Gutter. 1.

Uka etter av Stein Erik Lunde handler om uka etter mordet på John. F. Kennedy. Han ble skutt den 22 november 1963. Da var forfatteren... vent litt, la meg sjekke... akkurat på dagen 10 år gammel! (FOR et sammentreff!) Selv var jeg den gangen 10 år, 6 måneder og 9 dager - hvis jeg har regnet riktig. Det er vanskelig for dem som selv ikke opplevde det å forstå hvor stort sjokk denne begivenheten var for oss som levde da. Den gangen var Kennedy helten, han var snill mot negrene (som de fremdeles het den gangen) og på alle måter en fantastisk mann. (Dette var noen år før vi lærte å hate Amerika. )

Bokas hovedperson, Arne, blir også preget av denne historiske hendelsen. Forfatteren har latt ham være 2 og et halvt år eldre enn han selv var, altså 12 og et halvt. Antakelig fordi dette er en alder da mye skjer. Uka etter drapet er uka da Arne tar skrittet fra å være barn til tenåring.

Vaskeseddelen sier at boka er en roman for ”alle aldre” og så kan man jo spørre seg om denne vil fenge ungdommen av i dag eller om den vil appellere mest til oss presenile mimrere.

For her ER mye snadder for oss 60 – tallsnostalgikere;

• Den finske langrennsløperen Kalevi Hämäläinen
• Familien Flint på TV. (Og dette er før den tida TV var allemannseie, for eksempel må Arne dra til en kamerat for å se på TV, akkurat som undertegnede måtte)
• Arne og kameraten spiller kinasjakk ( et brettspill for de uvitende)
• Mor er husmor og baker formkake til lørdagskosen,
• man går på Folkeskole, og deretter Realskole eller Framhaldsskole for de mindre skoleflinke,
• Terje ”Hengeren” Hellerud spiller ishockey på Vålerenga (han har en liten gjesteopptreden i handlinga) og
• Ivar Formo er juniorløper. Det var
• The Beatles og det var
• Cliff, og foreldrene hørte på
• Ray Conniff,
• og Arne og kameraten blir invitert på ”dansemoro”.

Det er jo ellers ikke så mye action, bortsett fra at ****SPOILER*** Arne og kameraten blir tatt i butikktyveri for å ha stjålet ... buljongterninger (!). Men kanskje også dagens 12 – 13 - åringer vil kjenne seg igjen i Arnes følelser. Plutselig er han ikke lenger barn, og ting han før likte å gjøre er plutselig ikke så stas lenger. Jenter får en helt annen betydning og han begynner å se på sine foreldre på en ny måte. Kort sagt skjer det ganske mye med Arne i denne uka hvor han begynner å møte ”livets alvor” for å si det litt klisjéaktig.

Språket er enkelt men gjennomarbeidet. Det virker som hver setninger er skrevet med omhu. Dette er en fortelling hvor man finner mye mellom linjene. Kort sagt; en fin liten bok.

PS: Sorry, sorry: KAN ikke dy meg!

PS 2: Og her den morsomme introen til Familien Flint, denne gangen med reklame. Den burde ha et skjær av nostalgi selv for de mest innbitte anti røyk-fanatikere!