Ut med vampyrer inn med engler

Som de fleste sikkert har fått med seg, en uendelig skare engler er i ferd med å erobre ungdomslitteraturen. Men det er jo ikke akkurat glansbildeengler vi snakker om. Nei, dette er engler av en helt annen kaliber.

I Dødsengler av Steffen R. M. Sørum handler det om noen ganske brutale engler på jakt etter jordiske personer med ekstremt fysisk styrke og andre helt spesielle egenskaper som disse englene trenger for å tilintetgjøre verden. Denne styrken er frembrakt av fremmede krefter og blir bare aktivisert når altså disse englene er i nærheten. Og jeg skal si det går hardt for seg, boka er tettpakka av action! Hvori opptatt en god dose ”dommedagsmytologi”. Dette handler nok en gang om kampen mellom det gode og det onde altså, og å redde jorda mot all verdens faenskap.

Heltene er :

• Mikkel, savner mor ( som er død), dårlig forhold til faren, "tvangsflyttet" til bygda, god i skating, oppdager at han har plutselig ervervede superkrefter
• Ida, bor på samme sted, datter av en profilert scater (eller var det snowboarder?) skikkelig tøff, stedet heter forresten Kvengedal, litt googling tyder på at dette ikke er noe virkelig sted, men en roman av Rolf Sagen har faktisk Kvengedal som tittel, tilfeldig eller ikke, i Oslo bor
• Peder, overklassegutt,
• og Noor, iransk opprinnelse, karateekspert, full av sinne. Også innehaver av superkrefter
• Lucian, en hologramfigur fra framtida
• Alfred, tidligere frontkjemper
• Hein IT-nerd

Typisk for sjangeren er dette mer typer enn inngående personbeskrivelser. Boka har en imponerende utspekulert intrige, men kanskje forfatteren er litt bekymra for at de unge leserne ikke skal få med seg alt? Det er en del gjentakelser og noen ganger kan det hele bli litt pratsomt og omstendelig. Jeg tror nok at et og annet avsnitt med fordel kunne ha vært kutta.

Dette er første bok i en serie.

Fallen Engel av Becca Fitzpatrick er en kjærlighetsroman, også denne med mye action. Den har opplagte likheter med Twilight, men i motsetning til den milde og snille Edward i Twiligtserien er den mannlige helten i ”Fallen engel” , Patch, en mer lunefull type. Men utseendet er det ikke noe å si på:

• Mørke krøller
• Veldefinert kropp (OMG)
• Brede, avslappede skuldre (OMG)
• Kledd i sort T-skjorte og smale jeans. (OMG igjen!)
• Etc

Hva han egentlig ser i bokas jegforteller Nora, 16 år, er ikke så lett å forstå, for hun er beskrevet som en ganske uinteressant person, skoleflink og mest interessert i shopping. Handlinga er nok en gang fra high school-miljø, og som vanlig er bitchen og leder av cheerlaget på plass, denne gangen heter hun Marcie. Den eneste som bidrar med litt kjærkommen humor er Noras bestevenninne, den litt ( neppe noen overraskelse) lubne Vee.

I følge forlagsreklamen er dette ”mørkt, romantisk, mystisk og forførende” . Også i denne boka er det en ganske finurlig intrige, med erkeengler, skytsengler, halvengler, dødelige og udødelige i skjønn forening. Boka er solgt til over 40 land og fortsettelse følger neste år. Dermed er vi advart!

Aprops engler varter også Jon Ewo opp med engler i år. Hovedpersonen er en litt småfrekk laid back skikkelse ikke uten sjarme. Men denne boka har jeg ikke lest ferdig ennå, siden jeg ble skikkelig nysgjerrig på den bragenominerte Aarons maskin av Sverre Knudsen og proiriterte å lese den først.

Til slutt - hva pokker er gæernt med de gode gammeldagse englene, da?



Her slår B B King med solid følge et slag for de søte små englene. Men så er vel ikke han så oppdatert på nye trender i ungdomslitteraturen heller.

Ord for dagen

ADVARSEL: denne frarådes musikalsk overfølesomme!



Nu vill jag ha medisin med detsamma jag vill bli glad etc etc

Girl Power

Skitten snø av Mahmona Khan handler i korthet om fire venninner i øvre tenårene - hvorav to utsatt for voldtekt og siden utpressing. Å gå til politiet er utelukket fordi de er redde for de konsekvenser som da følger. Derfor bestemmer de seg for å ta saken i egne hender. Tre av jentene har pakistansk opprinnelse og en etnisk norsk.

Bokas styrke er det sterke fellesskapet og solidariteten mellom disse jentene. Boka gir også et interessant innblikk i det pakistanske miljøet og siden forfatteren selv har pakistansk opprinnelse er det all grunn til å anta at hun gir et troverdig bilde. Boka kommer også inn på tvangsekteskap uten å lage sensasjonsmakeri, samtidig som det kommer klart fram hva forfatteren selv mener. Foreldrene er skildret med varme selv om holdningene hos de fleste av dem er noe gammeldagse. Dette er en befriende motvekt til medias noe ensidige skildring av muslimske foreldre.

Regner med at dette kommer til å fenge, boka har godt driv og til tider spennende. Så KAN man jo diskutere den løsningen disse jentene velger, som er et godt stykke hinsides juridiske og moralske loven.

Rent skjønnlitterært er dette ikke direkte virtuost men så er det jo først og fremst journalist som er denne forfatterens yrke. Det er også all grunn til å ønske velkommen til en ungdomsbok fra det pakistanske miljøet i Norge. (Så vidt jeg husker er denne den første siden Pakkis som kom ut første gang i 1986.) Og attpå til med sterke jenteskikkelser. Pakistanske menn blir derimot ikke så smigrende beskrevet.

”Pakistanske menn hadde en innebygd defekt, tenkte hun. Gammel eller stygg, stor eller liten, kjekk eller stygg – de bare måtte glane.” S 55

Det er fra sine egne man skal ha det!



Til slutt litt musikk. La oss høre på Afreen afreen med Nusrat Fateh Ali Khan. I følge boka en kjærlighetssang og hyllest til kvinners skjønnhet. Uansett; heftige greier

Rapport fra sykeleiet

Så ligger man her med forkjølelse og macbooken i fanget og følger med på hva som skjer der ute i den store verden via nettet. Dagens høydepunkt var Brageprisnomineringene kl. 12.00. Begivenheten hele nasjonen – i hvert fall den mer boklige delen – hadde venta på i ukevis. Sammen med resten av facebookrøkla hang jeg på Brages facebooksider for å følge med. Men ingen oppdateringer der i gården gitt! Før alle hadde fått greie på det fra annet hold. For eksemepel via @Bokdamas kortfattede twitring med 140 tegn til rådighet. Men det var Blabladet som var først ute med de mer fullstendige opplysninger. Om enn med litt spekulativ vinkling typisk for denne avisa.

Til slutt fikk Brage endelig tatt seg sammen og oppdatert nettsida si, så da ble alle glade. Og gladest av alle blei jo de som ble nominert og ikke å forglemme forlagene. Regner med at noen har hatt sjampisen i kjøleskapet en stund.

I klassen for barn og ungdomslitteratur ble disse nominert, og jeg må – nær sagt som vanlig - med skam bekjenne at jeg bare har lest to av dem:

• Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer (ill.): «Gjøken». Dette er en glimrende gjennomillustrert fagbok for barn om nettopp gjøken. Vi gratulerer det lille forlaget mangschou med nomineringen og håper på pris.
• Sverre Knudsen: «Arons maskin»; en murstein på over 500 side, har jeg ikke drista meg til å gå løs på enda, men må vel til pers. Morsomt at denne forfatteren kommer litt mer fram i lyset.
• Sunniva Relling Berg: «Utfor» har jeg nettopp lest. En glimrende debutant. Men kanskje ikke helt på Brageprisnivå?
• Inga Sætre: «Fallteknikk» er en ren tegneserie og derfor utenfor ”mitt” bord. Dårlig unskyldning. Sikkert vel verdt å lese.

Og så kan jeg vel nok en gang benytte anledningen til å si noe om det meningsløse i å putte flere ( denne gangen tre) sjangere i en og samme klasse.

Ellers kunne jeg jo ha sagt ett eller annet om hva jeg mener om hele Brageprisen, og er det ikke andre priser som er viktigere, både når det gjelder barne- og ungdoms og voksenbøker men skitt au! Morro er det nå likevel.

Kan kanskje også benytte anledningen til å skryte av at jeg er av de heldige som har fått gratis billett til selve utdelinga den 24 november. Så så fremt halsdævelskapen gir seg og jeg finner noe å ha på meg blir det kanskje enda en bloggpost (med bilder i fire farger) angående denne begivenheten. Dette under forutsetning at jeg gidder.

Til slutt kan vi jo høre på tradlåta The Cuckoo is a pretty bird med Clarence Ashley for å feire at boka om den litt uglesette (ha ha morsomt ordspill, dere fikk vel med dere den håper jeg) gjøken er blitt nominert. Og hvis noen Donovanfans sutrer nå; vær så god! Og her har vi jammenmeg et opptak med Big Brother & The Holding Company også! Bra saker, hva!



PS: At jeg ligger med macbooken i fanget er fake. Jeg bruke den stasjonære. Derfor: på høy tid og komme seg tilbake under pleddet hvor jeg leser en ikkebrageprisnominert bok.

Ytterst ude på den nøgne ø

Vi møter Lea, ungdomsskoleelev, mer enn normalt interessert i naturfaglige temaer, med andre ord nerd. Ikke på denne måten man gjør seg populær i ungdomsgruppa. Hun flytter til et nytt sted fordi hun blir utsatt for mobbing og foreldrene vil gi henne en ny sjanse.

”Du skal sjå du får mange venner. For det er ikkje deg det er noko gale med” .

Mobbing er da også et sentralt tema i denne boka;

• Hvordan bryte en uheldig trend
• Hvem har og bør ta ansvar
• Går det an å bryte et klassehierarki
• Redsel for å bli frosset ut
• Å velge den som blir mobbet foran det trygge fellesskapet
• Og andre moralske spørsmål vedrørende temaet.

De mest sentrale personer i tillegg til Lea er

• Jonas, jevnaldrende med Lea. Utestengt fra fellesskapet – og utsatt for til dels grov mobbing,
• Mats, et par år eldre, noe brutal
• og Mia, Mats søster – utsatt for typisk ”jentemobbing”

Noe har hendt før Lea kom til stedet men hva.

• Alle har hver sin versjon og hvem kan hun stole på?
• Hvorfor vil ikke Jonas og Mats ha noe med hverandre å gjøre - trass i Leas bestrebelser på å forene dem?
• Hvorfor avviser Jonas Leas forsøk på å hjelpe ham.

Boka heter for resten Utfor av Sunniva Relling Berg. Man tar seg jo i å lure på om den unge forfatteren kommer i mål med alle de løse trådene men det synes jeg hun gjør. I det hele tatt er dette en usedvanlig godt skrevet debutbok med mye nerve, indre spenning og sårhet. Ett eksempel er Leas fornemmelse av foreldrenes uro for at hun ikke skal bli som alle andre. Forfatteren er også nominert til Brageprisen klassen barn og ungdom. Ikke dårlig for en debutant.

Jeg har vel før vært inne på at mange av Samlagets ungdomsbøker ( orsak, no gløymde eg jo heilt å skrive på nynorsk, men litt seint å byrja no) beskriver bygda som et litt trist sted, så også denne. Så noen pris fra Norsk Bygdeungdomslag vanker det nok ikke på denne boka. Samlagets konsulenter bør skjerpe seg snart eller skal hele bygdenoreg avfolkes først?

Så over til de mindre vesentlige ting: Jeg lurte også litt på hvor disse begivenheter finner sted og måtte selvfølgelig google.
Hvis jeg googler Ytsteøya får jeg to treff. Den ene for selve boka og den andre en pdf-fil for ”Forvaltningsplan for Raudøya naturreservat og landskapsområde”. Hvis det er denne øya det siktes til er vi i Møre og Romsdal. Google foreslår også Ytstøy. Nå er vel ikke Ytstøya et direkte pregnant navn, regner med at det finnes flere øyer med dette navnet. Andre varianter kan være Ytreøya etc.

Og – apropos ungdomsfester. Finnes det noen skildringer av HYGGELIGE (beklager det litt tantete uttrykket) fester i ungdomslitteraturen uten all den derre sexen og hemmingsløs alkoholforbruk?

Og apropos det siste: dette er muligens noe ungdommen MÅ gjennom før de er klare for mer voksne fester. Som julebord og annet moro.