Gutter. 2.

I boka Noe usynlig av den irske forfatteren Siobhán Parkinson møter vi 11 år gamle Jake. Hans store drøm er å bli ”fiskemaler” av alle ting. Han møter Stella, en like spesiell jente, hennes hovedinteresse er å samle på ord.

I begynnelsen av boka får vi vite at noe forferdelig har skjedd.

”Ingen har noensinne klandret Jake for det som skjedde. Bortsett fra ham selv”.

Dette får vi vite mer om etter hvert, men kanskje jeg ikke burde røpe det her. Av andre ting som skjer i livet hans er at han får en lillesøster. Dette bidrar til at det faktum at faren ikke er hans biologiske far ( noe som aldri har vært noen hemmelighet) plutselig blir problematisk.

Mye av handlinga dreier seg om Jakes kvaler og dårlige samvittighet, og om hvordan han får hjelp til å komme seg videre. Jake er en riktig sjarmerende gutt slik vi barne- og ungdomsbibliotekarer liker å lese om, og forhåpentlig også målgruppa selv.

Boka er også en fin fortelling om vennskap mellom to svært spesielle personligheter. Stellas familie, med noen litt småpussige foreldre og en drøss småsøsken minner meg litt om en familie i en av Charles Dickens bøker, Store forventninger. Vi møter også en eldre dame som får betydning for ungene.

Boka har humor og er på alle måter en varm og trivelig bok. Den kan ikke ha vært helt enkel å oversette, boka har en del ordspill og det faktum at Jakes lillesøster heter Daisy som er det engelske ordet for blomsten Tusenfryd må også ha skapt noen utfordringer.

”Livet er ikke en dans på roser. Men roser er uansett roser. ”

Og da rant meg jo denne sangen i hu! Og joa, Lynn Anderson er jo selvskreven. Men vi slipper vel heller ikke unna K.D. Lang, gjør vi? Til slutt en litt artig variant. 

Dette ser ut til å være den første boka av denne produktive og prisbelønnende forfatteren på norsk. Hun er faktisk synshemmet, og har problemer med å lese en vanlig tekst. Og da er det jo ekstra hyggelig at denne boka kommer på lyd og punkt på NLB!