John Boyne har tidligere skrevet Gutten i stripete pyjamas. Med Mytteriet på Bounty har forfatteren valgt en helt annen sjanger - men heller ikke her sparer han leseren for ondskapen i verden.
Da jeg hadde et tredagers sjukeopphold for et par uker siden - unnskyld Jens, men du har sikkert vært sjuk en eller annen gang du også – var denne boka en prima sengekamerat. Boka er en forrykende ( unnskyld klisjeen) sjøroman med en god dash Charles Dickens. Hovedpersonen er den 14 år gamle John Jackob Turnstile, fra fattige kår, lommetjuv og der starter handlinga, altså med et mislykket forsøk på å utøve sitt yrke. Gutten havner på skipet Bounty og resten veit jo alle. Vi følger begivenhetene fra førstereiseguttens synsvinkel, og som sikkert alle kan tenke seg er dette også en modningsroman. Spesielt gripende er skildringa av de ukene da kapteinen med den lojale delen av besetningen kjemper mot sult og tørst i en liten båt, så kalt barkasse før de finner en trygg havn.
Boka er kanskje ikke så politisk korrekt siden de innfødte blir kalt ”de ville” og framtrer som svært krigerske og fientlige. Men vi må huske på at det var slik den vestlige verden så på ikkeeuropeere på slutten av 1700-tallet. Og – hvorfor skulle nå egentlig de innfødte behandle dem bedre, vi veit jo hvordan det siden gikk i områder som ble ”oppdaget” av ”den hvite mann”.
Boka minner mye om en gammeldags ”guttebok” hvor det gode seirer og de onde får sin straff, men bærer (selvfølgelig) preg av å være skrevet i vår tid.
Forfatteren lar hovedpersonen reagere på klasseskillet og det engelske aristokratiets overbevisning om deres overlegenhet over resten av verden. Kanskje ikke helt realistisk at en ung gutt, fra de laveste klasser og med minimal utdannelse vil ha gjort seg slike tanker på slutten av 1700-tallet, men pytt!
Det brutale livet på sjøen og den mildest talt voldelige behandlinga av førstereisegutter ville nok aldri ha blitt så krast skildret i de gamle ”guttebøkene”. (OK, dette tok jeg litt fra lufta, har tross alt ikke lest så mange ”guttebøker”) Kan kanskje ta med at det også er noen erotiske skildringer som neppe heller var vanlig i ”gutteboktida”.
Dessuten var ikke John bare lommetyv, han tvinges også til å tilfredsstille ”spesielle behov” hos menn fra det engelske aristokratiet. Heller ikke det vanlig ”guttebokstoff”.
Det er den aldrende John Jackob Turnstile som ser tilbake på de dramatiske begivenhetene og fortellinga er så fengende at jeg ikke skumma en eneste gang. Det er en fryd å komme over en slik bok og det er neimen ikke ofte det skjer.
Forlaget skal ha all ære for å ha brakt denne forfatteren inn i den norske bokheimen!
for 11 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar