Og så er sesongens første Worldcuphopprenn avviklet

og allerede nå kan man se noen interessante tendenser!

Alle har vel fått med seg hvem som vant dette første individuelle wordcuprennet for herrer. Vi gratulerer Bjørn Einar Romøren etter en heller laber sesong i fjor.

Så ønsker vi velkommen til den tyske nykommeren Pascal Boodmer, bare 18 år gammel, som til nå ikke har mer enn en fjerdeplass i junior-VM å skryte av, men som i dette første rennet sensasjonelt kapret andreplassen. Dette gir håp for framtida til tysk hoppsport som i de siste åra har befunnet seg i en hoppmessig bølgedal. Og det er akkurat slik det er i hoppsporten, noen ganger går det opp andre ganger ned. Ikke helt ulikt livet ellers. Også i litteraturen kan man se det samme. Ta en hvilken som helst forfatter , ingen kan skrive like gode bøker hver gang.

Vi ønsker også velkommen til Janne Ahonen som i år prøver seg på et comeback. En heller beskjeden plassering i går men bare vent!

Så over til japansk hoppsport som hadde sin storhetstid for noen år siden nå. Men nå ser det sannelig ut som at det gryr i Japansk hoppsport igjen og jeg tror at vi skal følge spesielt godt med den unge Shohei Tochimoto som i går tok en 6 plass! Ikke dårlig for en nykommer på knapt 20 år. Vi merker oss 10 plassen til veteranen Noriaki Kasai, som nå har nådd den respektable alder av 37 år!

Våre svenske venner glimrer dessverre fremdeles med sitt fravær, så her er det bare å håpe på bedre tider. I svensk hoppsport har det ikke skjedd mye siden Boklövs dager. Og da stadig flere kopierte stilen hans falt jo også han igjennom. HVA som skulle være til hinder for at svenskene skal prestere i bakken kan det sikkert være flere meninger om men en idé er kanskje å ha litt mindre fokus på ishockey.

Østerrikerne dominerte ikke i den grad som de pleier i går, men ser til min store tilfredshet at Andreas Koefler, som er den klart peneste av alle hopperne, er tilbake, og fikk en respektabel 7. plass.

Så til sist fransk hoppsports store håp, Emmanuel Chedal som denne gangen fikk en 18 plass. (FIS, dere kan godt skifte profilbilde, dette var fjorårets!) På FIS-sida ser vi også at det er STORE forskjeller mellom hopperens plassering i prøveomgangene og i konkurranse. I dette første rennet ble det en 7. plass i prøveomgangen mens han altså gikk ned hele 11 plasser i konkurransen. Man KAN selvfølgelig skylde på mangel på oppdrift men det ser heller ut som at dette dessverre er en tendens for denne hopperen. Kanskje litt psykologhjelp kan gjøre susen. I Worldcup i forrige sesong ble Emmanuel Chedal nr 17 sammenlagt. På ingen måte dårlig, men dette er en mann som skulle ha mer å gå på!

Hvis det skulle skje noe vesentlig innen internasjonal hoppsport i tida framover kommer jeg muligens tilbake til det. Vi kan inntil videre nøye oss med å se på de siste bilder av vår egen nasjonalbakke tatt i dag. Ser ut som at det er nok å gjøre!