Bokas hovedperson, Arne, blir også preget av denne historiske hendelsen. Forfatteren har latt ham være 2 og et halvt år eldre enn han selv var, altså 12 og et halvt. Antakelig fordi dette er en alder da mye skjer. Uka etter drapet er uka da Arne tar skrittet fra å være barn til tenåring.
Vaskeseddelen sier at boka er en roman for ”alle aldre” og så kan man jo spørre seg om denne vil fenge ungdommen av i dag eller om den vil appellere mest til oss presenile mimrere.
For her ER mye snadder for oss 60 – tallsnostalgikere;
- Den finske langrennsløperen Kalevi Hämäläinen
- Familien Flint på TV. (Og dette er før den tida TV var allemannseie, for eksempel må Arne dra til en kamerat for å se på TV, akkurat som undertegnede måtte)
- Arne og kameraten spiller kinasjakk ( et brettspill for de uvitende)
- Mor er husmor og baker formkake til lørdagskosen,
- man går på Folkeskole, og deretter Realskole eller Framhaldsskole for de mindre skoleflinke,
- Terje ”Hengeren” Hellerud spiller ishockey på Vålerenga (han har en liten gjesteopptreden i handlinga) og
- Ivar Formo er juniorløper. Det var
- The Beatles og det var
- Cliff, og foreldrene hørte på
- Ray Conniff,
- og Arne og kameraten blir invitert på ”dansemoro”.
Språket er enkelt men gjennomarbeidet. Det virker som hver setninger er skrevet med omhu. Dette er en fortelling hvor man finner mye mellom linjene. Kort sagt; en fin liten bok.
PS: Sorry, sorry: KAN ikke dy meg!
PS 2: Og her den morsomme introen til Familien Flint, denne gangen med reklame. Den burde ha et skjær av nostalgi selv for de mest innbitte anti røyk-fanatikere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar