Titta mamma, dom har förstört min sång

Handlinga i boka er fra slutten av 60 åra og fram til vår tid. Det hele starter med at Eddie, ”den amerikanska flickan”, reiser fra USA til Buleträsk hvor hun siden drukner. Denne begivenheten preger Trakten i flere år.
Boka handler om

• Kvinners ulike måter å håndtere tilværelsen på,
• hemmeligheter og løgner
• at det er mange måter å oppfatte sannheten og virkeligheten på
• om drømmer
• svik
• kjærlighetens vanskelige kår
• brutte forhåpninger
• død og
• oppbrudd.
• og om ekteskapets fortredeligheter.

”Scener ur en äktenskap” bestod av ett tusental maktløshetens omfamningar och gräl och svett däremellan. Det riktiga livet. Välkommen dit. Sandra hadde trodd at det var något som bara fanns på teve eller på film...”

De to mest sentrale personene i boka, som vi første gang møter som småjenter er

• Doris (som kommer fra ”Träsket” og blir mishandlet på det groveste før hun ... eller hvor mye SKAL jeg røpe egentlig, men må i hvert fall nevne den varme Kusinmamman i sitt trygge kök – men som det til slutt går riktig galt med (Doris altså) og mer vil jeg ikke røpe her, og
• Sandra, datteren til den mektige Åländingen og Lorelei (navnet ikke helt tilfeldig valgt nei) Lindberg, som bor i ”Huset vid den dyigare delen av skogen”. Sandras mor forsvinner siden på mystisk vis, hva er egentlig sannheten bak hennes forsvinning?

Disse jentene; Sandra Natt/ Doris Dag, Doris Natt/ Sandra Dag – siden kalt Träskdrotningar - har et intenst og nærmest symbiotisk forhold og de er om mulig enda mer enn de andre i Burle träsk opptatt av omstendighetene rundt den amerikanska flickans død. For hva ER egentlig sannheten om henne? Teoriene skifter fra person til person, lag på lag avsløres slik at vi stadig får vite litt mer.

Forfatteren gjentar seg om og om igjen – som refrenger i en folkevise – (noen ganger lurte jeg faktisk på om jeg hadde mistet der jeg var og hadde kommet til å lese noe om igjen) men hver gang med litt variasjoner. Blant annet dette bidrar til å gi boka en egen særegen stemning. Forfatteren hopper også fram og tilbake i tid, noen ganger foregriper hun for så å gå tilbake for å gi flere detaljer rundt omstendighetene. I motsetning til Sara Stridbergs Darling River som var den siste boka jeg blogget om før det svartnet på internettfronten her i huset, bruker Monika Fagerholm mer humor. Hun har også skrevet en fortsettelse på boka og gjett om jeg skal lese den også!

Boka har flere musikkreferanser, disse gjentas om og om igjen, og her har forfatteren ikke gjort det enkelt for oss, siden hun ”ställvis har tagit mig friheten att översätta på mitt egent, för bokens handling, lämpligt sätt”

” Titta mamma, dom har förstört min sång” er jo elementært for det er rett og slett Look what they've done to my song ma med Melanie, en litt småsvulstig visesangerinne som kanskje ikke så mange hører på i dag. "Allt som var så öppet blir en sluten värld igjen” er en del av en Lill Lindfors - sang som betyr mye for Doris. Det IRRITERER meg at jeg ikke kan finne ut hvilken sang dette er!

Här kommer natten. Så kall, så dånande, så underbar" er muligens denne sangen! Når det gjelder ”Drömmen har tagit slut för den sanna kärleken hade upphört" er dette antakeligvis "A blossom fell” med Nat King Cole .

Fotograf: Ragnar B Myklebust.

Til slutt et bilde av undertegnede som her leser boka på verandaen da det ennå var litt vår her i byen. Som det skulle framgå falt boka i smak!

A song of love is a sad song!

I dag slipper vi til Alan Price Set og det er jammen på tide!


Dagens bonus er en også en god gammel klassiker!

Kanskje vi kan koste på oss originalen fra filmen også?

Back again?

Etter for bare en drøy uke siden litt dramatisk å ha kunngjort for alle folkeslag at det skulle bli en tre ukers pause på denne bloggen vil den oppmerksomme leser nå se at jeg er tilbake igjen! Til de som nå måtte lure på om jeg i rein desparasjon og bloggobstinens har oppsøkt en internettcafé kan jeg opplyse om at vi har skaffet oss mobilt bredbånd fra Telenor. Egentlig ganske utrolig at en sånn liten dings som man bare setter inn i en maskin kan få oss ut på www! Til gjengjeld var det ikke billig!

Men nå kan også vi følge lavaskyene over Europa fra time til time.

Går Air France til Paris?
Eller må vi ri på en gris?

Comme j’adore ce film!

