Og dermed senket stillheten seg over denne bloggen

Vi blir uten internett resten av måneden, siden dette møkkafirmaet har skrudd av forbindelsen! Årsaken eller sameiets styres mulige håndtering av saken i forhold til hva de eventuelt burde ha gjort skal jeg ikke uttale meg om, men etter hva vi er blitt lovt skal vi være back igjen i mai med et nytt "fibernettfirma"!

Formodentlig klarer verden seg godt uten mine bloggerier så lenge!

Takk til Deichman på Røa for lån av internettmaskin!

Et lite skritt for meg, et enda mindre for menneskeheten

Med to tastetrykk har @elifrisvold meldt seg ut av twitterskapet. Og jeg føler meg allerede lettere til sinns. Ut å høre på fuglesangen!



Og for riktig å feire slipper vi til en tidlig Aretha Franklin med klassikeren Mockingbird!

Vad fan är det man håller på med egentligen!

Etter ca et halvt år på twitter er det på tide å gå inn i seg selv!

De som er med:

• @elifrisvold
• elifrisvolds overjeg
• Meg

- @elifrisvold : Fanken også, det ER nå mye tull på twitter også da! Dessuten er det jo umulig å føre fornuftige diskusjoner med bare 140 tegn. Enten det gjelder lyntog eller hvorvidt det er moralsk forkastelig å stjele handletraller fra butikkene på Grønland. Og mye privat facebook preik og flaue morsomheter...

- elifrisvolds overjeg : Ja du trenger jo ikke å gå lengre enn til deg sjæl, der da! 829 tweets på 6 måneder!! Det blir jo pokker meg 4 tweets pr dag det! Hva ER det du egentlig DRIVER med! Du satt jo til og med å twitra mens du så på OL! Og på hver bidige wordcup i hopprenn og ...

- @elifrisvold : Ja, ikke hvert eneste hopprenn da, en gang lå jo twitter nede og ..

- elifrisvolds overjeg : Og HVA MENER du egentlig med å sitte å TWITRE når du katalogiserer bøker på jobben. HVA slags interesse kan da dette ha for almenheten! ÆRLIG talt, det er da ikke bare du som har kjedelig rutinearbeide på jobben! Det er jo et UNDER at du ikke er blitt oppsagt!

- @elifrisvold : Ja, men du skjønner, det er ikke bare meg som ...

- elifrisvolds overjeg : Og slik som du ved den minste anledning SLENGER med leppa til Gud og hverman! For ikke å snakke om den gangen du la ut linken til en PORNOfilm! Og det midt i PÅSKEHØYTIDEN!!

- @elifrisvold : Nei hør her altså! Veit du ikke hva en kultfilm er for noe eller!

-elifrisvolds overjeg : Og da du dro fram det der infantile anarkistslagordet Spis de rike! Hæ! Som et alternativ til påskelammet!

- @elifrisvold : Det var jo noen som syntes det var litt morsomt da...

- elifrisvolds overjeg : Og dessuten har jeg en STYGG mistanke om at noen av de såkalte tweetsene er tatt i en ikke helt upåvirket tilstand...

- @elifrisvold : hrmmm, kremmmt! Det er jo uskyldig morro da..

- elifrisvolds overjeg : USKYLDIG morro! Du det er faktisk mange svært seriøse twitrere som følger deg! Ikke skjønner jeg at..

- @elifrisvold : Ja apropos følgere, jeg har faktisk oppnådd 185 følgere, og det står det jo litt...

- elifrisvolds overjeg : Ja det er vel i ren og skjær barmhjertighet det da! Men du presenterer deg som bibliotekar, da bør du faktisk oppfører deg deretter! Har du i det hele tatt kommet med noe som er av reint bibliotekfaglig interesse?

- @elifrisvold : (Rødmende) Nei, ikke så altfor ofte kanskje...

- elifrisvolds overjeg : Og det der idioootiske profilbildet! Du ser jo ikke akkurat ut som den skarpeste kniven i skuffen..

- @elifrisvold : Nei, det er kanskje på tide å skifte det ut...

- elifrisvolds overjeg : Og så er det kanskje på tide å ta seg litt sammen. Prøve å trene opp impulskontrollen din litt. Rett og slett vise litt selvdisiplin. Hvis du i det hele tatt har noe av den varen. NÅR SKAL DU LÆRE DEG AT TWITTER IKKE ER NOE LEKETØY!

- @elifrisvold : (henda i været) OK OK. Jeg skal skjerpe meg!

Meg : HOLD KJEFT! HOLD KJEFT! BEGGE TO! Jeg sletter hele den føkkings twitterkontoen!

- @elifrisvold : Hjelp hjelp! Mord! Drap!

- elifrisvolds overjeg : (litt panisk) Men, du KAN ikke bare gå! Det er din plikt som samfunnsborger å delta i sosiale medier Og du som ikke en gang er på facebook!!. Dessuten ER det faktisk en del interessante opplysninger på Twitter, for eksempel at CappelenDamm har fått kloa i en ny barneboksnakkis, og ...

Meg: Joa, jag KUNNE jo prøve å forholde meg mer passiv, men altså hvis jeg kjenner meg sjæl rett, så..

- elifrisvolds overjeg : Det er jo bare noen små – ja kanskje ikke så rent små heller – justeringer som skal til! Du skal bare høre mer på meg så...

- @elifrisvold : Skal jeg ikke få ha det NOE moro lengre nå, da!

Meg: HOLD tåta på deg! Du har gjort nok ugang! Jeg sletter kontoen... men kanskje ikke sånn med en gang! Jeg burde kanskje si fra først, liksom...

- elifrisvolds overjeg : (sarkastisk) Ja i tilfelle noen faller sammen i krampegråt!

Meg : Hehe, point taken! Jeg gjør det slik: takker pent for meg på twitter og sletter twitterkontoen i morra! Det KAN jo være noen som begynner å lure på hvorfor de plutselig har en følger mindre også, dere bare aner ikke hvor opptatt enkelte er av det der med følgere dere...

- elifrisvolds overjeg : (Sukker) Ja vel, da! Ikke noe stort tap for twitter.com i hvert fall!

- @elifrisvold : Ja ja, det VAR morro så lenge det varte!

Og så litt hammondorgel

Først slipper vi til The Nice med Keith Emerson ved spakene... unnskyld tangentene!



Her viser den samme Emerson en mer krativ bruk av det samme instrumentet, heldigvis gikk det bra denne gangen også, uten at noen av publikum fikk hammondorgelet i hodet! (Ikke rart at Emerson himself stiller med naken overkropp. Regner med at en slik kraftanstrengelse tar på! Ellers typisk for tida er gutta antrukket med fargerike og glinsende sceneantrekk!) Og til slutt kan vi kanskje roe oss ned med noe vokalt.

Litt seinere kom jo punken og det HADDE kanskje sine grunner!

Skjønnheten i det heslige

I dette intervjuet i Dagbladet – etter at Sara Stridsberg hadde fått Nordisk Råds litteraturpris for Drömfakulteten - sa forfatteren at hun nå skrev på noe som ”trolig blir en mer tradisjonell roman”. Hvis det er denne hun mente har hun nok tøyd begrepet ”tradisjonell” et godt stykke.

Jeg kjøpte den aller senasta boken, nyligen utkommet i Sverige; ”Darling River” - i en bokhandel i Göteborg og rent tilfeldig sto jeg face to face med forfatteren selv. Ikke i virkeligheten men som forsideportrett på det svenske litteraturbladet VI läser. (FOR et sammentreff! Noen ganger HAR man flaks!) I et intervju her sier Sara Stridsberg blant annet at hun ”ville undersöka det här barnet utan barndom. Jag ville låta drömmen om henne övergå i mardröm”. Vi møter tre kvinner og en ”aphona” (Apehunne? Kvinnelig ape?) i boka; eller fire ”doloresvariationer”;

• Lo, den eneste jegpersonen i boka, hun tilbringer mye tid i baksetet i farens Jaguar , kostholdet består av godteri og store mengder med alkohol, hun har flere elskere (eller brødre som hun kaller dem) som hun møter ved den gjørmete floden som kalles Darling River. Moren er forsvunnet og Lo savner henne. Det går som det må med Lo.

• Dolores Haze ( den pur unge kvinnelige hovedpersonen fra klassikeren Lolita av Vladimir Nabakov, you know) som nå er blitt gravid. Som Lo sitter også hun mye av tida i baksetet i ( nå) ektemannens bil, prøver å løsrive seg, men får det ikke til.

• I Jardin des Plantes prøver en vitenskapsman og særling å lære apehunnen Ester å tegne. Apen lever under miserable forhold og blir utsatt for brutal behandling av vitenskapsmannen som samtidig føler en seksuell tiltrekning til henne.

• Vi møter også en mor, ukjent, på reise fra sted til sted - i følge forfatteren tenkt som en resa genom kvinnorörelsens historie – KAN det være hun som forlot Lo og faren?

Som i ”Drömfakulteten” er det mye forfall, sykdom og død i boka. Og ensomhet, forkvaklet ”kjærlighet” og omsorgssvikt. Og lidelse. Forfatteren bruker mange bilder (roser, sommerfugler, havet, kjoler, forråtnelse etc) og metaforer og jeg skal ikke påstå at jeg alltid skjønner hvor hun vil hen, men det gjør egentlig ikke så mye. Kan jo ta med at forfatteren også er inspirert av bildene (spesielt av "flickor") til den franske kunstneren Louise Bourgeois.

