Fengslende bøker

Kerstin Thorvall var vel en av de første som skrev om fedre som satt i fengsel i en barnebok. (Riktignok stefedre.) Boka het I stedet for en far med fortsettelsen Og hvordan ble det senere. Den første boka kom ut på norsk i 1972 og på svensk i 1971. Hvorvidt disse bøkene har ”holdt seg” er vel kanskje tvilsomt men viktige da de kom ut. Den sosialrealistiske bølgen i barne- og ungdomslitteraturen i slutten av 60 – åra var en nødvendig reaksjon på den til da ”idylliserende” barnelitteraturen. Etter hvert tippet det kanskje litt over andre veien. Har forresten blogget litt om dette før.

Akkurat nå kom jeg forresten på at faren til Hugo i de fine bøkene om Hugo og Josefin av Maria Gripe også måtte ta seg en tur i fengsel. Disse bøkene er ikke over den samme sosialrealistiske lesten som boka over, her er det naturbarnet Hugo som er i fokus. (Lurer forresten på om disse bøkene har holdt seg, men noen barnebøker vil jo bli stående. Noe jeg har blogget om blant annet her. Her også forresten).

En god bok om en far som havner i fengsel er Underbukser med grønne elger av den svenske forfatteren Mats Berggren. (Hvorfor er bare en bok av denne forfatteren oversatt til norsk?) . Boka ga meg forresten assosiasjoner til en svensk film som kom ut i 1969 som het Misshandlingen. Den handler om en kommunist som fiker til en overklassefyr som har en fin Jaguar. Eller Jagga som svenskene sier. Dette fordi han mener at bilen egentlig tilhører arbeiderklassen ut fra en teori om merverdien. Siden blir det tvangsinnleggelse på psykiatrisk sjukehus etc. I dag vil man vel mene at filmen er noe enkel og ytterliggående. Denne filmen var for resten hyppig brukt på filmklubber i raddistida. Tilbake til BOKA : faren til hovedpersonen fiker til en rasjoneringseksepert og havner i fengsel. Sønnen (og sikkert forfatteren) tar avstand fra denne handlingen mens faren er litt mer ambivalent. Denne boka kom ut på Aschehoug i 1992 og er ikke politisk men en moralsk roman. Den er godt skrevet, fortellerstemmen (sønnen) er god og historien er troverdig.

Bittet av Hilde Hagerup er den eneste boka om en mor som sitter i fengsel. Hun (haha - altså forfatteren!) fikk velfortjent Kultur og blabla prisen for denne boka. Som jeg også har blogget om før.

Også Hæge Folleg Pedersen har skrevet om dette temaet i boka Ikke helt aleine. (Cappelen 1998). Akkurat den boka ble litt tung på labben. Foreldre i fengsel er ikke bare muntert for å si det slik. Tvert i mot! Så slike bøker BØR være gode hvis leseren ikke skal falle helt om av mismodighet.

Og i år er det Ingrid Wiese sin tur. Hun har før skrevet tre hestebøker mens Labyrinten forteller om en 12 – åring hvis far har vært i fengsel flere ganger. Sorry Gyldendal. Verken personskildringene eller plottet overbeviser. Nå MÅ forlagene begynne å jobbe mer med barne- og ungdomsbøkene!

Og apropos det :
De som har fulgt med på denne bloggen veit jo at jeg leser mye norsk barne- og ungdomslitteratur i forhold til hva jeg leser av nyere norsk voksenlitteratur. Og hvis det virkelig står like dårlig til med voksenlitteraturen som med barne- og ungdomslitteraturen så bør det gjøres noe alvorlig med innkjøpsordningen. (Og innkjøpsordningen har jeg forsvart her)!

PS : Kunne kanskje ha tatt ta med boka Uhu av Carl Hiaasen også. Men i denne boka er far en miljøhelt: han havner i fengsel fordi han senker en casinobåt som forurenser havet og naturen og han får siden oppreisning. Så med nærmere ettertanke passer kanskje ikke boka helt inn i denne sammenhengen.

PS 2: Kultur- og kirkedepartementet pris for barne- og ungdomslitteratur er en rimelig lang tittel. Da det var borgerlig regjering het det Kultur og vitenskapsdepartementet. Må innrømme at jeg er mer bekvem med dette navnet. Men går det som man kan ha grunn til å frykte i tunge stunder blir vel hele prisen avskaffet!

PS 3: Og det samme vil vel da gjelde for Innkjøpsordninga! Glem hva jeg har sagt! Ikke KØDD med innkjøpsordninga!

PS 4 : Nei nå ble det så mye trist og leit at la oss avslutte bloggposten med å muntre oss opp med denne youtube-videoen. Jeg aner ikke om den er virusbefengt eller ikke men klassikeren ”Släpp fångarne loss det är vår” er nesten verdt risikoen!