mandag, desember 20, 2010

Rapport fra Sverige

Sist vi var i Göteborg kjøpte jeg - med ett unntak som jeg sikkert kommer tilbake til - bare bøker av svenske forfattere jeg ikke kjente fra før, for å prøve å utvide lesereportoaret litt. En av bøkene leste jeg på toget tilbake til Oslo; ”Håpas du trifs bra i fengselet” av den finlandssvenske forfatteren Susanna Alakoski.

Da jeg var 10 år gammel bodde vi noen år i Sverige. Det var midt i 60 – åra. Jeg lærte fort at finner var en gruppe som ble sett ned på av svenskene. Den finske innvandringen var med på å øke velferden i Sverige men selv ble de ikke spesielt godt behandlet i sitt nye hjemland, og mange gikk det også fryktelig dårlig med. Dette skriver forfatteren – som selv har finsk opprinnelse – om i boka Svinalängorna. For Svinalängorna fikk Alakoski det svenske Augustpriset, og boka er nettopp filmet, og regner med at den også kommer til norske kinoer. Fint å få sett noe annet enn alt det vanlige amerikanske mølet!

”Håpas du trifs bra i fengselet” handler også om en finsk familie hvor begge foreldrene har store alkoholproblemer, men her har forfatteren lagt mest vekt på forholdet mellom to søsken,
  • storebroren Sami, som tross sine evner ble plassert i hjelpeklasse, siden havner på skråplanet, blir avhengig av rusmidler og er ut og inn av fengsel. Da går det bedre med
  • søstra Anni, som ( mot en del odds altså) klarer seg og utdanner seg til (en kritisk og engasjert) sosialarbeider. (Forfatteren er selv utdannet sosionom.) Hun føler stort ansvar for broren og innimellom tar dette fullstendig knekken på henne. Et sentralt tema i boka er da også hvordan det er å være pårørende til personer som sliter med rusproblemer.
Tross i at emnet burde være engasjerende nok butta lesningen en del i starten, men jeg dura nå i gjennom med en energi som kunne likne litt på det enorme SINNET Anni føler overfor sin bror. Boka har fått gode anmeldelser, blant annet i Dagens Nyheter (herregudda er det virkelig nødvendig å skrive så laaaaange handlingsreferater i en anmeldelse, som om ikke boka var lang nok i seg sjæl) så hvorfor blei ikke JEG hekta med en gang. Tjaaa, kanskje var det
  • at alt denne sosialtristessen satte meg litt ut,
  • at jeg nettopp hadde lest Trøkk av Sapphire som jeg likte veldig godt,
  • at forfatterens trang til å opplyse om läget i dagens Sverige går litt på bekostning av det litterære,
  • og at boka blir litt for lang og omstendelig,
  • eller var det rett og slett et generelt humørhavari, blant annet blei vi jo – IGJEN - forespeila at vi kanskje måtte ta buss helt fra Trollhättan til Oslo fordi det ( denne gangen) var noe gæernt med ei bru, heldigvis greidde de å fikse bruke likevel,
  • og etter hvert ble jeg mer fenga. Spesielt opprørende er det forfatteren skriver om forholdene i fengsler og om ydmykelser både fanger og besøkende utsettes for.
  • Og så er jo hennes ironisering/ indignasjon over alle prektig-familier ganske morsom! For heldigvis har boka humor.
Men det som grep meg mest med denne boka var kjærligheten mellom de to søsknene - på tross av Annis alle frustrasjoner. Den litt pussige tittelen; ”Håpas du trifs bra i fengselet” er et sitat fra et brev fra Annis datter Jenna, som er veldig glad i sin onkel. Jeg antar at forfatteren har valgt å gjøre ektemannen Dan til en så (imponerende) tålmodig støttespiller for helt å kunne fokusere på forholdet mellom bror og søster og ikke blande inn et samlivsdrama i handlinga.

Forfatteren siterer mye (kanskje i meste laget?) fra en bok som heter Autonomisk manual av Janne Bergquist (1930-1994), en interessant fyr jeg skam og bekjenne ikke har hørt om før, men som også har sittet i ”häktet”. Her er mange kloke ord. Og da kan det kanskje passe å avslutte med å høre på Johnny Cash som her synger for fangene i San Quentin. (Videoen starter med at han demonstrerer mot den dårlige kvaliteten på drikkevannet i fengselet. )

Jeg ser ikke bort fra at jeg også kommer til å lese Svinalängorna for virkelig å sette meg inn i historien til de finske innvandrerne i Sverige på 60 – tallet.

Det ser for resten ikke ut som at noe av denne forfatteren er oversatt til norsk.

Ingen kommentarer: