Nok en gang var det en ungdomsbok som fikk prisen. I fjor HÅPTE jeg og REGNET med at Maria Parr skulle få den for Tonje Glimmerdal men også da var det en ungdomsbok som gikk av med seieren. Marit Kaldhol har sikkert fortjent prisen, men jeg skulle ønske at en barnebok snart kunne få den igjen, siden dette er en på mange måter mer krevende sjanger enn ungdomsbøker. Dette har jeg skrevet om noen ganger før og gidder derfor ikke å gjenta meg.
Siste gangen litteraturprisen gikk til en barnebok var i 2004, da Rune Belsvik fikk den for Dustefjerten og den store sommarferieturen (Cappelen 2003.) Det er 7 år siden.
Og hermed lanserer jeg en idé; hva med to priser, en for beste barnebok og en for den beste ungdomsboka. Ingen dårlig idé om jeg skal si det sjæl, da dette på mange måter er to forskjellige sjangere.
Tilbake til dagens evenement. Anniken glimret med sitt nærvær som vanlig, sa det man kunne forvente men ha ha GREIDE jo ikke å uttale tittelen på prisvinnerboka! Men scenevant som hun er tok hun en spansk en og påsto at hun HADDE jo øvd. Ha ha. En liten tabbe til ( men heller ikke på skandalenivå, når sant skal sies) klarte hun å annonsere fagprisvinneren to ganger (!) Ha ha igjen, men hun greide nok en gang å vri seg unna. Og alle prisvinnerne fikk klemmer som vanlig.
”Fingermaten” var god, både det salte og det søte, og det var ( mer enn ) nok vin. Nå også rødvin. Faktisk blei det så mye igjen at kantinepersonalet måtte ... eller glem det, det er jo bare FOR trist. Dessverre var det ingen sånn derre hva er det nå det heter igjen da ... bankettklype??? så det bød på en del praktiske problemer å holde BÅDE tallerkenen og vinglasset. Selv løste jeg det på den måten at jeg droppet tallerkenen, og bare spiste fra hånd til munnen. Ikke så dannet kanskje, men så slapp jeg da heller ingen vinglass i gulvet. (Utrolig nok var det bare ett vinglass som gikk den veien!)
Oversiktsbilde av "fingermaten", litt utplukka på bildet men mer enn nok igjen.
Her fyllte rødvinsglass, og i bakgrunnen ett av slottbibliotekets stilfulle bokskap. Til slutt vil jeg atter en gang rette en takk til Mette Helfjord som for noen år siden fikk trumfet igjennom at også formidlerne ( det vil si vi) skulle få oss et glass vin eller tre etter dette arrangementet.
Heller ikke denne gangen merket vi til noen mobiltelefoner, bortsett fra den vanlige hektiske aktiviteten da fr. Ørjasæter mildt og formanende ba oss slå den av!
PS: det er vel første gang jeg har vært på en prisutdeling hvor jeg har lest SÅ få av årets nominerte bøker. Faktisk ingen av de nominerte til selveste litteraturprisen. Det har seg slik at ... eller i den grad jeg trenger noen forsvarstale: min gode kollega I. leste denne boka som selv ikke selveste kulturministeren klarte å uttale tittelen på og siden begge våre eksemplarer for tida er opptatt for innlesning har jeg altså ennå ikke fått lest den. De to andre (Pitbullterje bind ett eller annet og Dr Proktor bind 3
) var jo bare å sette rett i produksjon siden vi allerede har de første bøkene i serien.
PS 2: det plager meg litt at jeg ikke kommer på hva den kjekke dingsen heter som brukes til å feste vinglasset til tallerkenen med.
SISTE SISTE!
"Dingsen" kalles partyclip! Takk til Heidi Andreassen, en av de fantastiske bibliotekarene på Lørenskog bibliotek som hjalp meg med dette problemet! Dermed har også HUN gjort seg fortjent til et emneord på denne bloggposten!!! Det samme har vel Marit Kaldhol som fikk den gjeveste prisen, men som måtte oppleve den frustrasjonen at kulturministerern snubla på bokas tittel. Om Anniken selv har gjort seg fortjent til noe emneord kan derimot diskuteres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar