For de nestenyngste!

I dag to bøker for småtrinnet som hever seg godt over den trivielle midtpåtreetsmørja.

Først
Ella og de andre av den finske forfatteren Timo Parvela.
Ella går i 2. klasse og hva det betyr etter finske forhold er jeg litt usikker på, men jeg tipper hun er rundt 8 år. Boka inneholder mye situasjonskomikk og er en riktig trivelig bok. Det meste skjer på skolen og klasseforstanderen er da også en artig kar. Tålmodig og med humoristisk sans om noen ganger litt oppgitt. Boka kan minne litt om den eminente serien om Karl Gustavs skjebne og eventyr i barneskolen av Rose Lagercrantz men Parvelas bøker er kanskje vel så mye på ungas premisser. Av høydepunktene kan jeg jo trekke fram når klassen skal spille juleskuespill etter juleevangeliet. (Dette ER jo et takknemlig tema, også da!) Jeg kan bare gratulere mangschou forlag med å ha brakt Ella & co til den norske bokheimen!

Men kaka tar jo

Kaspar, Atom-Ragnar og gjeddekongen av Mikael Engström,
eller kanskje mer korrekt gjeddekaka, ha ha. For her dreier det seg mye om fisking og å fange den største fisken. Morfar deltar i en fiskekonkurranse med et håp om å vinne en båtmotor. Handlinga er nok fra litt tilbake i tid (muligens forfatterens egen barndom) og stedet er på et lite sted ved Siljan i Dalarna. Foreldrene ”reiste rundt i verden og arbeidet med å hjelpe fattige mennesker i fattige land” mens sønnen Kaspar, 7 år, bor hos morfar. Og der har han det i grunnen riktig så bra. For å livnære seg spikker morfaren trehester ( lurer litt på om det kan stå dalahester i originalen) som han selger til den grådige butikkmannen Atom-Ragnar som selger dem videre til turistene.

Her et bilde av en riktig dalahäst. En pryd på peisehylla i ethvert velmøblert hjem!

Atom-Ragnar betaler så lite for dem at morfar er konstant forgjeldet. Ellers treffer vi et herlig persongalleri, mest bestående av gubber, noen riktig trivelige og noen altså mindre trivelige.

Dette er også en moralsk bok minsann, om å være sannferdig og om at det gjelder å komme i ”den rette køen på dommens dag”. Dessuten får de ”dumme” sin straff til slutt, så man kan trygt si at boka ender riktig så bra.

Boka handler også om hva som er livets egentlige mening;

”å dorge på en søndag som denne, det var litt av meningen med livet, og det å spikke hester var også litt av meningen med livet, pluss snus, og pils. Mer mening med livet enn som så, var det nok ikke. Alt annet ble det masse floker ut av, slik at man ikke fikk øye på de små gledene i livet.” s 67. (Norsk oversettelse: Henning Hagerup og Elin Brodin)

Tidligere har det kommet ut to ungdomsbøker av denne forfatteren på norsk, mens dette er den første barneboka. Og til de som lurer på om han behersker denne sjangeren også kan jeg altså forsikre om at det gjør han. Boka er dessuten morsom, jeg lo høyt og hjertelig flere ganger. Uansett målgruppe; dette er litteratur av ypperste klasse!

Det slår meg at det finnes en god del barne- og ungdomsbøker om fisking. Jeg har jo nettopp blogget litt om en annen bok; Den gongen eg var ein elvefiskar. Og – begge de to andre bøkene av Engström som oversatt til norsk handler det også en del om fiske. Jeg kunne sikkert ha ramsa opp haugevis med bøker om fiskegleder, men jeg tror vi heller avslutter med en vals, När en storfiskara talar om hur mycket fiskar han får etc etc.

PS: ellers kan jeg etter å ha lest denne boka opplyse om at det finnes både sommergjedder og vintergjedder og at vintergjedda er den mest foretrukne. Men sommergjedda går også an, i hvert fall hvis den fylles med ansjos.

Og her et bilde av ei gjedde, så skjønner dere hva slags dyr vi snakker om! Dog litt usikkert om dette er en sommergjedde eller vintergjedde. Vinnergjedda i boka var en sommergjedde på 13 og en halv kilo og den var ca 20 år gammel.

PS 2: Apropos bøker om gleden ved de små ting; Morgendagens trollmann av Patricia MacLachlan (Gyldendal 1989) skriver også om dette på en fremragende måte. Blant annet gleden av å svinge seg utover elva med et tau.

PS 3: En litt pussig ting; når dere klikker på linken til Kaspar, Atom-Ragnar og gjeddekongen vil dere se at jeg har kommentert den på facebook. Og dermed ga jeg jo forlaget litt gratis reklame, uten at jeg kan garantere noen større salgstall på grunn av det. (Jammen bra at jeg hadde sydvesten på, jeg ser jo ut som en riktig sjøulk på dette profilbildet. I hvert fall helt til jeg skifter).

PS 4: jeg ser at også Gyldendal har den samme facebookfunksjonen som Cappelen Damm. Ha ha, en dag man er på DET humøret kan man jo finne på masse faenskap!