Som de andre bøkene av forfatteren handler også denne om kvinners ”plager”, mishandling, utnytting, barseldød etc men man kan vel si at denne forfatteren går dypere enn det meste av ”feministlitteratur”. (Nei det er ikke noe gæernt med feministisk litteratur). Vi møter heller ingen ”helter”, ”snille” eller ”slemme”. Som leser BURDE jeg jo egentlig hate Los far – som det ikke er til å komme forbi fullstendig ødelegger datteren, men som likevel og tross alt blir elsket av den samme og av denne oppfattes som en omsorgsfull person – men jeg får det ikke helt til. Eller forfatteren lar meg ikke gjøre det. For å si det med Strindberg så ”är det synd om människorna” og det gjelder jo alle i denne boka.
Aprops - eller kanskje mer malaprops - headingen ”Skjønnheten i det heslige”. I slutten av intervjuet i Vi läser diskuteres det vakre. Forfatteren sier at ”Det är klart at det kan anses fult (norsk : stygt, men det veit vel alle) at skriva om saker om är vackra”

- ”Kan det bli för vackert? Kan man skriva ”ros” för många gånger? Slita det ut? Spør intervjueren.
- ”Det har jag redan gjort. Men jag kommer fortsätta skriva det endå”.

Det er alltid noe som butter og gir motstand i det vakre i Stridsbergs bøker, ”styggvakkert” kan man vel kalle det. Jeg bare digger denne forfatteren, poesien som aldri blir banal, språket, bildene og personskildringene. Egentlig er vel dette en bok man strengt tatt burde lese flere ganger, og i hvert fall ikke på toget slik jeg gjorde, men det får vente. Nå leser jeg denne boka!

Bildet er tatt fra Vi läser men beskåret. (FY skam meg!). Fotografen er Robert Blombäck. Sara Stridsberg har kvittet seg med flettene og har anlagt en ny kortere frisyre. I begynnelsen av intervjuet kommer det klart fram at hun HATER å snakke om bøkene sine, og kanskje det til en viss grad gjenspeiles i fotografiet. Eller prøver hun bare å se nøytral ut?

PS Til slutt lurer jeg på; ER dette bøker mest for kvinner? Kan menn i det hele tatt forstå disse bøkene eller er dette typisk "kvinnelitteratur"? Kanskje ja, kanskje nei, hva veit jeg, tjo hei!

PS 2: for en gangs skyld er antakelig jeg en av de første i dette landet som leser denne boka og ikke bare kommer halsende etter slik jeg pleier.

PS 3: Plutselig rant meg sangen "Två baksidor av samma medalj" fra Tjejclown meg i hu. Den slutter slik:

Vad är då min kropp och din kropp
Och alla kvinnors kroppar
Säg, vad är då min kropp och din kropp
Vad är då min kropp och din kropp
En fabrik för att göra barn til till kriget
En fabrik för att göra barn til till fabrikerna
En fabrik som gömmer plågor som inte räknas

ÅÅ, kvinna – när ska værlden le mot dig?
När ska værlden nånsin le mot dig?

(Oversatt fra en italiensk kvinnesang. Dessverre ikke lagt ut på YouTube. Og særdeles sparsommelige opplysninger på plata. Eller LP-en som vi sa i gamle dager.)

PS 4: Nei: artikkelen er ikke lagt ut på nett. Du må kjøpe bladet sjæl. Derimot er den franske oversetteren Jean-Baptiste Coursauds kommentar om hvordan oversette Sara Stridsberg lagt ut. HER for dem som ennå ikke har greid å finne linken sjæl!

PS 5: Ideen til romanen fikk Sara Stridsberg på en ”kursgård utanför Oslo” . Hvor KAN det være! Anyone?

Et aller siste PS: den oppmerksomme leser har kunnet observere at jeg for en gangs skyld har et BILDE på denne bloggen også, og ikke bare på denne. Om dette skal bli en vane heretter er ennå ikke bestemt! Ja, det ER litt uelegant redigering av bildet/ tekst. Ikke spesielt "vakkert" for å si det slik! Men forhåpentlig heller ikke direkte heslig!

EDIT dagen etter: takket være Hans Petter kan vi i dag tilby et TV-program med Torgny Lindgren, Bob Hansson OG Sara Stridberg med flere. (Videoen tilgjengelig til 18 september 2010)
Og her et ekstraintervju med Sara om blant annet Amerika og prosa. (Dette til 24 april så HER gjelder det å være litt om seg)

Og så kan vi jo ta med en grei redegjørelse av Ullrika Milles om Darling River, også fra STV!