tirsdag, juli 13, 2010

Kjærlighetserklæring til en gammel sliter

Første gang jeg møtte Uffe var helt i begynnelsen på 80 – tallet (da 70 – åra liksom ennå ikke var helt over). Møtet fant sted på IKEA og siden har Uffe og jeg vært uatskillelige! Jeg svikter aldri Uffe. Var det kjærlighet med første blikk? Nei, det var nok litt klabb og babb i starten! For eksempel da jeg oppdaget at det manglet flere av disse kjekke tappene som skal være i hullene på gavlene. Men så skjønte jo IKEA at de måtte skjerpe seg, så nå er alle tappene forseglet i sine respektive huller – men ikke verre enn at de lett kan fjernes med en kjekk tang!

Over er også den tida da man dro ut på IKEA og så var pokker meg lageret tomt for hyller, gavler i ønsket bredde og lengde, stag etc etc. Men nå er Uffe blitt en mer pålitelig date! Siden blei jo Uffe norsk og heter Ivar. Men den samme gode gamle! Uffe, jeg svikter deg aldri!









Her burde det vært et bilde av mine gamle Uffehyller, høyde 179 cm bredde 30. Men alle veit jo hvordan en overfull hylle med bøker både på geledd og på tvers ser ut! Et trist syn! Og så burde jeg jo ha fotografert alt støvet også, i tilfelle noen ikke veit hvordan støv i store mengder ser ut! ( Egentlig skjønner jeg mer og mer hvorfor folk bruker bokskap! Det trenger slettes ikke være noe fordømt snobberi!)

Her står jeg glad og forventningsfull foran de nymonterte nye Uffe... unnskyld Ivar-hyllene i høyde 226 cm. Som altså er et par hyller høyere enn den forrige! Med en bokbunke i armene. Klar til dyst! (Ja jeg skal til frisøren snart! Så jeg bedre matcher min nystriglete bokhylle!)

Og her bøkene mens de fremdeles er stablet utover senga


og på gulvet.

Til slutt : Mine damer og herrer : det endelige resultatet. ( 2 fag x 8 hyller. Prøvde også å beregne hvor mange bøker jeg har men mista ganske raskt tellinga. Men det er jo ikke det kvantitative som gjelder når vi snakker om litteratur. ) Og - som man ser: det er god plass - så lenge det varer. (Beregninger viser ca 8 år, men dette kommer vi snart tilbake til! ) (Bokstøttene kjøper jeg på papiravdelinga på Norli bokhandel, enkleste (og mest praktiske) modell, fargene varierer noe med hva som finnes tilgjengelig til enhver tid.)

Bøkene er ordnet etter alfabetisk rekkefølge, på ekte bibliotekarisk vis. Og fagbøker? Jeg har ikke flere enn at jeg følger det samme prinsippet. Sorry Dewey! (Biografier ordnes etter etternavnet på den biograferte person.) Oversiktelig og greit! Dikt, barnebøker, skuespill : alle ordnet i ett og samme alfabet, og selvfølgelig - antologiene først. (Kokebøker, reisehåndbøker etc er et annet sted. )

Denne hylla er mine bøkers siste stoppested. Når hylla blir full kvitter jeg meg med de overflødige etter prinsippet ”det ikkevoksende bibliotek”.

Hvilke bøker beholder jeg? Og hvilke kriterier følger jeg?
  • Sentimentale hensyn ( bøker som har betydd noe og som kanskje har formet meg aldrisålittegrann og som har fulgt meg fra sted til sted) og
  • bøker jeg muligens kan tenke meg å lese om igjen,
  • eller i hvert fall sjekke opp ett eller annet i.
Hvilke bøker som utgår?
  • Bøker som det holder å lese en gang ( det er jo ikke så få)!
Hvordan jeg kvitter meg med dem? Og det er jo i grunnen et sabla godt spørsmål:
  • Gi bort til biblioteket? (Bokgaver kan erfaringsmessig være noe herk!)
  • Antikvariat? (Neppe mye å få for dem der.)
  • Bokcrossing? (For tidkrevende.)
  • Gi bort? Tjaaa. Hvis jeg er så heldig at det dukker opp noen interesserte i rette øyeblikk. Hallo!!! Noen med hyttebibliotek eller liknende? Bare ta kontakt!
  • Loppemarked? (Hvis det faller seg slik i loppesesongen KAN jeg jo sykle bort til nærmeste loppis! )
  • Legge igjen på T-banen eller andre offentlige steder. (Hmmmm ... kanskje ikke så dumt!)
  • Eller er det muligens like greit å putte rett i papircontaineren!?
Hvor de gamle hyllene høyde 179 cm ble av?
De skal opp på loftet siden enkelte andre familiemedlemmer har ambisjoner om å rydde opp i sin stadigmerevoksendeogikkeundernoenomstenigheterkastenoesomhelstsamling!

Litt tilbake til Uffe/Ivar (stryk det som ikke passer) igjen.
  • Ja, jeg KUNNE ha malt dem! Et strøk, to strøk, tre strøk etc etc.
  • Eller lakket dem, eller i det minste
  • ha pusset dem ned med sandpapir!
  • Ja, jeg veit det jeg veit det! Men pokker heller da, hva er GÆERNT med ubehandlet furu! En hilsen fra den store skogen! Med lukt av kvae, kvist og kvast! Og da kan det jo passe fint med et dikt:
Lav på gammel furu
Det piper en olding i kronen.
Ørsmå kongler ligner barnehender.
Bronsebrun ungdom er grodd-til
med ironisk flate ormetegninger.
Pistret skjegglav ned fra haken :
manndommens klovnerolle er endt.
En gren løfter en gammelmannsfinger.
Med tannløs munn mumler han at
det er intet nytt under solen.
(Diktet er fra samlinga Grønn kalender av Harald Sverdrup og er funnet i Samlede dikt1948 – 1982. Et eksempel på en av de bøkene som verken vil havne på loppemarked, bokkrossing eller i en container. )

En ting til slutt : det ER kanskje noen poenger med den derre E-boka? Så kunne jeg jo hatt et pent bilde på veggen istedet. Av ei furu for eksempel.

3 kommentarer:

Fama sa...

Likte i grunn bildet med bøkene utover senga best... Men kanskje litt upraktisk? og ubibliotekarisk? Mener det er letter å få oversikten når bøkene ligger utover...

Bente Bing sa...

Gåtabanen! For en nydelig og prydelig bokhylle!!! Blir du ikke litt svimmel av så mye åpen plass?

elis lesebabbel sa...

Nei da! Bare fint det. Ingenting er så beroligende som åpne flater. Har forresten kjøpt litt flere bøker nå!