Elis lesebabbel 3 år i dag!

Og jeg kan vel ikke si annet enn at jeg fremdeles holder stø kurs både hva tema og ikke minst layout og fargevalg angår.

HVA HAR JEG OPPNÅDD
Ære? Berømmelse? Penger? Nei, men jeg har jo skjønt at jeg har noen lesere. Og – jeg har blitt kjent med mange trivelige folk gjennom bloggen. Derav noen også i den virkelige verden. Jeg regner med at noen lesere kommer og noen går og slik er det jo også ellers i livet.

HVORFOR DRIVER JEG MED DETTE
Det har jeg spurt meg selv om gang på gang. I starten var jeg flau over å forsyne meg av cyberspacen og var litt skeptiske til å være med på å lage støy på google. Jeg vurderte til og med å legge inn stavefeil for å spare folk for bomturer. Jeg tror at det som driver meg er gleden av å skrive. Og å meddele meg til andre. Og noen ganger blir jeg jo bare så engasjert eller opprørt at jeg MÅ gripe til tastaturet!

• Har jeg lært noe av å blogge?

Ja det tror jeg.

• Tar ikke blogginga uforholdsvis mye tid?

Jo det gjør den

• Er bloggen min uunnværlig for menneskeheten?

Nei, på ingen måte.

Grunnen til at jeg skriver mest om barne- og ungdomslitteratur er at det er det eneste jeg har greie på. Noen ganger blir jeg også frista til å skrive om ting jeg IKKE har greie på. For eksempel hoppsport. Og noen ganger bare tull, tøys og fanteri. Det er akkurat som jeg ikke KAN la være!

NOEN PROBLEMER MED Å IKKE VÆRE ANONYM
Muligens fordi jeg tilhører en generasjon som tonte flagg og viste ansikt ved enhver anledning er jeg så åpen som det går an å bli. Alle veit hvem jeg er, hvor jeg jobber, hvor gammel jeg er, og hvordan jeg ser ut. (Akkurat som noen hadde gått glipp av noe, ha ha!) Det eneste som mangler er vekt, lengde og blodtype. (Mener at det muligens er A). Dessuten er jeg ikke så veldig opptatt av å blande inn familien.

Det kan være et problem at jeg kjenner ganske mange i barne- og ungdomsbokmiljøet, både forfattere, redaktører og andre, men prøver å la være å tenke på det. Som barne- og ungdomsbibliotekar på NLB er jeg en offentlig person, men viser en annen side av meg på bloggen. Derfor synes jeg at det kanskje er ”greit å presisere at det er den private Eli Frisvold du møter på denne bloggen og ikke den offisielle”. Ellers så tror jeg at jeg oppfører jeg ganske ”hyfsat” som svenskene sier. Prøver i hvert fall etter beste evne.

OG HVOR LENGE JEG GIDDER Å HOLDE PÅ
er jo ikke så lett å si. Men foreløpig har jeg i hvert fall ikke tenkt å gi meg. Men når jeg går av med pensjon blir det nok slutt på å lese barnebøker, hvis jeg da har såpass mye vett og forstand igjen at jeg klarer å lese noe annet ha ha. Heldigvis har noen i familien passordet mitt og kan gripe inn hvis jeg skulle bli virkelig rørete.

TIL SLUTT NOEN TALL
Samlede antall bloggposter de siste 3 åra er nå 762 med denne. Og antall etiketter har nådd den nette sum av 973, noe jeg må innrømme at jeg er litt kry av. (Og denne gangen har jeg fulgt det vennlige rådet å bruke excell i opptellinga!) Ikke for å skryte, men jeg tviler på at det finnes mange blogger som har flere. Hvis bloggen med flest etiketter noen gang skal kåres regner jeg med å ligge bra an! Hvis man derimot skal kåre høyeste gjennomsnitt antall bruk av hver etikett vil det derimot se verre ut. Kanskje jeg skulle døpe om bloggen til Elis etikettebabbel? (Ha ha morsom stavefeil, håper dere fikk med dere den!) (Enda en parentes : muligens burde jeg sjekke symptomene for Aspergers syndrom?)

OG HELT TIL SLUTT
kan det være på sin plass å takke alle som har giddet å lese denne bloggen og som attpå til har slengt inn en kommentar eller flere. Alle , bortsett fra noen dustekommentarer som kan ha sneket seg inn når Dassbladet, unnskyld Dagbladet, har linket meg til websida si, har forhøyet dagen min. Og noen kommentarer har hevet bloggposten atskillige hakk! Og da er det bare å gjøre Åges (ha ha bare kødda) ord til mine : Takk te dokk!

PS:
Og så må jeg ile til med et PS igjen : nei; jeg mener på ingen måte å sammenlikne meg med Åge, verken den ene eller den andre med to A-er!

PS 2: Desseverre finnes det lite fra Prudencetida på Youtube! SKULLE jeg ta fram noe av Aage Samuelsen fra YouTube??? Eller ER det en grense selv på denne bloggen? Kan jammen begynne å lure!