En togreise utenom det vanlige

LIVET en kort reise gjennom fire millarder år av Dag O. Hessen handler i korthet ut på at Eirik, 16 år, reiser med tog fra Bodø til Oslo S, han sovner og da han våkner igjen sitter det en eldre mann i kupéen som alle andre (altså leserne ) enn han selv skjønner er Darwin, som i likhet med Louis Braille feirer sitt 200-årsjubileum i år. Gjennom togvinduet - og med hjelp av sikkerhetsdrakter ute i terrenget - kan de oppleve hele jordas utvikling fra the Big Bang. Og det er ikke før vi kommer til Groruddalen vi møter menneskelig liv. I hvert fall for oss som har opplevd en uendelighet av togreiser gjennom Norges land er det ikke vanskelig å forestille seg hvor lang tid utviklinga har tatt.

Dette er en sjanger jeg har vært inne på før (det var da voldsomt så bastant jeg uttalte meg den gangen); forfatteren vil formidle et tungt (?) fagstoff i en narrativ form. I motsetning til for eksempel den hissige Talldjevelen i Enzensbergers bok med samme tittel er Darwin den tålmodige lærermesteren, selv om han er litt oppgitt over sitt reisefølges noe hullete kunnskaper om utviklingslæra.

Eirik, som sliter litt med dette faget, ("Ikke et vondt ord om bakterier, men så spennende er de virkelig ikke") representerer altså leseren, han stiller spørsmål på vegne av oss, og kanskje dialogformen kan fungere som en metode for å lette på det litt abstrakte faktastoffet, mens noen "brightinger" vil muligens irritere seg og bare synes at det er forstyrrende. Dette skulle jeg virkelig ønske at noen ville forske på en gang.

Forfatteren bruker Eiriks tanker og observasjoner (blant annet av Darwins entusiasme) for å prøve å overbevise for oss kanskje ikke fullt så naturvitenskapelig interesserte lesere at utviklingslæra virkelig ER svære greier

"--- men jeg rakk å se at det var en spiss liten fisk på noen få centimeter. Charles syntes å være helt i ekstase. Det var fascinerende å se den gamle mannen danse i en slags krigsdans på bunnen i den klumsete romdrakten" s 37

Og ved møte med urfuglen (etter å ha passert Hamar) utbryter Darwin:

"At jeg gamle mann skulle oppleve dette. Det beste bevis på at jeg har rett". Charles tok seg fort til øynene, og jeg kunne sverge på at jeg så en tåre. S 90

Etter at togturen er over går Eirik opp til muntlig eksamen for læreren Goggen, denne et eksempel på en autoritær og lite forståelsesfull lærer, og Eirik kan nå på vegne av seg selv og leseren få en oppreisning. Jeg regner også med at noe av hensikten her er å få formidlet de oppdagelser som er gjort i tida etter Darwins død.

Jeg konstaterer at Deichman har satt boka på faghylla, og det er jeg helt enig i, siden fagstoffet er det dominerende. Deweyummeret er 576.8 som ganske riktig står for utviklingslæra. Foreløpig er det ingen venteliste på nevnte bok og om denne boka vil bidra til at utviklingslæra vil bli noen hit er vel kanskje ikke så sikkert men for sånne treiginger som i all ubeskjedenhet meg er den helt OK som oppfriskning. (Oppfriskning haha, dette faget har jeg virkelig aldri vært særlig sterk i!)

Det KAN kanskje være naturlig å sammenlikne denne Darwin-boka med Sofies verden. Også i denne hyperovereksponerte boka er det en dialog mellom en ungdom og en voksen mann, Alberto. Jeg har alltid lurt på årsaken til denne bokas enorme internasjonale suksess. KAN det være fordi enkelte nasjoner har andre holdninger til barn og barnelitteratur enn vi har i Norden, nemlig at bøkene også skal ha en pedagogisk nytteverdi. Eller er det rett og slett fordi filosofi har bedre kår i utlandet? (Jo da, boka hadde en formidabel suksess i Norge også! Nettopp fordi vi var sultefora på filosofi kanskje? HAR denne boka bidratt til at vi er blitt mer filosofiske? Ha ha, det tviler jeg nå på. Og ett siste spørsmål : av alle de stakkars barn, barnebarn, nevøer og nieser og alle andre som er blitt påprakka denne boka gjennom tidene, eller som selv frivillig har utsatt seg for den : hvor mange har egentlig kommet seg igjennom den? )

Ellers kan vi være ganske tilfredse med at det i år er kommer to norske barne- og ungdomsbøker om hver av de to berømte 200-årsjubilantene. Og dermed kan jeg jo benytte anledningen til nok en gang å minne om Lise Männikkös bok om Louis Braille. Louis Brailles liv, akkurat som Darwins, var en utrettelig kamp for noe han trodde på, begge møtte en del motstand før anerkjennelse og begge sleit med sykdom på sine seinere dager. Neste nærliggende spørsmål er om de noen gang møtte hverandre. Neppe.

Et nødvendig PS til slutt : I tilfelle NOEN skulle tro noe annet : Ja jeg HAR lest Sofies verden. Jeg HAR gjort min yrkesrelaterte borgerplikt. Om jeg skumma litt innimellom? TILLOT jeg meg å hoppe bukk over noe av filosofistoffet? Gjett tre ganger.