I put a spell on you

Årets bok av Tor Fretheim heter Kjære Miss Nina Simone. Nær sagt som vanlig for denne forfatteren ganske triste greier. Men som alle veit, livet kan være ganske kjipt. Det er litt vanskelig å skrive om denne boka uten å røpe for mye. Men vi skjønner fort at det har skjedd noe fælt, og naboene legger ned blomster og lys i trappa.

Siden er det Simon som overtar fortellinga. Han sitter med en laptop på toget på vei til... hvor kommer fram helt i slutten av boka. Gutten er 18 år, oppkalt etter foreldrenes yndlingsartist, Nina Simone. Han liker ikke Nina Simone. Foreldrene spiller henne ofte på full guffe på soverommet. Hvorfor? Og det så høyt at naboene lurer på om de skal klage. Ellers er faren pen i tøyet, kultivert og har et godt omdømme. Og forholdet mellom far og sønn er varmt. Moren er vakker men gåtefull. Siden forsvinner hun og en ukjent mann tar kontakt med Simon.

Det er en trist virkelighet forfatteren utsetter den unge hovedpersonen (og de unge leserne) for. Enkelte sider i boka er knapt til å bære. Det er nesten så man lurer på om ungdommen trenger innblikk i alle sider ved voksenlivet. Det er trist, det er trist, men intenst og vakkert ... som en sang av Nina Simone. Skrevet slik Tor Fretheim kan.

Så får jeg kanskje tilgi at forfatteren lar hovedpersonen hate en av mine absolutte yndlingssangerinner. Hun levde et trist liv med ... eller nå holdt jeg på å røpe litt mye, for kanskje heller ikke derfor er Nina Simone helt tilfeldig valgt.

Menasså skjerpings, Cappelen Damm. Høyre side av vaskeseddelen er borte!

Til slutt litt musikk. En sang det refereres mye til er I put a spell on you. Ingen synger vel den sangen bedre enn Sina Simone, men Screamin Jay Hawkins er neimen ikke dårlig han heller.



Og Alan Price er jo heller ikke borte.