En julefortelling med okkulte innslag

Siden det er Ole-Mikal Nilsen som er ute med ny bok er det vel ikke til å unngå at det er en del ”mer mellom himmel og jord” – snakk i denne boka også. Men i motsetning til den forrige boka jeg leste (blogget om før) er det mer humor i denne. (Eller ”mer” var vel ikke helt korrekt siden den forriga boka fullstendig manglet humor.) Dette er rett og slett en gørrtrivelig spenningsbok med mye varme. Og med et budskap om kjærlighet, forsoning og vennskap.

Handlinga går i korthet ut på at Jonas, 12 år, besøker bestefaren hver dag fram til jul, hvor de sammen åpner gavene i en gavekalender laget av Jonas mor, med små ting fra bestefarens fortid. Planen er å få den gretne gamle enkemannen til å mykne. Vil han komme til Jonas og foreldrene DENNE jula, da? (Barnebokkritikk.no : dette er faktisk IKKE noen kalenderbok siden handlinga starter den 12 desember. Det er også litt søkt å sammenlikne med Jostein Gaarders Julemysteriet, forøvrig en overvurdert bok av en overvurdert forfatter. Den eneste gode boka han har skrevet er Kabalmysteriet.)

Og så er det altså mysteriet i det fraflytta nabohuset, hvor det har skjedd en del fæle ting. Spøker det eller ikke? Og innimellom blir det faktisk litt nifst.

Jonas mor tror på det okkulte men kan le av seg selv. Dessuten er faren et atskillig mer jordnært ”korrektiv”. Dette gjør at det overnaturlige blir mer utholdelig også for denne leseren. Forholdene i den lille familien er skildret med humor og varme. Det ER førjul og de har sine små tradisjoner men ikke verre enn at det skulle være til å holde ut for de fleste, også dem som ikke er så veldig gira på jula. Det jeg likte var rett og slett de litt enkle hverdagslige, upretensiøse og usakrale førjulsforberedelsene og - skikkene i en trivelig familie som er lett å like.

” Nei, det lignet ikke mye på de perfekte juletrærne i julefortellingene i Donald. Men det lot han selvsagt være å si. Faren var fortsatt rød i toppen der han satt taust bøyd over avisen. Moren hadde heller ikke vært helt blid da hun forsvant inn på kontoret. Treet hadde jo sveipet med seg en gammel pyntetallerken da faren skulle presse det ned i foten. Kranglet om hvor lysene skulle festes hadde de også gjort. Slik de alltid gjorde. Det var en del av juletradisjonen, som faren pleide å si når de lo av det hele under julemiddagen. Som de alltid gjorde. 174”

He he- sikkert noen og en hver som kjenner seg igjen her. Og apropos ”the same prosedure as every year”. Her er en morsom legoversjon av den evinnelige serien som er blitt vist på NRK siden 1980 og som fremdeles blir sett av forbausende mange nordmenn.

Et annet tema i boka er fraflytting. Location er ei øy i Troms og da rann jo den gamle sangen om Karlsøy i Troms meg i hu! Den fant jeg dessverre ikke på YouTube men derimot fant jeg en versjon (en ganske sprek framføring får man si!) av Kor e Hammaren Edvard, du treng han vel no, no når døra skal spikrast igjen. En kjent og kjær allsang framført på enhver viseklubb i en mer og mer fjern fortid!

Om denne boka kan leses andre tider på året enn jula? Egentlig er det vel ikke DIREKTE en julebok, men siden handliga er fra førjulstida er det vel ikke akkurat en bok man leser på sommeren for å si det slik. Og – hallo alle barne- og ungdomsbibliotekarer som på denne tida blir plaget av alle kollegaer som maser om bokanbefalinger til nevøer eller andre unge slektninger; her har dere faktisk boka!

PS: til og med en aldri så liten engel var med i handlinga uten at jeg lot meg irritere. Er jeg syk eller begynner jeg bare å bli dement?

PS 2: Det står på YouTube-videoen at det er Jahn Arill Skogholt som har skrevet den men det e no han Jack Berntsen som har laga tæksten!