Diamantjakten av Ingeborg Dybvig er en bok i en serie om Clara som er 12 – 13 år gammel. Faren er fotograf og denne gangen skal hun bli med til Paris. Her skal han dekke en motevisning for en norsk moteskaper. En ønskedrøm for mange unge jenter skulle jeg tro. Og så forsvinner altså et dyrt diamantsmykke som skulle brukes til den obligatoriske brudekjolevisningen som avslutter enhver motevisning. Intrigen er enkel (selv jeg skjønte tegninga ganske raskt), det samme kan sies om språket og personsskildringene.
Alle bøkene i denne serien ( ser ut til å ha kommet ut 4 så langt) har handling fra storbyer rundt om i verden. (Til nå Venezia, Stockholm, Cambridge og altså i denne Paris). Og som i Bjørn Sortlands serie om Kunstdetektivene får leseren også litt kunnskaper om de enkelte byer. Disse bøkene får meg også til å tenke på Arne Svingens "Atlasserie". Om det er typisk norsk å lure inn litt geografikunnskaper hos de unge leserne er jeg neimen ikke så sikker på, men ikke noe gæernt i det.
Bakerst i boka er det listet på 10 ting å gjør i Paris, med litt relevans til handlinga i boka. En slik liste kan jo diskuteres i det vide og det breie, jeg ville kanskje ha foreslått noe annet, men slik er det jo alltid. Men jeg kan i hvert fall som forfatteren anbefale de herlige crêpene som blir solgt fra diverse uteboder.
Her produksjon av den omtalte crêpen, etter alle kunstens regler. Merk også flasken med Grand Marnier som er en av de lekkerbiskener som tilbys som tilbehør. (Men kanskje ikke for barn, skjønt jeg skulle tro at mesteparten av alkoholen fordamper.)
Og her blir Grand Marnieren fagmessig hellet over pannekak... unnskyld crêpen i rikelige mengder før den pakkes inn og overrekkes den forventningsfulle kunden.
Åndejegerne av Magne Hovden er Bok 1 i en ny ... ja du gjetter riktig... fantasyserie. Hovedpersonene er tre svært så forskjellige trettenåringer, både hva personlighet og bakgrunn angår, Eirik, kommer fra Valldal, Gunther, riksmannsønn fra Berlin, vant til å være omgitt av tjenere, Lizzy lever som gatebarn i New York. Eirik og Lizzy er foreldreløse og Gunthers foreldre er aldri tilstede. Ungdommene er plukket ut på grunn av ... ja du gjetter riktig igjen ... spesielle evner.
Oppgaven de er utvalgt til å gjøre er i korthet å bekjempe ånder. Det gis en grundig på grensa til omstendelig redegjørelse for de ulike åndetyper med hver enkelt ånds spesialiteter, styrker og svakheter i boka. Med andre ord er det nok en gang kampen mellom det gode og onde det handler om. Etter en del samarbeidsproblemer og pubertetsnykker ****SPOILER*** lykkes de i å knerte en. Og det skal de altså gjøre i noen bind til.
Bokas sterkeste side er personskildringa av de tre innbyrdes ganske ulike ungdommene, med den beintøffe og bråkjekke Lizzie i spissen. En del røff og uhøytidelig humor bidrar også til å dempe ned den irriterende pompøse og høyttravende stilen man ofte finner i fantasybøkene. Og kokken er jo en riktig festlig type!
Spennende? Tjaaaa...
Location er en slags bunkers i fjellet like utenfor Torshavn på Færøyene. Litt pussig sammentreff er det jo at det dramatiske høydepunktet er i Eiffeltårnet i begge disse bøkene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar