bokhandel og som hun siden oversatte til svensk.

Hvordan skriver man om en person som det vites så lite om? Altså bortsett SCUM-manifestet og at hun skjøt Andy Warhol? Forfatteren dikter seg inn som ”berättaren” på hotellrommet og har samtaler med den døende Valerie.
(Og andre samtaler mellom Valerie og ”Silkepojken”, Valerie og kjæresten Cosmogirl, Valerie og Andy, Valerie og psykologen, fra rettsalen etc.)
Vi er med Valerie fra barndom til hun dør på hotellrommet i Tenderloin District. Forfatteren holder ingen avstand til hovedpersonen, hun skriver med høy temperatur og innlevelse. Og medfølelse. Ikke gjør det, Valerie! Ikke ødelegg livet ditt!

”Hon sköt Andy Warhol på en gata i New York 1968.– Det är det ögonblicket jag försöker fånga”

sier forfatteren i dette intervjuet i Aftonbladet

Biografiske romaner kan være problematiske. Hva er sant og hva er oppdiktet. I Drömfakulteten kommer det klart fram hva som er diktning.

”Mitt syfte var inte at ge en ny bild av henne. Romanen handlar om andra saker, om vad lögner är, och vad berättande är!”

Intervju i Svenska Dagbladet

Aftenposten skriver at ”det hele er formidlet i et frenetisk, ekspresjonistisk og eksplosivt språk. Denne historien kunne vanskelig ha vært skrevet mer effektivt". (Hvor får du det fra, Stemland? Men det ER ikke enkelt å skrive om litteratur! )
Dagsavisen mener at ”teksten kan til tider også preges av det melodramatiske”. Mens Dagbladet sier at akkurat det melodramatiske ”unngår Stridsberg i denne poetiske fiksjonen”. Og denne leseren slukte altså alt rått og kan ikke huske å ha lest noen bedre romaner på aldri så lenge!

Dette er ingen lineær fortelling, handlinga hopper fram og tilbake i tid men folkens : det er ikke vanskelig å følge med. Vi får også et krast samtidsbilde av USA. At det bare går an å lage så mye poesi av så mye elendighet, og at så mye lidelse kan gi så mye leseglede!

PS : Visste DU at hennes liv og spesielt begivenhetene rundt skuddet er filmet?

PS 2: På dette bildet (samme som i mitt eksemplar av boka) stirrer forfatteren litt grunnende på oss? Nesten litt misbilligende? Ikke akkurat noe som selger boka? ER hun litt Valerie på dette bildet? Slik som jeg selv ble da JEG leste boka? (Intervjuene gir et litt annet bilde av forfatteren.) Frisyren er kanskje litt utrendy(?) med pistrefletter og avhugget lugg men kledelig.

PS til forrige PS (PS 2 b): Altså jeg veit hvordan man legger ut bilder på bloggen men denne bloggen skal holdes billedløs! (Men denne gangen holdt det hardt å være fanatiker!)

PS 3: Valerie er født 9 april og hadde altså vært 71 år akkurat i dag.

PS 4: Deichman : skjerp dere : det er 52 på venteliste på den svenske tittelen (foreløpig ikke oversatt til norsk) og dere har bare bestilt 2 ekstra eksemplarer i tilegg til det ene dere har!

Begynnelsen på en ny epoke

Som den oppmerksomme leser har sett har det skjedd visse forandringer med bloggen min. Jeg har ”customizert” den, så derfor ser den antakelig litt mer proff ut?

Fordeler:
• Lettere å forandre ”templaten”. Mindre baling med html-tagger. (Men jammen var det nå litt moro og da, når jeg fikk det til!)
• Flere valgmuligheter med hensyn til fonter og størrelser. Og enkelt å forandre! Og ”previewen” er formidabel!
• Det som irriterer meg er at man kan bestemme farger på ”etikettene” under bloggpostene men her ser det ikke ut som man kan bestemme størrelsen. Så derfor er all skriften under hver bloggpost fremdeles svært liten. Sorry!
• Fargene kan også forandres så mye jeg vil, men jeg har valgt å beholde den orange imagen. Og når det gjelder farge på skrifta har jeg valgt mest mulig kontrast med hensyn til lesbarhet. Når det gjelder å velge mellom det estetiske og praktiske velger jeg alltid det siste. Når det gjelder å velge mellom det estetiske og moralske velger jeg også alternativ to. Når det gjelder det moralske og praktiske derimot overlater jeg dette spørsmålet til teologien eller filosofien.
• Og større muligheter til å flytte på de ulike elementene i ”sidebaren” med musa. Kult!
• Alle etikettene (det som før het taggene) er blitt synlige. (I den grad det er en fordel).

Teksten jeg har valgt er stort sett Verdana, som jeg tror er ganske lett å lese. Arial er også en lettlest font men Verdana er mer luftig.

Det er bare en ting jeg IKKE skjønner, nemlig denne passusen:
”Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)”
Hva i svarten er det for noe?

PS: Jeg synes forresten at mange blogger har svært liten skrift, selv for oss som har fått oss skjermbriller. (Ja jeg veit at det går an å forstørre skrifta, men likevel...)

PS 2: nå kan man til og med tjene penger på bloggen. Og masse annet rart som jeg får sjekke ut en dag!

PS 3: det KAN se ut som ploggpostene blir ekstra lange når skrifta er såpass stor men det er altså bare fordi skrifta er så stor! Og fordi jeg prøver å lage et luftig skriftbilde. Og lufta er som kjent for alle. Bare å ta for seg!

Poetisk om livet og kjærligheten

Herreguuuud for en teit heading! Blitt for mye rødvin i påskehelga eller? Uansett så anbefaler jeg denne fantastiske boka! Av denne forfatteren.

Hon är ta mig fan den bästa författare jag någonsin läst! Sier Anders Paulrud i Aftonbladet.

De som er med:

• Silver, mister sin mor ti år gammel, og vokser opp hos
• den blinde fyrvokteren Pew som får sjelsettende betydning for henne
• Presten Babel Dark og hans ulykkelige kjærlighet til den vakre
• Molly, og deres felles datter
• den blinde jahvavardetnåhunhetigjenda
• Den strikte Frøken Pinch må vel også nevnes, og
• Hund-Jim (Silvers hund)
• Og Darwin og hans utviklingslære er også med, og
• denne karen, her mest interessant for å ha skrevet denne boka. (Den boka ble faktisk filmet i 1941 med Spencer Tracy i hovedrollen og jammen var ikke Ingrid Bergman med også. Den er sikkert vært filmet flere ganger enn en men gidder ikke å sjekke det opp nå siden dette ble helt ute på viddene. Lurer forresten på hvordan livet er ute på vidda akkurat i dag med den værmeldinga men nå! Er det nok!)

Tilbake til havet, livet og kjærligheten.
Og apropos det, nei glem det: gidder ikke å legge ut noen spoilervarsel. Verken med eller uten lydfil.
Et sted i boka står det:

Berättelserna som jag vill berätta för dig kommer at lysa upp delar av mitt liv, medan de lämnar resten i mörker. Du behöver inte mena alt. Det finns inget alt. Historierna skapar mening i sig själva. (S 114 i Den svenske billigutgaven. Bazar 2005. Oversetter : Anna Troberg)

Boka hopper fram og tilbake i tid (det gjør ingenting) og altså disse historiene som Silver forteller om sitt liv. Kan jo ikke la være å nevne denne historien: outsideren Silver vil så gjerne lese ut Døden i Venedig men ikke har hun råd til å kjøpe den og bibliotekaren er temmelig vrang og boka er ofte utlånt og kort sagt er det blitt en fantastisk og rørende historie av hennes bestrebelser for å få lest den. Så derfor tilgir vi forfatteren det lite kule bildet hun gir av bibliotekarer, såpass litterære friheter får vi jammen tåle. (Ja – for vi er jo ikke sånn. Skjønt jeg veit jo at på mange bibliotek godtas ikke poste restante-adresser lengre, i motsetning til i 70-åra for eksempel.)
Og så kan jeg vel si helt til slutt at Silver er født i 1959 og det er Jeanette også! Hmmm...

