Do the right thing 2

Jokeren av Markus Zusak er denne forfatterens andre bok på norsk. (Den første er som kjent Boktyven, også den opprinnelig skrevet som ungdomsbok, men det norske forlaget bestemte at den skulle være en voksenbok. Og dette sier jo litt om hvor tøyelig begrep ”ungdomsbøker” er.) Mens Playground, som jeg nettopp har blogget om, har ungdom som adressat er Jokeren mer en crossover.

Begynnelsen er ustyrtelig morsom. Vi kommer midt oppi et bankran og Ed Kennedy, 19 år og taxisjåfør,  og kameratene hans, alle noen litt forsofne typer,  ligger på gulvet. En av dem er opptatt av at raneren skal bli ferdig i tide slik at de slipper parkeringsbot. Og det hagler noen virkelig artige replikker mellom gutta. Siden blir det mer alvor.

Ed bor i et nedslitt hus i et forslummet område, med en stinkende kaffedrikkende hund som samboer. Plutselig får han oppgaver fra en mystisk oppdragsgiver med noen heller brutale medhjelpere. Han mottar spillekort med adresser til utvalgte personer som trenger hjelp med større eller mindre problemer, og leseren møter mange hverdagskjebner. Ed ordner samvittighetsfullt opp, ofte med uortodokse metoder.

Boka handler om å gjøre noe for andre, og om ekte godhet. Rett og slett å vise omtanke og prøve å gjøre verden til et bedre sted, om ikke for alle på en gang så i hvert fall for noen. 

 ”Du vet, det sies at det finnes talløse helgener som ikke har noe med kirken å gjøre og nesten ikke vet noe om Gud. Det sies at gud er nær disse menneskene uten at de selv aner det”

”Du er et av disse menneskene, Ed. Det er en ære å kjenne deg. ” ( Fader O’Reilly s 194.)

Boka kan faktisk også minne litt om filmen Der Himmel über Berlin som jeg anbefaler alle å se og som finnes på en hver DVD-sjappe nær deg. For eksempel på Platekompaniet. (Som snarest burde døpes om til DVD-kompaniet.)

Tilbake til boka. Det er de små ting som gjelder, bare litt ekstra lysepærer i julebelysninga for eksempel, kan gjøre en forskjell. 

”Det er ikke rare greiene, men jeg antar at det stemmer, det de sier : Store ting er ofte små ting som blir lagt merke til.” s 272 

Boka sier også mye om vennskap og om kjærligheten så denne boka rommer mye. Vår venn blir konfrontert med mye trist og leit og ofte tragisk på grensa til det uutholdelige, men innimellom er boka ustyrtelig morsom! Dette er et overflødighetshorn av en bok som burde gi den mest gretne av oss tro på det gode i mennesket. Kan kanskje legge til at handlinga er fra Australia, og down under er jula ( antakelig som kjent) om sommeren. I dette intervjuet sier forfatteren at replikkene mellom Ed og kameratene er ”very Australian”, men ikke verre enn at norske ungdommer skulle kunne identifisere seg med dem. Dette burde være den ideelle julebok for alle lesevegrende unggutter. Utfordringen er muligens å få dem til å løfte blikket fra skjermen og sette seg ned med ei bok.

PS: Boka kan leses uavhengig av den store høytid .


PS 2: Apropos Der himmel über Berlin. Kanskje vi skulle unne oss en liten scene fra denne filmen.

Og når jeg nå først sitter her: hva med denne hvor den allsidige skuespilleren Peter Falk som derssverre døde i fjor medvirker!