En røverroman av ypperste klasse!

John Boyne har tidligere skrevet Gutten i stripete pyjamas. Med Mytteriet på Bounty har forfatteren valgt en helt annen sjanger - men heller ikke her sparer han leseren for ondskapen i verden.

Da jeg hadde et tredagers sjukeopphold for et par uker siden - unnskyld Jens, men du har sikkert vært sjuk en eller annen gang du også – var denne boka en prima sengekamerat. Boka er en forrykende ( unnskyld klisjeen) sjøroman med en god dash Charles Dickens. Hovedpersonen er den 14 år gamle John Jackob Turnstile, fra fattige kår, lommetjuv og der starter handlinga, altså med et mislykket forsøk på å utøve sitt yrke. Gutten havner på skipet Bounty og resten veit jo alle. Vi følger begivenhetene fra førstereiseguttens synsvinkel, og som sikkert alle kan tenke seg er dette også en modningsroman. Spesielt gripende er skildringa av de ukene da kapteinen med den lojale delen av besetningen kjemper mot sult og tørst i en liten båt, så kalt barkasse før de finner en trygg havn.

Boka er kanskje ikke så politisk korrekt siden de innfødte blir kalt ”de ville” og framtrer som svært krigerske og fientlige. Men vi må huske på at det var slik den vestlige verden så på ikkeeuropeere på slutten av 1700-tallet. Og – hvorfor skulle nå egentlig de innfødte behandle dem bedre, vi veit jo hvordan det siden gikk i områder som ble ”oppdaget” av ”den hvite mann”.

Boka minner mye om en gammeldags ”guttebok” hvor det gode seirer og de onde får sin straff, men bærer (selvfølgelig) preg av å være skrevet i vår tid.

Forfatteren lar hovedpersonen reagere på klasseskillet og det engelske aristokratiets overbevisning om deres overlegenhet over resten av verden. Kanskje ikke helt realistisk at en ung gutt, fra de laveste klasser og med minimal utdannelse vil ha gjort seg slike tanker på slutten av 1700-tallet, men pytt!

Det brutale livet på sjøen og den mildest talt voldelige behandlinga av førstereisegutter ville nok aldri ha blitt så krast skildret i de gamle ”guttebøkene”. (OK, dette tok jeg litt fra lufta, har tross alt ikke lest så mange ”guttebøker”) Kan kanskje ta med at det også er noen erotiske skildringer som neppe heller var vanlig i ”gutteboktida”.

Dessuten var ikke John bare lommetyv, han tvinges også til å tilfredsstille ”spesielle behov” hos menn fra det engelske aristokratiet. Heller ikke det vanlig ”guttebokstoff”.

Det er den aldrende John Jackob Turnstile som ser tilbake på de dramatiske begivenhetene og fortellinga er så fengende at jeg ikke skumma en eneste gang. Det er en fryd å komme over en slik bok og det er neimen ikke ofte det skjer.

Forlaget skal ha all ære for å ha brakt denne forfatteren inn i den norske bokheimen!

Trange nåløyer

I fjor leste jeg hver bidige norske debutant innen barne- og ungdomslitteratur. (OK, det var i hvert fall ikke mye om å gjøre). Og i løpet av hele min yrkeskarriere nær sagt utallige!

I Aftenposten hadde Vidar Kvalshaug nettopp ett innlegg hvor agendaen egentlig var å imøtegå Hans Petter Molands og Tiger Gartés lite sjenerøse utspill mot debutanter. Her skriver han blant annet dette:

”Debutanter har, og skal ha, en spesiell plass i et forlag. Få bøker passerer like trange nåløyer som debutantenes bøker. Hos de fleste norske forlag er det en større fare for at det blir utgitt en dårlig femtebok av en etablert forfatter enn at det blir utgitt en dårlig debutbok av en fersking. Debutanter blir prioritert anmeldt i avisene, og mange opplever en interesse og ståhei uten like. Foran annenboken slås lyset ofte av, og forfatteren forblir i skumringen til hun klarer å presse opp en større dør” (Min utheving).

Etter det jeg har lest av barne- og ungdomdebutanter de siste åra får jeg ikke det Kvalshaug skriver til å stemme. Jeg har altså lest SÅ mange debutanter med uferdig og til dels elendig språk, lite troverdige person- og miljøskildringer og dårlig intrige. Noen av bøkene tar opp svært alvorlige temaer som virkelig burde kreve en god litterær behandling. Gå heller en runde til med manuset. Det kan da ikke haste slik med å utgi en bok!

Jo da, heldigvis finnes det unntak. Og selv om ikke alle er like gryteklare som for eksempel denne forfatteren, kan det ha en berettigelse også å utgi ikke helt perfekte debutanter, bare de viser at de har talent å bygge videre på. Men for flere av de bøkene jeg har lest er det dessverre lite som overbeviser. Nei, jeg bebreider ikke forfatterne, det er virkelig ikke forbudt å skrive dårlige bøker, men forlagene får jammen skjerpe seg. Min påstand er at det kommer ut alt for mange debutanter innen barne- og ungdomslitteratur. (Jeg leser svært sjelden ”voksendebutanter” så disse kan jeg ikke uttale meg om. Det mangler ikke på vilje men på tid )

Jeg har ved en tidligere anledning på denne bloggen gått sterkt ut mot at avisene ikke bryr seg med barne- og ungdomsbokdebutantene, og heller ikke anmelder bøkene deres. Å skrive godt for barn og unge bør være like viktig - og like krevende - som å skrive for voksne. Og som jeg har vært inne på et utall ganger før, jo yngre målgruppa er jo større utfordring. Men mitt spørsmål er: TAR forlagene barne- og ungdomslitteraturen like alvorlig som voksenlitteraturen? Jeg antar at ingen forlag vil svare annet enn positivt på dette spørsmålet. Så for å bruke Kvalhaugs retorikk; då er nåløyene ikke trange nok.

(Høh! Akkurat som om noen bryr seg om hva jeg sier. Men det var godt å få sagt det!)

PS : Heretter kommer jeg ikke til å blogge om debutantbøker hvis jeg ikke finner NOE positivt å si om bøkene. Siden mange barne- og ungdomsbøker ikke blir anmeldt overhode må det være ganske kjipt bare å finne en surmaga kommentar på en blogg. Dessuten er det ikke verdt bryderiet.

I dag litt munnspill!

I min nye underserie i serien "Høydepunkter fra mitt umusikalske surrehue; ”Are you ready for the bluuuuuz” spiller vi først The down home shake down med kremen av munnspillende bluesartister!


Og når vi først er inne på munnspill – eller harmonica som de kaller det over there - så kan vi vel ikke unngå å ta med
Sonny
Boy
Williamson!

Lykken er høye kinnbein og conversesko (hva nå pokker det er for noe!)

Boka heter Tråder og er skrevet av Sophia Bennet og er en noe over middels chiclit for fjortisene.

Av rollelista:

• Nonie, opptatt av moter, kanskje til og med mer enn normalt for alderen, og turnerer alle motemerker (Gukki, Gakki, Dior, St Laurence og Versikksakk og hele kostebinderiet) med imponerende sakkunnskap, oppvokst i en sofistikert familie, mor tidligere modell etc
• Jenny, barneskuespiller i en Hollywoodfilm, men har likevel problemer med selvtilliten, sliter med fedme.
• Edie, vil redde verden med hjelp av en blogg, prektig, flink på skolen Alle jentene er venninner, 14 år gamle, og bor i finere strøk i London. Så dukker
• 12 år gamle Crow opp, kommer fra konfliktfylte strøk i Uganda, dyslektiker men med USEDVANLIGE evner i søm, kan komponere de mest fantastiske haute coture kreasjoner.
• Og i tillegg filmstjerner, fotomodeller og andre med glamorøse yrkestitler

En skikkelig turnpager for jenter, altså. Som en av blurberne (Jacqueline Wilson ) på omslaget sier: ”Jentene vil elske denne”.

Og skildringa av Crows motevisning, alle forberedelsene, planlegginga, motgangen etc ER ganske spennende lesning. Og så KAN man jo lure på hvor realistisk det er at den 14 år gamle Nonie skulle klare å få et så stort arrangement i havn. Men forfatteren makter å overbevise og få leseren til å gå med på moroa. Boka har humor, varme og for dem som EEEELSKER beskrivelser av klær, sminke og hår : gefundenes gefressen. (For det ER virkelig ikke vi hornbrillebibliotekarer som er i målgruppa!)

Forfatteren har også ambisjoner om å lure inn litt global bevissthet hos småripsen og et tema i boka er barnesoldater, dette sikkert med de beste intensjoner. (Det kommer altså etter hvert fram at Crows storebror ble kidnappet av revolusjonshæren for å bli barnesoldat.) Men HER butter det litt hos undertegnede. Jeg har problemer med miksinga av alt dette stoffet om moter, sminke etc med problematikken rundt barnesoldater. Og avslutningen på denne historien blir ***SPOILER*** litt lettvindt! Kan jo legge til at forfatteren gjør et slag for Invisible Children i etterordet.