PS: Boka heter altså Fyrvakt på norsk (de fleste er inne på Deichman i alle fall, for dem som har fast bopel) og forfatteren er altså Jeanette Winterson.

PS 2 : Gidder ikke legge ut så mange linker akkurat nå men den engelske tittelen er altså Ligthousekeeping, så da kan man jo diskutere i det vide og det breie om det er den svenske eller den norske oversetteren som har truffet best med hensyn til tittel.

PS 3: Ikke la deg skremme (?) av at boka er poetisk, for jammen har den humor også. Og til tider ironisk. Men med medfølelse.

PS 4: Og håper ikke at all denne tulletøysefjasinga mi kommer i veien for hovedbudskapet: denne boka må du få med deg! (Eller "må" og "må", vi lever jo i et fritt land!)

PS 5 : nei det er ikke denne boka jeg blogger om nå. Kommer snart!

Tio för et knull. Fem för ett sugjobb. Två för ett handjobb.

Snart kommer det en bloggpost om den beste boka jeg har lest på aldri så lenge. Må bare hente meg litt først! Att det bare går an å skrive så bra!

Mere kommer men må gjøre ditten og datten først! Kanskje like bra for nå er jeg ikke helt tilstede i den trivielle verdenen!

Uten kompromisser!

Og da er det Ett öga rödt jeg snakker om. Om ungdomsskoleeleven Halim som ikke vil integreres i det svenske samfunnet. Og tviholder på sin arabiske opprinnelse. I følge svensk wikipedia er boka skrevet på förortssvenska eller rinkebysvenska, men i følge dette intervjuet med forfatteren er nå det en stor misforståelse. Halim lager seg et eget språk i protest mot det svenske. Boka har fått strålende kritikker og blir sammenliknet med blant annet denne romanen. Og Leif Panduro. Og Strindberg. Kanskje å gå litt langt?

Men en rørende roman om en gutt som strever for å finne sin egenart. På tvers av ”svennissamfunnet”. Noen har kalt boka en utviklingsroman, men her lurer jeg nå litt. Og var det ikke litt lite progresjon i handlingen? Litt om forfatterens egen bakgrunn her. Han har en intellektuell bakgrunn mens vår helt bor sammen med sin far som har en butikk som selger alt og ingenting, til tider litt på sida av loven. Forholdet far sønn er forresten fint skildret. Og sønnens kjærlighet til sin nå døde mor. Og boka gir en interessant miljøskildring av det arabiske miljøet i Sverige.

Boka kan forresten ikke ha vært helt enkel å oversette. (Jeg har lest den svenske billigutgaven). Tvert i mot skulle jeg tro.

PS: Boka kom ut i 2004 på svensk og den norske utgaven i 2005. Litt seint å lese den nå? Men som alle veit : en hver bok du ikke har lest er ny.

PS2 : Apropos rinkebyspråk: Rinkeby er bydel i Stockholm hvor over 80 % av befolkningen har utenlandsk bakgrunn. Kvarnbergskolan i Rinkeby gjennomførte et spennende prosjekt hvor lærerne satset på å bruke bare skjønnlitteratur i undervisningen – noe som ga fantastiske resultater. (Listiga Räven). Mere her. Bok her.

PS3 : Denne boka av Björn Ranelid handler også om Rinkeby og her er også prosjektet omtalt. Men først og fremst handler den boka om å finne seg til rette i Sverige og Rinkeby har fått en mer positiv framstilling enn vanlig i media. Noe som sikkert var hardt tiltrengt for denne bydelen. Boka er ikke oversatt til norsk og forfatteren tipper vel litt over noen ganger men en varm og engasjert bok.
Biblioteket har også vært sterkt involvert i Rinkebyprosjektet. Her er litt om hva som skjer i denne fargerike bydelen i dag.

PS4: En litt morsom ting: Halim går ofte forbi en inngangsdør i nabolaget hvor det står Bengt Magnusson på dørskiltet. Og han er programleder for den svenske versjonen av Vill du bli millionär. Som Halims far ofte ser på. Men så plutselig en dag står navnet til forfatteren på dørskiltet....

PS5: Boka minner meg litt om denne boka, hvor en av personene har et helt spesielt språk fordi han hele livet er blitt isolert av sin gale mor. En fantastisk bok!

Og et siste PS: kan vel legge til at Halim neppe hadde bifalt Listiga Räven-prosjektet. Hadde blitt for mye "Svennifisering" det tenker jeg! Så det var en digresjon mer enn en assosiasjon !

Flunkende ny serie!

I min helt nye serie "Sky denne filmen som pesten" åpner jeg med denne filmen, som bygger på en denne musicalen. Den syltynne storyen har tatt utgangspunkt i denne vokalgruppa og dette plateselskapet og musikken er bare en blek skygge av musikken fra den gangen. Tittelsangen finner du på dette nettstedet. Ganske dårlige greier, hva!

Filmens høydepunkter:

• Denne filmskuespilleren som jo også fikk en denne prisen for beste birolle. Det er hun som spiller denne sangeren som egentlig var den som hadde den beste stemmen.
• Når denne skuespilleren synger en smektende låt og plutselig ikke gidder lengre og heller slår over i en noe anakronistisk rap! Ca 20 år før sin tid!

Filmens lavmål:

• Utallige!

Se heller: Denne filmen. Eventuelt denne. Her kommer noen eksempler på mer vellykkede filmer som baserer seg på musicaler: denne, denne og denne filmen. Men Det Norske Teatret; denne oppføringa var vel litt unødvendig?

Skal du se filmen likevel sier du? Ja kom ikke å si at du ikke ble advart! Jeg har i alle fall gjort mitt! God fornøyelse!

En gang....

En gang utfordret Thomas meg til å skrive 5 ting som folk antakelig ikke veit om meg. (Denne type aktiviteter går i perioder som en farsott gjennom bloggverdenen! Det kalles visst meme.) Her er 5 påstander om meg, fire er riktige men én er en aprilsnarr! Du gjetter det aldri!

1) En gang danset jeg på bordet på et offentlig sted til den kjente rapmelodien UTADæSJæLOPPLEVELSE som ble framført live. Jeg la all min innlevelse i dansen, men ble likevel ikke kasta ut - og bordet holdt! Undrenes dager er ennå ikke forbi!

2) En gang i min grønne ungdom drakk jeg meg gjennom hele drinkekartet på Danskeferga sammen med nåværende fagansvarlig for et større norsk folkebibliotek uten å havne verken under eller overbord. Og det skulle vel en gang for alle bevise at drinkene i baren på Danskeferga var (er?) temmelig utvanna!

3) En gang i min grønne ungdom løp jeg med politiet i hælene gjennom Oslos sentrale strøk uten å bli tatt til fange. Verden må ha gått en stor mellomdistanseløper tapt i meg.

4) En gang i min grønne ungdom kjørte jeg en Harley-Davidson gjennom Paris gater i 240 km i timen. Jeg la inn 20 runder rundt Place Etoile. Til slutt frontkolliderte jeg med statuen Venus fra Milo i Louvre. Smart måte å unngå køen foran billettluka!

5) En gang i min grønne ungdom var jeg med på å storme Dagbladets redaksjonslokaler. Etterpå måtte vi spasere opp Karl Johans gate med politieskorte.

Man skal visst utfordre noen også når man skriver slike "memer". Jeg utfordrer ingen bortsett fra de som måtte ha kjørt enda fortere enn 240 km i timen på en Harley rundt Place Etoile!