Jeg - en First Timer

Og så har man vært på IFLA – konferanse (hva nå fanden jeg hadde der å gjøre) for første – og med all sannsynlighet siste – gang i mitt syndige liv! ATT jeg skulle få oppleve dette før jeg kaster inn nøkkelkortet for godt! (Det er muligens bare bibliotekarer som vil skjønne hvor stor dette er, så resten kan vel egentlig bare slutte å lese her. Og det kan forresten også de som er ute etter de store avgjørelser og vyer etter det 81 IFLA-møtet noensinne.)

Og som ikke det var nok: Denne gangen fant IFLA-konferansen sted i Cape Town, South Africa. Og jeg – som aldri før har vært utenom Europas grenser!

Her stiger man inn i salen hvor the Newcomers Session skal finne sted ( altså for oss som er på IFLA-konferanse  for Aller Første Gang), (ukristelig) tidlig en søndag morgen. Stemninga er til å TA og FØLE på! Bare å beklage hvis ikke fotografen har klart å få fram den høytidelige på grensa til den sakrale stemninga.

Her er man så uerbødig at man drister seg til å ta en selfie med en drøss andre Newcomers i bakgrunnen.

Og her Fru Frisvold First Timer, temmelig preget av situasjonen kan man vel si. Som det også muligens framgår er bildet tatt i en dokø, noe som med all ønsket tydelighet skulle dokumentere travelheten på slike konferanser. (Takk til min kjære sjef som stilte seg til disposisjon for å ta dette historiske bildet! )

Og som man ikke hadde blitt oppstemt nok av Newcomers Session og erhvervingen av First Timer – trofeet ( festet nederst på badgen etter ALLE kunstens regler!!!!, folkens!!!  jeg skal ta det med meg i graven!!!) var det rett på den høytidelige åpninga av hele konferansen. Og tro meg : afrikanerne kan dette med å sette preg på en bibliotekkonferanse!!!

Musikalsk velkomst foran inngangen til The Opening Session.

Siden det ikke var mulig å ta bilder som ytte de opptredende retteferdighet nøyer jeg meg med å legge ut dette bildet av noen særdeles talentfulle ungdommer - som fikk hele den internasjonale bibliotekverdenen til å koke av begeistring!

Dessuten taler etc fra diverse prominenser som måtte kjempe en hard kamp om oppmerksonheten.

Som alle veit er Afrika en fattig verdensdel, og sammenliknet med norsk standard (og det enda vi kan klage aldri så mye, men herregudda, vi sammenlikner jo oss med de som det er mest naturlig å sammenlikne oss med) er bibliotekvesenet temmelig tilbake å ønske.

Men - de gjør det beste av det de har. Eller kanskje like korrekt - det de ikke har. Her et par filmtrailere som viser hvor livsviktig biblioteket er for å gi folk et anstendig liv i et fattig land.

Først en trailer til en film som viser en ”gatebibliotekars” utrettelige kamp for å spre IT-kunnskap og bibliotek ut til folket i Tanzania.
 

Jeg så også en film om to ungdommer som jobber som frivillige i et bibliotek som gjør alt med særdeles få ressurser - med det formål å gi folk et bedre liv.


Lenke til videoen

Og hva fanden hadde nå JEG å gjøre på IFLA-møtet? Ja, det kan man jo virkelig lure på, hva?

Her et – kanskje ikke altfor godt bilde tatt med en I-PAD - av undertegnede og kollega Ingvild som holder et innlegg om Writing Camp på Session 123 arrangert av en av underorganisasjonene;  Libraries Serving Persons with Print Disabilities

Takk og takk til NLB som betalte DEN lange reisa og opphold for et 20 minutters innlegg. Og takk til alle gode krefter som bidro til at teknologien, både film og powerpoint funket etter forventningene - dette i motsetning til på enkelte andre presentasjoner vi bivånet. (Asså hva fanden er gæernt med overhead?)

PS: ja, det er en stund siden IFLA-konferansen nå,  og jeg er for lengst tilbake til gamlelandet, men det er altså ikke før nå jeg har hatt tid til å blogge om begivenheten.

What have they done to the Rain eller ( nok en gang) hvordan skrive faktabøker for barn.

For en stund siden blogget jeg om en bok som handler om det gamle Observatoriet på Skillebekk. Her ble det gjort et - etter min forstand - ikke helt vellykket forsøk på å bruke skjønnlitterære metoder for å formidle faktastoffet.

Erna Osland har skrevet flere faktabøker for barn om naturen, mest om dyr, men denne gangen handler det om vær og klimaforandringer. Muligens et tema for LITT spesielt interesserte. Hun har også lagt inn en historie om en oppdiktet person, Styrk, i tillegg til faktastoffet. Hun gjør klart rede for at historien om Styrk ikke er virkelig, ”Men ho er sann likevel”.

Mens ”Observatoriet” gir et noe rotete inntrykk, både i layout og tekst, er Når det regnar i Afrika ryddig og oversiktelig. Foran er det flere forslag til hvordan boka kan leses, og historien om vår venn Styrk er konsekvent satt på venstre side av hvert oppslag. Handlinga i denne fortellingen (som er ganske kortfattet, noen ganger bare en setning på hver side) gjenspeiles ofte i faktastoffet på høyre side. Men det er også fullt mulig å hoppe over hele fortellingen, hvis man bare vil lese faktastoffet.

Forfatteren gjør ikke noe forsøk på å gi en dypere personsskildring – det er da også utenfor denne bokas rammer – men fortellingen er dramatisk nok, og fungerer som en slags konkretisering av faktastoffet. Styrk bor i Norge, moren er høygravid og kommer opprinnelig fra Senegal. Faren er for tida i Senegal for å hjelpe Styrks mormor med et vanningsanlegg. Mens det er for lite regn i Afrika er det desto mer i Norge og Styrk må til slutt ut på taket i regn og sterk vind for å spikre fast en løs plate på taket slik at vannet skal slutte renne inn. Et annet spenningsmoment er om far rekker å fikse vanningsanlegget slik at han kan dra hjem til Norge før babyen kommer. En enkel historie som kan engasjere og fenge.

I motsetning til ”Observatoriet” der fortellerstoffet var forstyrrende, har jeg større tro på at rammehistorien om Styrk og hans familie kan bidra til å føre ungene inn i faktastoffet.

Per Ragnar Møkleby er en prisbelønt illustratør, og hans illustrasjoner er et prima supplement til teksten. Vår helt er blitt svært uttrykksfull, noe som også kan bidra til at leseren fatter interesse og får sympati for personen.

Dette er en illustrasjon av Styrk og mor, plassert på venstre side av opplaget.

Bildene kan faktisk minne litt om illustratøren Ezra Jack Keats, som laget noen fantastiske billedbøker på 70 tallet.

Dette er en illustrasjon fra boka Brillefint av Ezra Jack Keats som kom ut på norsk i 1974. Også her personer med afroamerikansk utseende. Keats var en av de første til  introdusere det "multikulturelle" i amerikanske billedbøker. De store brillene til gutten til høyre gjør jo at han likner litt på Styrk - eller omvendt.

Osland er en dreven forfatter ( som som kjent også skriver skjønnlitteratur) og har jeg ikke påstått (minst) en gang tidligere at skjønnlitterære forfattere gjerne har bedre forutsetninger for å skrive gode, levende og kreative faktatekster for barn. (Muligens en oppgave for barnelitteraturforskningen?) Fortellerstemmen er lun, og ofte henvender hun seg direkte til leseren. (”Og da veit du, ...”. ) Dette bidrar til å lette litt på faktastoffet og gjøre det mer levende for alle som ikke er så kjempeinteresserte i klima og CO2 og alt til faget henhørende. At det er brukt fagkonsulent er også betryggende. (Skulle vel også bare mangle når vi har med et etablert forlag som Samlaget å gjøre.)

Boka er delt opp slik:

• Regn
• Skyer
• Vind
• Sol

Enkelt og oversiktelig, altså.

I den siste delen av boka; ”Kven tok regner til mormor?” forklares hvorfor det nå regner mindre i Senegal enn før. I margen er det korte og konsise oppsummeringer av faktastoffet. Så kommer forfatteren inn på nødvendigheten av å redusere utslippene, og det dilemmaet at vi som virkelig KAN gjøre noe, IKKE mangler regn slik som mormor i Afrika. Boka gir ingen løsning, men avslutter med en oppfordring. Vi mennesker må ta ansvar – og også bry oss om regnet i Afrika.


Lenke til You-tube-videoen

Siden det så sjelden popper opp oppdateringer på denne bloggen for tida, får vi vel finne fram litt musikk igjen. Men HVEM av de utallige som har spilt inn denne sangen skal vi gi æren? Jeg foreslår at vi kan høre litt på en pur ung Marianne Faithfull.

Regner med at dette er en bok som vil komme i betraktning når den strenge juryen for KUDs priser for barne- og ungdomslitteratur skal dele ut fagbokprisen.