Jeg reagere også på alt maset om Jennys ”kvapsete kroppsdeler”. Løsninga på dette ”problemet” løses med snøreliv med innsydde spiler(!) ”Det er ikke akkurat det mest behagelige her i verden, men hvis du vil endre fasongen fungerer det. Kvinner har brukt dem i århundrer” (s 103). Er dogmet å ”lide for skjønnheten” noe også dagens tenåringer skal læres opp til? Det skulle vi visst vi som tilhørte anti BH og sminkegenerasjonen i 70 - åra!

Taaa raaa! Nomineringene er klaaare!

Og da er det jo Kultur og kirke... unnskyld Kulturdepartementets årlige prisutdeling vi snakker om igjen! Som vanlig er det jo litt divergens mellom hva jeg TRODDE og hvordan det BLE med hensyn til nomineringene til den årlige departementale barne- og ungdomslitteraturprisutdelinga.

For litteraturprisen gjettet jeg jo på disse tre.

• Tonje Glimmerdal av Maria Parr, som alle veit Samlaget
• Forteljingar om Jolver av Rune Belsvik. CappelenDamm
• Foten veit av Prinsesse Marry av Europa (eller hva det nå var igjen)Også Samlaget

Fasiten var jo noe nedslående, siden jeg bare hadde en riktig, det ble altså

• Landet under isen av Lars Mæhle. Samlaget. Forøvrig en utmerket bok som fortjener oppmerksomhet! Og dermed er denne boka nominert til to priser i år!
• Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Samlaget (Som jeg vel har vært inne på til kjedsommelighet før antakelig vinner)
• Taran Lysne Bjørnstad : DBY CappelenDamm. (Skjønner ikke helt at denne er blitt nominert i stedet for Endre Lund Eriksens bok Super, men sant å si så har jeg jo heller ikke lest den)

Når det gjelder billedbokprisen har jeg jo bomma helt! Herregud! Jeg gjetta jo på disse:

• Øyvind Torseter, Gravenstein, Cappelen Damm
• Bjørn Sortland/Hilde Kramer, Det hjertet husker, Aschehoug
• Henriette Nilsen, Hva liker Muskatt?, Gyldendal

Og her er fasiten:

• Gro Dahle og Svein Nyhus God natt, natt. (Sikkert en utmerket bok)
• Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande Det første barnet på månen. Dette ER jo en heftig boka da og et dristig valg av juryen.
• Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund : Bukkene Bruse på badeland (CappelenDamm) er en riktig crazyhumoristisk bok. Og ikke til forkleinelse for den faste illustratøren, men sikkert ikke så dumt å skifte en gang i blant.

Når det gjelder debutantprisen tippet jeg på disse:

• Henriette Nilsens : Hva liker Muskatt?
• Victoria vil fly av John Rørdam.
• Alt kan reparerast av Eivor Vidnes.
• Baroch Tendler. Jakten CappelenDamm

Og de nominerte ble:

• Iram Haq og Endre Skandfer (ill.) Skylappjenta CappelenDamm
• Baroch Tendler. Jakten CappelenDamm
• Henriette Nilsens billedbok Hva liker Muskatt?

Ja ja. 2 rette med andre ord.

Og fagbokprisen? Total kræsj bom! Ja jeg gjetta visst på illustrasjonsprisen også men det kommer jeg aldri til å gjøre mer!

Og alle forfattere, illustratører og forlag gleder seg! Riktignok har ikke Samlaget fått nomineringene ut på forsida ennå, heller ikke Gyldendal synes at det haster før i morra mens CappelenDamm er på hugget som vanlig. Det er jo noen som alltid skal stikke seg fram! Men regner med at alle fikk sjampis i strie strømmer hvis ikke økonomisjefen satte foten ned og mente det fikk holde med Napoleonskake.

Den endelige prisutdelinga er den 12 mars hvis jeg nå husker riktig! Spenningen blir ikke til å HOLDE ut! Og hvis ingenting uforutsett skulle inntreffe tar jeg meg vel turen som vanlig.

PS: Nei. jeg har INGENTING imot tegneserier i tilfelle noen skulle tror det. Det er bare det at tegneserier er SÅ langt unna mitt område for tida!

PS 2: ellers konstaterer jeg at Elling Borgersen er nominert til oversetterprisen for Kong Steves selvlysende HipHop-bibel og akkurat denne oversettelsen hadde jo jeg noen kommentarer til!