Så har jeg omsider sett filmen om Gainsbourg og jeg kan ikke si annet enn at den var etter forventningene. Verken mer eller mindre. Sammenliknet med en viss annen film om en annen stor fransk artist er i hvert fall ikke jeg i tvil om hvilken som er den beste!

Mens jeg overlater til andre å skrive de dypsindige filmanmeldelsene tar jeg meg av – nær sagt som vanlig - de mindre vesentlige tingene. Litt tidlig i filmen, mens unge Serge ennå er en gutt ved navn Lucien, møter han en kvinnelig sangerinne ved navn Fréhel på en bar (!) Unge Lucien synger her en sang som heter La Coco, til sangerinnens store (lettere og pliktskyldige sjokkerte) begeistring. Dessverre har jeg ikke funnet noen brukbar video med denne sangen på Youtube, i stedet kan vi jo spille Tel qu'il est som Fréhel skal være mest kjent for. Og her har vi et filmopptak med henne hvor hun opptrer på en café sammen med Jean Gabin. Som det klart skulle komme fram fra en tid lenge før røykeloven ble innført.

Og apropos røyking. Gainsbourg var jo heller ingen antirøykingens frontfigur for å si det litt forsiktig. Og som vel de fleste veit, så førte Gainsbourgs en livsstil som reduserer selveste Ulf Lundell til den frommeste korgutt. Gainsbourg gikk til bunns med sjarme og bravour og man kan godt skjønne at han ble elsket av sine landsmenn.

Filmen skal forholde seg relativt fritt til fakta. Jane Birkin sa i et intervju i Aftenposten for en stund siden – dessverre ikke lagt ut på nett noe skal vel vi abonnenter også få igjen for penga – at hun ikke kommer til å se filmen. Og det tror jeg er en klok avgjørelse, jeg tror neppe hun hadde vært SÆRLIG happy for den sukkersøte barbie-like framstillingen av henne. Mitt kinofølge trodde at hun med hensikt er blitt gjort til en Carla Bruni-kopi, i hvert fall er dette en morsom teori! Men én forskjell er jo at DENNE er noe kortere i huet med hensyn til valg av menn!

Nå kan jo noen og enhver gå inn på Youtube og plukke med seg det de måtte finne av Gainsbourgs rikholdige reportoir. Jeg skal i denne omgang nøye meg med hans tolkning av Majonesen .... det franske folk for ha meg unnskyldt men KUNNE ikke dy meg... men jeg mener jo La Marseillaise. Akkurat den ble det jo et helsikes leven av i la France. (Er det forresten i det hele tatt MULIG å lage Ja vi elsker i reggae-takt?)

Til slutt: møtte Gainsbourg Fréhel i virkeligheten? Han KAN ha gjort det, han ble født i 1928 og Fréhel døde i 1951. Vi kunne jo kanskje ta med enda en sang av den - for meg - nyoppdagete la Fréhel? (Kjent fra en annen fransk film!)

Men i alle dager, bare én sang av Gainsbourg? Pokker heller da, vi tar den her også vi! (Ja, jeg VEIT jeg sikkert burde ha tatt noe annet, BARE klag!)

Til slutt en FAQ:

1) Om den berømte scenen med Whitney Houston er med i filmen?
Nei, og det er kanskje like greit!

2) Om akkurat den scenen finnes på YOUTUBE!
Ååååå herreguuuuud! IKKE spør så dumt, da!

3) Om filmen ikke hadde NOEN svakheter?
Unnskyldmeg men HAR jeg sagt noe annet!?

4) Om dette er filmen man skal se hvis man bare skal se én film i år?
TA deg SAMMEN!

PS: egentlig hadde jeg jo tenkt å legge ut denne bloggposten for lengst men på grunn av det møkkafirmaet norsk fibernett har det dessverre ikke latt seg gjøre før nå.

PS 2: Skulle jeg driste meg til å si NOE negativt kom jeg plutselig på at det ikke var noen eksteriørscener i filmen. Og de ”parisiske” gatene med brostein og det hele hadde et umiskjennelig preg av å være tatt opp i studio. Og akkurat det kan jo gi et klaustrofobisk preg. Generelt er det blitt mindre av de store uteopptakene i dagens filmer, og som erstatning har vi fått mer dataanimasjoner. (Bare tenk på slagscenene i de overvurderte Tolkienfilmene!) Film er ikke lengre som det en gang var og det er i grunnen fryktelig trist! Dessuten virker det som de fleste filmer er laget for gjenbruk som DVD i et format tilpasset TV-ruta. Og da har jeg vel sagt nok om film for i dag.

PS 3: Tilbake til temaet; Gainsburg. Svenskene har Ulf Lundell. Franskmennene Serge Gainsbourg. Hvem har vi? Hæ? HÆ!!!

Dagens siste PS: Hvis ikke filmen fremdeles går på en kino nær deg kommer den nok snart til video... unnskyld DVDkassa på Rimi!

Må jeg ri

til Paris
på en gris?