Det var da en pokker til tykk bok!

På 720 sider!
Og - fantasy!
Og – nok en debutant!

Mer kommer - hvis jeg overlever!

Jeg tror det ikke før jeg ser det!

Deichman til Bjørvika?

Jeg tror det ikke før jeg ser det!

1 2 3 på det femte skal det skje

Skal si jeg er i vinden om dagen. Nok en gang er jeg blitt tagga, og nok en gang er det denne litterære selskapsleken:

• Pick up the nearest book.
• Open on page 123.
• Find the fifth sentence.
• Post the next three sentences.
• Tag five people, and acknowledge who tagged you.

(Hva er gæernt med den 4. Setningen?)
Jeg tar altså nærmeste bok. Helt tilfeldig er det Hjertelag, Geni og Ulykke. Henrik Wergeland i liv og diktning. En antologi ved Yngvar Ustvedt. (Den norske Bokklubben 1970).

”The next three sentences” på side 123 er disse:

Stimle Engle om din Grav -- se, de ville vige tilside, tilside for Bonden, som trænger sig frem med en Egekrands.
George, George! hvi funkler din Aand stærkest ved Synet af den?
Den er for Patrioten og Oplysningens Ven.

Diktet ble skrevet for ungdomsvennen Georg Frederik von Krogh. Han var en begavet og vennesæl mann, som forfalt til drikk og tok sitt eget liv. Og det var altså han som hadde ”Hjertelag, Geni og ulykke som Gud gir udødelighetens fagreste kranser”

Og da er det liksom meningen at jeg skal tagge 5 nye bloggere, men antar at de fleste bloggere har fått med seg denne nå så jeg stopper her. Men såre fornøyd med å få gjort litt krus på Wergeland som neppe var den vattnissen han er blitt framstilt som både i tide og utide. (Hva jeg nå mente med det).

Løpetid!

Nå var det neppe mosjonsløp eller annen idrett for den delen Steve Winwood hadde i tankene da han sang Keep on Running på dette opptaket fra 1966.



Gutta er perfekt antrukket etter 60-åras mote med sine rutete skjorter. Her uten den nærmest obligatoriske pologenseren under, som var så moderne den gangen. Muligens var det for varmt i studio.

Purk og røvere i Dalsland

Det mystiske ranet er den første boka i serien D-gjengen av Pia Hagmar. På svensk heter serien Dalslandsdeckarna, hvilket altså tilsier at handlinga er i Dalsland i Sverige. Hvor også forfatteren selv kommer fra.

Dalsland finner du like over grensa til Sverige, nord for Bohuslän, og er et såkalt ”landskap”. Det er i alt 25 landskap i dette landet mens det er 21 ”län”. Sveriges statlige forvaltning er inndelt i ”län”, altså tilsvarende norske fylker, mens ”landskap” er en historisk inndeling. Nok geografiundervisning for i dag men kjekt å vite! På neste quiz for eksempel. ”Hvor mange län har de i Sverige”. Kanskje du kan imponere dine lagkamerater eller i det minste gjøre deg fortjent til en ekstra halvliter.

Det norske forlaget har valgt å kalle serien D-gjengen og det KAN jo være litt forvirrende. D for hva da liksom? Men Dalslandsdetektivene hadde jo også blitt litt rart, siden jeg antar at ungas kunnskaper om vårt naboland kan være begrenset. Det ser ut som at Dalsland er et relativt agrikulturelt ”landskap” så denne serien kan jo også gi den svenske landsbygden et løft. ”Jammen er det mye action på bygda, dere!” ”Det er ikke bare i byen man kan bli rana, nei!”

De som er med er:

• Storebror Aron, 12 og et halvt år,
• Mellomste bror Henrik (Henke som han selvfølgelig heter på svensk), 10,
• Minstebror Leo, 8, et lite råskinn.
• Trygge foreldre, mamma passe streng,
• Myggen (Myggan), som vi skjønner ikke har det fullt så greit hjemme,
• Ransofferet himself, Fritjof, en gammel eneboer, snill men litt eksentrisk,
• Hamsterpolitimannen, en skikkelig dumming som altså ser ut som en hamster,
• Og ikke å forglemme – skurkene.

Handlingen rusler avgårde på ganske tradisjonelt vis, kanskje ikke alt like sannsynlig, for eksempel når minste bror gjemmer seg i baksetet i ranerbilen og mellomste bror i bagasjerommet for å passe på lillebroren som nekter å gå ut av bilen, men regner med at ”dalborna” er ett tøft folkeferd. Forholdet brødrene imellom er passe morsomt småkranglende.

Boka kan gi litt assosiasjoner til Bertram-bøkene av Bjarne B Reuter fra 70-åra. Denne serien handlet også om tre brødre hvorav den minste ”bøtteknotten” Bertram var en riktig artig fyr. D-gjengen faller nok litt igjennom i forhold til den serien, men den første boka kan i hvert fall anbefales for barn, ikke minst som lesetrening. Svenskene kaller denne serien for ”lettlest”, og der har de sine ord i behold, boka har store typer og enkelt språk. Og enkelt plot. Men med sine 158 sider kan den vel neppe tilfredsstille den norske oppfatningen av lettelestbøker.

Serien skal være en suksess i Sverige, og det ser ut som at det er kommet 8 bøker i serien til nå. Forfatteren har jo også en lang hesteserie på gang så produktiviteten er høy.

Før vi forlater det vakre Dalsland kan vi jo more oss med denne lille hilsenen som jeg fant på Youtube. Jäklar vad roliga dom är i Sverige!

PS: Galenskaparna er tydeligvis et svensk moroprogram, svensk buskis på sitt beste!